Første Steg nr. 4-2014

EECERA 2014 Det europeiske forskningsnettverket EECERA avholdt sin 24. årlige kon- feranse om Early Childhood Educa- tion and Care på Kreta i høst. Tema for konferansen var «US, THEM & ME» – en tittel rettet mot universelle, målorienterte og individorienterte utdanningsprogrammer. Flere av hovedinnleggene hadde et spesielt blikk på privatisering – det er en global trend at kommersielle mar- kedskrefter ser på barnehagen somen lukrativ sektor. Boka er i høyeste grad relevant for alle sompå en eller annenmåte er beskjefti- getmed pedagogikk entenman er barne- hagelærer, utdanningsbyråkrat eller forsker. Men samtidig er boka såpass krevende at det vil være en fordel om man har grunnkunnskaper innenfor vitenskapsteori og epistemologi. Det gjør nok boka mest egnet for de som allerede har en masterutdanning eller tilsvarende forkunnskaper.Men dersom man er interessert i pedagogiske grunn- lagsproblemer, er det egentlig ingen grunn til å la være å prøve seg. For på en måte kan boka ses på som en slagsmoderne innføring i pedagogisk epistemologi og vitenskapsteori. Dette dveler ved. Schutz blir viktig for forståelsen av hverdagslivet og livs- verdenen, mensHabermas blir viktig for forståelsen av kommunikasjon og etikk. Steinsholts gjennomgang av Habermas blir spesielt interessant fordi han bruker store deler av Habermas’ forfatterskap og kontekstualiserer dette til pedago- gikken. Dette gjør egentlig boka viktig i seg selv. HØYSTRELEVANT, MENKREVENDE

fordi Steinsholt er innomflere klassiske problemstillinger og teoretikere som nettopp er viktige for pedagogikken. For- delenmed Nysgjerrighetens pedagogikk er atman slipper dekontekstualiserte og allmenne innføringer i vitenskapsteori somer ganske vanlige innenfor lærebok- genren. Isteden fårmanSteinsholts egen fortelling og egne problematiseringer som både har et bestemt siktemål og er svært relevant for pedagogikken. NAVNE- OGSTIKKORDREGISTER For egen del må jeg si at det rett og slett blir vanskelig å lese pedagogikk eller tenke en pedagogisk tanke uten at Nys- gjerrighetens pedagogikk vil ligge og lure i bakgrunnen. Med andre ord ser jeg for meg at jeg kommer til å bruke bokamye i fremtiden og at det vil være nødvendig å studere boka nøyere og lese enkelte passasjer på nytt igjen. Jeg tror ikke jeg blir alene om det. Nettopp derfor bør boka få forfatter- navn i referansene, et navneregister og et skikkelig stikkordsregister når den kommer ut i ny utgave. Det fortjener en så viktig, relevant og omfattende bok.

tet omhva somer bokens tema. Skal jeg likevel forsøke, vil jeg i første omgang si at boka setter et stort spørsmålstegn ved pedagogikkens kunnskapsgrunnlag (epistemologi). Kunnskapsgrunnlaget finner ikke Steinsholt i vitenskapen, men snarere i dagliglivets kommunika- sjon og språk. Dermed blir det hverdags- livet somdanner grunnlaget for vår felles (intersubjektive) forståelse. Det er altså den rasjonaliteten vi ut- vikler gjennomvår felles livsverden som danner grunnlaget for vår pedagogiske og vitenskapelige kunnskapsproduksjon og ikke omvendt. Steinsholt uttrykker der- med sterk tvil til (den objektive) rasjo- naliteten i vitenskapen og ikke minst til den vitenskapelige metode. Det hele ender med at Steinsholt rekonstruerer den tyske filosofen Jürgen Habermas’ prosedurale diskursetikk ved å koble den til hermeneutikken. Habermas’ prosedyrer for utvikling av felles delte etiske forpliktelser blir ikke lenger et ideal vimå strekke oss etter for å handle rasjonelt, isteden uttrykker Habermas’ rasjonelle prosedyrer i idealisert form, prosedyrer som allerede finnes i vår språklige hverdagspraksis som dermed gir opphav til forpliktelser (maksimer) som vi allerede intuitivt slutter oss til. Personlig trenger jeg enda litt mer tid på å fordøye dette, men jeg kan ikke forstå annet enn at det må være såpass mye krutt i denne rekonstruksjonen av Habermas at den må være interessant utenfor både pedagogikkens og Norges grenser. En annen måte å nærme seg bokas tematikk på er å se på hva Steinsholt bruker av teoretiske ressurser på sin vei. Steinsholt er innom et helt arsenal av teoretikere somhar det til felles at de er viktige for den moderne samfunns- vitenskapens selvforståelse. Likevel er det den østerriksk-amerikanske juristen og sosialfilosofen Alfred Schutz (1899– 1959) og Habermas som Steinsholt

EECERA er en ideell organisasjon og et uavhengig forskningsfellesskap sompubliserer EuropeanEarlyChild- hood Education Research Journal (EECERJ). Utdanningsforbundet del- tok sammen med barnehageforskere fra hele verden, og norske forskere var godt representertmed ulike prosjekter. Konferansen i 2015 blir arrangert i Barcelona i Spania. Lenke til EECERA: http://www.eecera.org/ Einar Juell

første steg nr 4 | 2014 | 73