Første Steg nr. 4 -2016

FAG OG FORSKNING

barnehagesammenheng blir Løvlies teo- rier en påstand omat barnehageansatte ikke kan si om egen praksis at den er omsorg, uten å tamed barnas skjønn. Ny kunnskap ombarn og deres ulike behov har bidratt til større oppmerksomhet på barna somaktører i egen hverdag. Barna skal ikke være passive mottakere av de voksnes omsorg, men snarere viktige

jobben, en tolkningsfrihet somgir barne- hageansatte et stort og ullent ansvar. Når det handler om kvalitet i barnehagen, finnes ulike definisjoner. Likevel synes det å være enighet omat relasjoner, sam- spill og omsorg er avgjørende. Problemet oppstår der man i yrkessammenheng behandler omsorgen somet selvfølgelig begrep (Tholin, 2013).

i forhold til antall barn, mer enn faktisk kunnskap. Detmå, i tillegg til riktig antall hender og fang, være ansatte som inne- har kunnskap ombarnas forutsetninger og behov, herunder også kunnskap om omsorg og hvilken betydning den har for barna. Vi må se behovet for adekvat bemanningmed riktig kunnskap i lys av den lovfestede omsorgen. I klartekstmå en barnehagelærer ha et solid grunnlag for å klare omsorgsoppgaven. Det vil si nok tid, kunnskap, engasjement og en nyansert forståelse av seg selv i møtet med andre. YRKESETISKEFORPLIKTELSER Alle som jobber i barnehage er underlagt en omsorgsforpliktelse somen del av et yrkesetisk ansvar. Tholin (2013) skriver at omsorgen somen følge av barnehage- loven skal være en del av den enkeltes yrkeskompetanse, og at det krever en bevisst tankegang rundt etisk og verdi- messige ståsted, samt et kritisk blikk mot egen praksis. Der ordet «omsorg» ofte brukes både i og om barnehagen, glimrer en grundig refleksjon og en dekonstruering av begrepetmed sitt fra- vær. Jonassen (2015) setter spørsmåls- tegn ved det hun mener er en allmenn oppfatning om at det å skifte bleier er omsorg. Gjennomat barnet får dekket et behov, er det en automatikk i å betegne det fysiske gjøremålet som omsorg, en automatikk som ikke rimer med ram- meplanens ordlyd om at omsorgen skal være tuftet på et møte mellom den fysiske og den psykiske ivaretakelsen av barnet. Rammeplanens retningslinjer fordrer den voksnes mentale tilstede- værelse i omgangen med barna. Uten blir det en amputert form for omsorg (Foss, 1997), og et bleieskift i seg selv, somen rent fysisk handling, når ikke opp til omsorgsbetegnelsen. Det yrkesetiske perspektivet krever at barnehageansatte gjør et verdivalg. DEFINISJONSMAKT Løvlie(1990)skriveratomsorgsomfeno- men er noe som bestemmes underveis, av de involverte i en bestemt kontekst. I

deltakere i omsorgsrelasjoner (Tholin, 2013). Bae (1996) skriver om voksnes definisjonsmakt og Ulla (2013) knytter definisjonsmakten opp mot omsorgen når hun skriver at voksne gjerne utfører handlinger preget av definisjonsmakt, i omsorgens navn. Overordnet kan vi si at en barnehageansatt som pålegger bar- net følelser, sinnsstemninger og behov, uten å ta hensyn til barnets meninger, praktiserer definisjonsmakt (Bae, 1996). Og mer spesifikt: en barnehageansatt somuten å ta hensyn til barnets skjønn benevner sin egen praksis som omsorg, praktiserer definisjonsmakt. Både loven og teorien sier at barnets mening om omsorgen de ansatte mener de gir, har betydning for omdet faktisk er omsorg. Ulla (2013) påpeker at den voksnes gode intensjoner ikke er en garanti. ERALLEGODE OMSORGSPERSONER? Barnehagepersonale har en tydelig uttalt barnehagelov. De har tilgang på eksiste- rende teori og mulighet for kunnskaps- ervervelse. Samtidig er det en realitet at garantier for omsorg ikke kan utstedes (Ulla, 2013). Det er noe udefinerbart over

Tholin (1997) påpeker at enkelte barnehageansatte ser ut til å mangle tilstrekkelig omsorgskompetanse. I sin definisjon av omsorg setter Bø & Helle (2008) opp «omsorgssvikt» som begre- petsmotsats. Definisjonen av sistnevnte strekker seg til å omtale spesifikke, grove handlinger, men poenget i denne sammenheng er at omsorgssvikt ikke bare er de mest åpenbare formene for mishandling som fysisk vold, seksuelle overgrep og verbal hets. Omsorgssvikt er også mangel på god og vedvarende omsorg. PÅVIRKERPSYKISKHELSE En betydelig del av forskningsmate- rialet som presenteres innen temaet barndomspsykologi i dag handler om hvordan barnets tidlige relasjoner kan være avgjørende for deres psykiske helse gjennom et langt liv (Brandtzæg et al., 2015). Tidlige relasjonelle erfaringer påvirker utviklingen av barnets hjerne og sentralnervesystemsamt senere evne til å håndtere stress (Schore, 2001). Omsorgen er en selvsagt komponent i disse relasjonene, og barnehagens per- sonell står for mange av disse viktige,

50 | første steg nr 4 | 2016