Første Steg nr. 4 -2016

for at det skal kunne bli meir rettferd og færre krenkingar i barnehagen, seier ho. Grindheimslår fast at vimå sjå barns sinne som ein måte å kommunisere på, og ikkje «berre» som kjensleutbrot. –Når barn blir sinte, seier dei ofte fra omnoko somer viktig for dei. Det kan gi personalet kunnskap som kan brukast positivt i barnehagen, seier Grindheim. KANBRUKASTPEDAGOGISK Personalet kan bruke barns sinne i det pedagogiske arbeidet, seier Grindheim. – Om sinne blir sett som ein del av kommunikasjonen, kan sinne gi infor- masjon om at her skjer noko som er viktig for barna. Sinne kan vise invol- verte og engasjerte barn. Forskaren påpeikar at barn har rett til å medverke i barnehagen. – Men kva som er viktig og engasje- rande for ein barneborgar, kan vere noko anna enn for ein vaksenborgar. Tar vi barns rett til medverknad på alvor, treng vi informasjon omkva somdet er viktig å

dei ikkje leikar med sinte barn, eller at dei går vekk når dei sjølve er sinte, er leiken så viktig at barna heller finn ei løysing på konflikten enn å gå ut av han. – Sjølve leiken gir ei ramme for å bli i leiken og finne ut av saka, sjølv ombåde ein sjølv eller andre blir sinte. Erfaringar med å løyse konfliktar ser eg somviktige både i eit her-og-no-perspektiv og i eit framtidsperspektiv, seier ho. ÅREGULEREKJENSLER Lene Chatrin Hansen er einig med Grindheim. –Vi vaksne er likbarnapådet punktet. Når vi kjenner oss urettvist behandla, kan vi reageremed sinne og frustrasjon. Det er heilt normalt, seier Hansen, som er assisterande styrar, fagbokforfattar, bloggar og føredragshaldar. –Når det same skjermed barn, treng dei kloke rettleiarar til å hjelpe seg til å regulere kjenslene sine, og det er vår jobb sombarnehagelærarar å hjelpe dei med det, seier Hansen.

medverke i, frå barns perspektiv. Åfinne ut kva som triggar det sinte barnet kan vise negative ordningar og sosialemøn- ster som fremmar urett i barnehagen. Det er sentral kunnskap for at personalet skal kunne skape vilkår for rettferdige og likeverdige fellesskap av ulike men- neske, seier ho. TRENING I KONFLIKTLØYSING Grindheim seier at sjølv om barn seier Liv Torunn Grindheim er førsteamanuensis og barnehageforskar ved Høgskulen i Bergen Foto: Dag Ove Vareberg

Nå er det over 2400 som liker Første steg på Facebook.

Videreutdanning: Pedagogisk veiledning

Ønsker du formell kompetanse som praksislærer i barnehage, eller som veileder for nyutdannede i barnehage?

Vi tilbyr to videreutdanninger i pedagogisk veiledning: – Pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, emne 1 (15 studiepoeng). Du velger fokusområde veiledning av nyutdannede eller veiledning av studenter i praksis. Mer om utdanningen: hioa.no/ped-veil-1 – Pedagogisk veiledning for praksislærere i barnehagelærerutdanning (15 studiepoeng). Mer om utdanningen: hioa.no/ped-veil-bhg Studiene er samlingsbaserte og går over to semestre. Begge studier gir formell kompetanse i veiledning, som gjør deg kvalifisert for å være praksislærer. Det er også mulig å bygge på med emne 2 i pedagogisk veiledning. Søknadsfrist: 1. mars 2017

Her får du nyheter, forskning og debatter innen barnehagefeltet, mens du venter på neste utgave av tidsskriftet.

Bli med og følg oss du også!

Foto: Fotolia

første steg nr 4 | 2016 | 27