Første Steg nr. 4 -2016

loppemarkedsjakt, redesigne og sy om klær til seg selv. Birgitte liker ikke å bli plassert i en ramme, en boks på hvem hun skal være. Imastergraden brøt hun alle akademiske regler, somat den skal væremaks 40 sider, og ikke 82. Veileder Kjetil Steinsholt mente det ble enten A eller stryk. Det ble A. Hun hadde brukt faget og faglitteraturen, så de hadde ikke noe å ta henne på. Drømmen er en doktorgrad, men først vil hun jobbe i barnehage noen år. Lykken er å være sammen med mennesker som tenker annerledes. Venner som har glass med ulik farge og fasong på bordet. Rause mennesker og folk som lar seg begeistre. Og som ikke truer hennes opplevelse av at det er greit å være seg selv; at det er trygt å være Birgitte. Hun har det ikke bra når hun tuller seg inn i tanker omdårlig samvittighet, somat hun ikke har gjort nok for de rundt seg på jobb eller privat. Hvordan det er å få tryggheten revet bort erfarte hun da hun dro for å jobbe som frivillig på et barnehjem i regi av organisasjonen Streetlight på Filipinene for tre år siden. FLYKTETFRATYFON Da tyfonen rammet byenTaclobanmåtte Birgitte og venninnen søkte tilflukt med de svakeste barna på barnehjemmet. Det var mens folk drepte hverandre utenfor døra, eller tråkket hverandre i hjel i kampen om rent vann at Birgitte oppleve ekstremversjonen av pedagogikk. – Leken ble redningen. Midt oppe i det livstruende – i kri- sen- hadde jeg enmisjon. Jeg var barnehagelærer. Vi sletmed å sove og var livredde, men i leken flyktet vi og barna inn i en magisk jungel og lette etter ildfluer og fant på eventyr, minnes Birgitte. Hun og venninnen ble hentet ut med helikopter etter fem dager, takket være nitid arbeid døgnet rundt fra Streetlight Norge. Husene i byen hun hadde besøkt var visket bort. Hjemme i Norge ble det pressekonferanse og intervju i Lindmo på NRK. Psykologer hun har snakket med i ettertid sier at de som får en oppgave under en krise klarer seg bedre enn andre etterpå. Erfaringen har også lært henne å lettere hanskes med det å være et følelsesmenneske. ET LEKELØFT Den engasjerte 27-åringen mener flere barnehagelærere bør sette ord på hva de gjør. Hun har forberedt seg godt, ser ned på notatblokka og tar ny sats: – Barnehageopprøret er et lekeløft, men kampen er ikke ferdig ennå. Vi kan ikke bare si at Torbjørn Røe Isaksen ikke skjønner noen ting, og ikke vet hva han snakker om. Vimå sette ord på leken, faget vårt og vårt faglige skjønn for å bli hørt og få gjennomslag. Vi kan ikke være en sutregjeng. Leken barna mener er lek er truet både fra politikere og innad i barnehagen. Ved å få tydelige læringsmål som språknorm, vil det styre blikket til barnehagelæreren til å ha fokus på det i større grad enn leken, mener Birgitte.

Birgitte elsker å pusle med 2000 brikker, spille squach med søsteren, lese filosofi og leke med barna Ada (f.v.), Eirik, Mari, Saga, Liam og Inez.

ØYNEFORLEK Selv omhunmener det er viktig å diskutere de politiske ram- mene til barnehagen, er hun selvmer opptatt av at barnehage- lærerne bør ha fokus på fag i stedet for vikarbudsjett. –Vi velger å bli barnehagelærer, og vi har et etisk ansvar for å ha idealer og tanker om hva som er god barnefaglig praksis. Vi kan alltid si at barna får dårlige vilkår for lek når mange ansatte er syke, men jeg vil fremme en annen diskusjon, der vi bruker faget for å argumentere. Så godt argumenterer Birgitte at hun nylig er blitt tillits- valgt i Utdanningsforbundet, og med en far i sentralstyret er engasjementet i familien stort. Birgitte sier hun harmye å lære ennå. Hun har et stort ønske omå hjelpe ansatte til å få øye på leken, når de ikke gjør det selv. – Sier en ansatt at det er bråkete spør jeg. Hva slags lyd er det? Er det støy? Er det bråk? Nei, kanskje er det bare barn som leker?

første steg nr 4 | 2016 | 39