Første Steg nr. 4 -2016

Med etikkblikk

MORTENSOLHEIM seniorrådgiver i Utdanningsforbundet morten.solheim@utdanningsforbundet.no

Med flippflopper i flytsonen I utkastet til ny Rammeplan for barnehagen videreføres en viktig ting ved den nordiske barnehagetradisjonen: Det uproduktive. Dette stiller store krav til barnehagelærerne.

«Kan jeg gå ut nå?» spør Martin inn- stendig. Han har nettopp fått lirka tærne under stroppen på flippfloppene, og nå er hele kroppen hans i beredskap for å ta løpeskrittene ut i sola. «Bare løp ut du», sier jeg, og Martin slenger seg ut døra omtrent før han har hørt ordene. Jeg kan telle opp et hundretalls slike dager fra tiden jeg jobbet i barnehagen. Slike dager som egentlig er ganske sjeldne i vårt kjølige land. Slike dager hvor sola står høyt, lufta er en fønvind, føttene er bare og gresset er tørt og silkemykt. ENTRYGGHAVN På slike dager fant jeg ofte fremet digert pledd, noen såkalte inne-leker og noen bøker. Jeg la pleddet på plenen, spredte ut leker og bøker, og sattemeg ned. Dette ga barna et sted å komme tilbake til. En trygg havn, kaller noen det. På disse dagene opplevde jeg at mange oppsøkte pleddet mitt. Ingen ble der lenge, men de kom innom, lekte litt, fikk lest en bok for seg eller slo bare av en prat. På noen av disse dagene var jeg alene en stund på utelekeplassen. Det var en liten bar- nehage, og så snart litt pauseavvikling eller opprydding av måltidet fant sted, kunneman fort finne seg selv alene ute, med en gruppe unger. Det var ingenting uforsvarlig ved dette, men det betydde at en del unger lekte uten direkte tilsyn av ansatte. Og ganske ofte, når jeg ser til- bake påmin yrkesutøvelse i barnehagen,

har jeg sagt ja når barn har bedt om å få leke nettopp denne typen lek: Lek uten tilsyn eller assistanse av ansatte. LEKENDELÆRING For noen uker siden var jeg på et foredrag med Professor Edward Melhuish. Han er blant dem i Europa som har forsket mest på langtidseffekter av barnehage. Jeg skal ikke gå inn å diskutere hans funn her. I stedet vil jeg bruke funnene hans som et eksempel for å drøfte et etisk anliggende: Er det alltid rett å gjøre det forskningen sier at virker? Melhuish trekker opp noen katego- rier for det han kaller læring gjennom lek (ofte omtalt som «playful learning» på engelsk). Disse er følgende (min oversettelse): 1. Ustrukturert Lek uten assistanse fra ansatte 2. Barneinitiert lek

Her kan man selvsagt ta diskusjon om hva slags type læring som måles i Mel- huish sin undersøkelser, men la oss for tankespinnets del ta det han sier som et faktum. Å støtte barn i lek, utvide leken, skape engasjement rundt det som lekes og å inkludere nye lekere, er ferdigheter de fleste barnehagelærere har under huden. Det samme vil jeg si om den type læringsaktivitet som byg- ger på eksperimentering, nysgjerrighet, undring og engasjement. Prosjekter hvor elementene settes i sving og hvor barne- hagelæreren leder en aktivitet som gir fryd, mestring og stjerner i øynene. Dersom disse kategoriene skulle for- sterkes, tror jeg ikke nødvendigvis det handler om å gjøre mer av dette. Heller tror jeg at barnehagelærerne kan styrke dette arbeide ved å dele sin kunnskap med assistentene, og i enda større grad reflektere over de arbeidsmåtene som for mange ligger under huden. NORDISKNAIVITET? Melhuish stiller spørsmål ved om den frie, ustrukturerte leken er den mest fremtredende aktiviteten i nordiske barnehager. Altså, det han selv omtaler som den lite læringsfremmende leken. Han stiller spørsmålet, fordi resultatene fra forskningsprosjektet «Blikk for barn» viser at den norske barnehagen scorer helt middels. Da tilsvarende studie ble gjort og de samme resultatene funnet

Ansatte støtter barnet for et utviklende miljø og sensitiv samhandling

3. Fokusert læring

Ansatte leder lekbaserte eksperiment-aktiviteter

4. Svært strukturert Voksenstyrte læringsaktiviteter, med lite eller ingen lek IfølgeMelhuish er kategori 2 og 3 sterkt læringsfremmende, mens kategori 1 og 4 i liten grad er læringsfremmende.

64 | første steg nr 4 | 2016