Første Steg nr. 4 -2016

Illustrasjon: Morten Solheim

i England, ble det satt inn tiltak som handlet om å styrke kategoriene 2 og 3 i Melhuish skjema. Dette viste seg å ha positiv effekt, og barnehagene scoret bedre vednestemåling. Så er spørsmålet: Dersomdette ermer læringsfremmende for barn, og dersomdet kan gi barnbedre muligheter senere i livet, bør vi ikke ta Melhuish sitt rådpå alvor?Er det ikke en etisk forpliktelse å gjøre det somvirker? Jeg har tenkt mye på dette siden jeg hørte Melhusih sitt foredrag. Jeg tror kanskje han kan ha rett i at den frie leken til tider har fått være for dominerende i nordiske barnehager. Og da ikke som et bevisst pedagogisk valg, men som en konsekvens av en dårlig planlagt virk- somhet. På den andre siden har jeg også sett den frie lekennettopp somet bevisst pedagogisk valg. Enmulighet somer gitt barn, fordi det er viktig for barn. I disse tilfellene har barnehagelærerne brukt sitt skjønn og sin fagkompetanse for å legge til rette for slik lek. Selv om ikke denne leken har vært tilsynsført hvert minutt, har barnehagelærerne observert

underveis og selvsagt grepet inn dersom leken fungerer undertrykkende. Det er et stort faglig og etisk ansvar å gi romfor den ustrukturerte leken. VERDIFULLTÅHADETGØY Giert Biesta (2007) hevder at det som virker ikke nødvendigvis virker likevel. Poenget hans er at selv om vi vet at noe virker i produktiv forstand, kan det likevel hende at det vil møtemotstand å innføre tiltak somfremmer dette. Denne motstanden oppstår når tiltakene stri- dermot det somanses somgode verdier i et samfunn. Slik er det på et vismed den ustrukturerte lekens plass i barnehagen. Den karnevalistiske leken med barna i førersetet, som ikke forstyrres av at voksne mennesker vil gi den retning. Tiltak som ville gjort at denne leken forsvant fra barnehagens overflate, er i stridmed samfunnets verdier. Behand- lingen av Stortingsmelding 19 i vår viste dette. Vi vil fortsatt gi den ustrukturerte leken plass i barnehagen, fordi den har verdi for barnet.

Jeg tror grunnen til at samfunnet ønsker at det uproduktive også skal være en del av barnehagehverdagen, handler om at barna tilbringer så mye tid der. Vi unner helt enkelt ungene å bruke noe av denne tiden på ting som ikke er produktivt. Vi unner slike som Martin å ha muligheten til å plassere føttene i flippfloppene og kaste seg inn i flytsonen, uavhengig av om det er læringsfremmende eller ikke. For i vårt samfunn har vi besluttet at det også har verdi å ha det gøy. Sagt med andre ord: Det å la være å gjøre det somvirker, kan også være et etisk valg. LITTERATUR: Biesta , G. (2007) Why «What Works»Won’t work: Evidence-based practice and democratic deficit in educational research. Educational Theory 57(1), 1–22 . Melhuish , E. Reflections fromEurope on ECEC Pedagogy in the Nordic Countries: A critical friend’s views on the way forward. Foredrag ved konferansen Pedagogy in Early Childhood Education and Care – Nordic Challenges and Solutions. 22. September 2016.

første steg nr 4 | 2016 | 65