Første Steg nr. 4 -2016

FAG OG FORSKNING

Informantene sier at visuelle modeller hjelper dem til å få mer forståelse for endringsprosesser. En sier at « det er s å enkelt og så bra, men, det er jo som å se lyset». Modellene i seg selv blir altså opplevd som enkle, men som svært klargjørende for å forstå endringene som skjer. Visuelle modeller bidrar til oversikt og klarhet både for styrerne og medarbeiderne. Pensumbøker som gir hjelp til ledernemed å arbeidemer syste- matiskmed endringsarbeid og samtidig er konkrete ogmetodiske, blir fremhevet som særlig nyttige. LÆRINGSPROSESSER Informantene peker på at de har blitt mer bevisste på hvordan de leder læringsprosesser i egne personalgrup- per. Årsaken til dette er deres erfaringer i prosessgruppene der prosessveiledere på ulike måter fulgte opp tema i fore- lesningene. Informantene fremhever at de gjør bruk av prosessverktøyene etter utdanningen: «Jeg lærte det i arbeidsgruppa mi (pro- sessgruppen), og det har vært veldig sånn effektfullt for å få med alle, bare det å starte et møte med: Hva er det oppe i hodet ditt akkurat nå?» De sier at verktøyene gjør det mulig å få med «alle» . I personalgrupper i barne- hager kan det være svært varierende formell kompetanse og ulik erfaring, noe som kan føre til at noen i personal- gruppen alltid tar ordet, mens andre er stille. For å skape en lærende organisa- sjon understreker informantene at en må jobbemed endring hos alle, og derfor er det enkelte individs refleksjon viktig for at endring skal skje: «Så enkeltindividers kunnskap er jo viktig inn i organisasjonen.Men det er jo også å få den kunnskapen til å bli delt kunnskap. Det er jo også interessant som leder. Vi trenger verktøy som ledere i forhold til personalet». Informantene sier nettopp at noe av det de fikk gjennomutdanningen varmange

nye verktøy for kunnskapsdeling, slik at «1 +1 blir mer enn 2». Verktøy som nev- nes er blant annet «rekkefremlegg» der hver enkelt i en gruppe må si noe etter tur (Mostad m/fl., 2013), eller SØT – modellen (Hartviksen ogKversøy, 2008). LEDEREMEDSTØDIGEREKURS Informantene sier at selv omde har job- betmed endring før utdanningen, har de blitt flinkere til å holde «den røde tråden» i utviklingsprosesser. På spørsmål om hvorfor, sier en av informantene: «Ja, da tenker jeg er at vi faktisk har fått med oss noe veldig viktig gjennom den utdanningen. Styrerutdanningen, ja. I forhold til å se den helheten, og bevisstheten». «Helheten» sombeskrives synes å være større grad av organisasjonskunnskap. Styrerne er blitt mer bevisste på struk- turer og kulturer i organisasjoner, og har økt klarhet i hva somskal være sentrale verdier i egen organisasjon. Dette gjør at de i større grad klarer å holde fast ved målene for endringsarbeid og bruke nok tid på utprøving. Åha en slik rød tråd og klar retning parallelt med den daglige

driften beskrives imidlertid av flere av styrerne som krevende: «Jeg syns jo – det er ganske STORE sko å fylle – dette sitatet her (sitatet fra ram- meplanen om lærende organisasjoner), jeg kjenner det, så kommer tusen branner du skal slukke i løpet av en dag, telefoner, og så er det noe annet som sporer ALT vekk fra de der langsiktig gode tingene du har tenkt, så det syns jeg er nesten det vanskeligste med det å få det til». Selv om det er utfordrende med utvi- klingsarbeid, peker informantene på at styrerutdanningen har gjort dembevis- ste på « hvor viktig det faktisk er å ta seg tid til å reflektere sammen over daglig praksis». Den pedagogiske ledelsen kontra personalledelse og administrativ ledelse, ser altså ut å bli sterkere prio- ritert av lederne som en konsekvens av styrerutdanningen. BARNEHAGENS EGENART Et annet område styrerne har fått økt bevissthet om, er betydningen av å kunne formulere barnehagens pedago- giske egenart og syn på læring: «Jeg tror at vi sombarnehagelederemå ha

46 | første steg nr 4 | 2016