Første Steg nr. 4 -2016

tidlige relasjonene. Gjennomrelasjoner utvikler barnet seg psykologisk, og får en opplevelse av seg selv som sosialt individ. Fenomenet kalles for den sosio- emosjonelle utviklingen, og handler om å kunne gjenkjenne og skille mellom ulike følelser, både hos seg selv og hos andre. Via tilknytning til stabile voksne med sensitive og adekvate reaksjoner på barnets aktuelle behov, utvikles barnets følelsesmessige og sosiale evner. Dette er selve grunnlaget for å kunne være sammen med andre, og en vesentlig dimensjon ved psykisk helse. Vi sitter altså med et forskningsmateriale som viser hvor viktig barnehagens omsorgs- praksis er, både her og nå, og for barnas fremtidige liv og helse (Brandtzæg et al., 2015). Det fordrer ansatte som evner, paralleltmed det pedagogiske perspekti- vet, også å holde fokus på et psykologisk perspektiv. DETTEEROMSORG Kjernebegrepet omsorg er en opp- summering av alt som skal foregå i en barnehage, ullent og overordnet på en og samme tid. Omsorg ermorgenens første hilsen, ettermiddagens avskjed og alle ord som blir sagt imellom. Omsorg er bevegelsens hurtighet og styrke i det en støvel skal på en liten fot. Omsorg er måten barnehagelæreren ser barnet inn i øynene på når de snakker sammen om noe barnet er opptatt av. Omsorg er ansiktets trekk, en kropp som er vendt riktig vei og et blikk somser alle. Omsorg er nærhet, ømhet, innlevelse, samspill og trygge rammer. Omsorg er en personal- gruppe somsammen og hver for seg fin- ner fremtil kritiske og selvreflekterende spørsmål, og somevner å se teorier som noe mer enn hva som kan samles i bok- staver og bokform (Ulla, 2013). Omsorg er barnehageansatte somvåger og klarer å jobbe for å se barnet innenfra og seg selv utenfra (Brandtzæg et al., 2014). Omsorg er summen av alt dette. Det kulturelt forankrede og menneskelige aspektet ved begrepet omsorg må ses som en grunn til å utvikle tydelige og faglig forankrede formuleringer, ikke en grunn til å la være. Og barnehagens ansatte må evne å fokusere på nyanse-

ring, definering og kontrollering, selv på slike ulne områder som den biologisk forankrede omsorgen er. VELGERBARNA Det er de kunnskapsrike og genuint interesserte barnehageansatte som gir høy kvalitet i barnehagen. Stillingen fordrer ansatte som har tatt et bevisst verdivalg omat de ønsker å være der, de ønsker å jobbe med og for barna, og de vil gjøre det på en måte som samsvarer med barnehageloven og rammeplanen. Barnehageansatte velger barnehagen. Og siden ligger det en påtrengende viktighet i alle valg de tar for egen praksis. Nettopp fordi de gjennom sin yrkestiltredelse allerede har valgt barna. Jeg sitter på gulvet i barnehagen en etter- middag. Utenfor vinduet skinner solen og majoriteten av barnegruppen suser rundt. Selv forsøker jeg å sitte så rolig som mulig, så langt inne i et stille hjørne som mulig. For jeg sitter der med en klump i fanget. Klumpen heter Emilie og er 1 år gammel. Hele dagen har hun vært i farta sammen med de andre. Helt til nå for en halv time siden, da kroppstemperaturen hennes begynte å stige. Jeg kjenner meg varm selv, for Emilie koker mot halsgro- penmin. De varme tårene hennes renner over huden min og jeg forsøker å holde henne på enmåte somgir henne trøst, en måte som sier: Det går bra, det går over, jeg er her og passer på og mammaen din er på vei, enmåte som ikke klemmermot noe som gjør vondt. Det gjør vondt. Såpass er åpenbart. Til tross for at hun kan snakke ganske så bra, sier ikke Emilie noen ting. Men hun gråter. Stille. Så roer hun seg helt, ser ut somomhun sover. Før hun plutse- lig gråter igjen, høyt nå, på en stakkato måte. Samtidig sparker hun med beina mot fangetmittmens hun tar seg til øret. Det skjer flere ganger. Somen sirkel. For- resten er det kanskje kjevebeinet hun tar seg til. Eller kanskje dytter hun mot en jeksel som sprenger seg frem. Jeg vet ikke. Og jeg kjenner på den uvitenheten. Jeg kjenner på den mens jeg ser ned på Emilies hode og tenker: Er det ditt eller mitt hjerte som banker sånn?

LITTERATUR Askland , L. (2011). Kontakt med barn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bae , B. (1996). Det interessante i det alminnelige (1. utg.). Oslo: Pedagogisk forum. Brandtzæg , I., Torsteinson, S. &Øiestad, G. (2014, 17. august). Barnehagen – en arena for psykisk helse. Dagbladet Meninger. Hentet fra: http:// www.dagbladet.no/2014/08/17/kultur/meninger/ kronikk/barnehage/psykologi/34786918/ [09.01.2016 (. Brandtzæg , I., Torsteinson, S. &Øiestad, G. (2015): Se barnet innenfra Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen (1. utg.). Oslo: Kommuneforlaget. Bø , I. &Helle, L. (2008). Pedagogisk ordbok Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Foss , E. (1997). ”Vår væremåte er vår arbeidsmåte” om omsorg og praksis, rasjonalitet og etisk fordring i pedagogisk arbeid med barn. I: Barn nr. 1. s. 71. Trondheim: Norsk senter for barneforskning. Foss , E. (2009). Den omsorgsfulle væremåte En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehage. Doktoravhandling. Bergen: Universitetet i Bergen. Hentet fra: https://bora. uib.no/bitstream/handle/1956/6209/Dr.Thesis_ Else%20Foss.pdf? se [09.01.2016 (. Gunnestad , A. (2003). Didaktikk for førskole- lærere (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget AS. Jonassen , T. (2015). Er bleieskift omsorg? Hentet fra: http://barnehage.no/pedagogikk/2015/03/-er- bleieskift-omsorg/ [09.01.2016 (. Kunnskapsdepartementet . (2013). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon. Løvlie , L. (1990). Omsorgsperspektiver. s. 33–60. I Jensen, K. Moderne omsorgsbilder (1. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S. Hentet fra: http:// www.nb.no/nbsok/nb/0e021536674daf82a255281 0ff2e5b17.nbdigital?lang=no#33 [09.01.2016 (. Schore , A. N. (2001). Effects of a secure attachment relationships on right brain development, affect regulation, and innfant mental health. S. 7–66. I: Innfant mental health journal. Nr. 22. Michigan: Association for Infant Mental Health. Hentet fra: http://www.allanschore.com/ pdf/SchoreIMHJAttachment.pdf [09.01.2016 (. Tholin , K. R. (1997). Why care about caring? Perspektiver på etisk omsorg i barnehagen. Hovedfagsrapport nr. 8/1999. Oslo: Høgskolen i Oslo. Tholin , K. R. (2013). Omsorg i barnehagen (1. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Ulla , B. (2013). Omsorgens omfattende områder – kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. s. 70–83. I: Otterstad, A.M. og Rhedding-Jones, J. (red.). Barnehagepedagogiske diskurser (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Valås , H. (2014). Omsorg kommer ikke av seg selv. s. 12–13. I: Første steg. Nr. 4. Oslo: Utdanningsforbundet. Hentet fra: http://cld.bz/ HiYQOyu#12/z [09.01.2016 (. Østrem , S., Bjar, H., Føsker, L. R., Hogsnes, H. D., Jansen, T. T., Nordtømme, S. & Tholin, K. R. (2009). Alle teller mer En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (HiVe-rapport 1/2009). Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/ barnehage/Forskning_og_statistikk/Rapporter/ alle_teller_mer.pdf [09.01.2016 (.

første steg nr 4 | 2016 | 51