Første Steg nr. 4 -2016

FAG OG FORSKNING

Når kvalitet skal styres Barnehageansatte fabrikkerer tall, ord og forklaringer for å tilfredsstille kravene i de lovpålagte kvalitetsrapportene, viser dansk doktorgrad.

tale-, tanke- og handlemåter som før var utenkelige eller i hvert fall var mot sunn fornuft, plutselig blir naturlige og en selvfølge. STANDARDBARN Arbeidet med å dokumentere effekter og resultater blir nyemålestokker og en egen orden som pedagogene og lederne må følge, fordi kvalitetsdokumentasjon er i et maktforhold. Det betyr at barne- hagepedagogikken blir teknisk og instru- mentell, og blir et hig etter å dokumen- tere effekter og resultater gjennom å overvåke og kartlegge det enkelte barn og barnegruppens progresjon, samtidig somdet utvikles et digitalt kartleggings- verktøy. Dermed standardiseres, sen- traliseres og spesifiseres arbeidet med de pedagogiske læreplanene, samtidig som barn blir vurder ut fra et spesifi- sert « standardbarn ».Men avhandlingen viser også hvordan det å ha kunnskap om og styre kvalitet er en praksis som er veldig ustabil, porøs og er basert på betydelige paradokser og kompromiss. Artikkelen er basert på hennes doktoravhand- ling Da «kvaliteten» kom til småbørnsinsti- tutionerne. Beretninger om hvordan det går til, når kvalitet på det småbørnspædagogiske område skal vides og styres.

barnehager i en stor dansk kommune. Den problematiserer kvalitetsrapporte- ring somen historisk spesifikk styrings- teknologi; en måte å styre kommuner og barnehager på som får betydning for hvordan det ermulig, fornuftig og rime- lig å orientere seg, prioritere, innrette og utvikle pedagogikken. Jeg har fulgt pedagoger og ledere i deres arbeidmed å rapportere og utvikle kvalitet. Metodisk sett er kvalitetsrap- porter en handling som setter i gang sosiale prosesser og brytninger, som avgjør hva som skal dokumenteres som kvalitet og resultater ut fra pedagogik- ken. Det betyr altså hva barnehager er og gjør som kan sies å ha kvalitet. KVALITETSMASKINERI Med inspiration fra Deleuze og Guatta- ris immanensfilosofi, betrakter jeg i avhandlingen kvalitetsrapportene som handlingskrefter i det jeg kaller et kvali- tetsmaskineri. Etmaskineri somordner og etablerer kategorier og fenomener som pedagog, barn og pedagogikk. Avhandlingen viser hvordan kvali- tetsmaskineriet viser seg i småbarns- pedagogikken som det Foucault kaller problematiseringer. Gjennom denne formuleres nye problemer som krever løsninger, og gradvis fører det til at

tekst LINETOGSVERD phd., lektor i pædagogik ved pædagoguddannelsen Århus VIA University College lto@via.dk

Kvalitet er som aldri før i fokus som et fenomen som påkaller seg politiske og styringsmessige interesser og initiativ. Det gjelder også kvaliteten i barnehagen. I 2010 inngikk kommunene og regjerin- gen i Danmark en økonomiavtale, som forplikter kommunene til å dokumentere «den faglige kvaliteten i barnehagene». Den faglige kvaliteten skal dokumen- teres som « resultater og effekter » som kan sammenlignes på tvers av barne- hager og kommuner. Dermed var acco- untability , eller på norsk: regnskapsplikt kommet til det pedagogiske området – og med det en spesifikk form for kvalitets- styring, somgir institusjoner og forvalt- ningen en veldig vanskelig oppgave. For hvordan skal man dokumentere faglig kvalitet i barnehagen og sammenligne resultatene? FELTARBEID I BARNEHAGER Doktoravhandlingen har hentet sin teoretiske inspirasjon fra Michel Fou- cault, og har et empirisk utgangspunkt i et langvarig etnografisk feltarbeid i to

40 | første steg nr 4 | 2016