Utdanning nr 03-2014

Minneord

Geir Stavik-Karlsen

Geir Stavik-Karlsen (1956–2014), som var professor i peda- gogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Program for lærerutdanning, døde 16. januar 2014. Med ham er en målbevisst institusjonsbygger, en kreativ fagperson, og en raus og humørfylt kollega gått bort. Hvem andre enn Geir kunne finne på å åpne et fagseminar i utdanningsforskning med å komme dansende og syngende inn i seminarrommet, mens han akkompagnerte seg selv på sjaman- tromme? Hvem andre enn Geir kunne den ene dagen sitte og drøfte, med stor kunnskap og engasjement, lafting av tømmer- hus, og så noen dager senere stille opp på ett av Europas mer prestisjefylte universiteter og presentere et paper på et seminar om utdanningsfilosofi? Hvem andre enn Geir kunne komme på tanken om å reise seg under en konferansemiddag og synge en sang for hele forsamlingen på russisk, et språk Geir selv ikke behersket. Heller ingen av tilhørerne. Og det var kanskje derfor Geir, med et glimt i øyet, framførte denne sangenmed slik inder- lig innlevelse at noen hver av oss som var til stede fikk en sterk opplevelse av å forstå hva sangen handlet om. Enkelte ville kan- skje omtale disse sidene ved Geir somkontrastfylte. Men Geir kan bedre beskrives som enmangfoldig og fargerik person. Og det var helhet og sammenheng i både tanke og handling sompreget ham. Geir trivdes i auditoriet og i seminarrommet. Hans foreles- ninger endte ofte med applaus fra studentene. Han hadde en egen evne til å engasjere både studenter og kolleger med nye vinklinger på viktige problemstillinger, og til å provosere både kolleger og studenter når han tok et oppgjør med tilvante tenke- måter. Det gjorde han gjerne. Vi tror han likte det. Det var aldri stille der Geir var til stede. Og de mange uformelle samtalene han hadde med oss kolleger over en kaffekopp, om livets og pedagogikkens store og små spørsmål, var aldri likegyldige. Vi gikk fra møtene med Geir med en følelse av at vi var blitt både opplyst og oppmuntret. Det var møtet mellommennesker som var Geirs viktigste pro- sjekt. Hans doktorgradsavhandling «Møtets etikk og estetikk: betraktninger om et alternativt lærerideal» reiser spørsmålet om hva slags ideer vi skal gi framtidige lærere, og hvordan vi kan gjøre lærerutdanningen viktig slik at den bidrar positivt til stadig å få fram gode lærere. Og det var dette prosjektet som kom til uttrykk i mye av det Geir forsket på og skrev om også i årene etter doktorgradsarbeidet.

den stadig økende oppmerksomheten om realfagenes plass i samfunnet. For å realisere sine og institusjonens ideer om større vekt på de estetiske fagene i lærerutdanningen, bidro han til at det ble opprettet et professorat for å bygge opp fagområdet ved Program for lærerutdanning. Geir var en av initiativtakerne til Kunstdidaktisk forum, som samlet fagpersoner ikke bare fra NTNU, men også fra andre utdanningsinstitusjoner til deling av kunnskap og diskusjo- ner om kunstfagenes betydning for den gode skole. Et synlig resultat av virksomheten ved Kunstdidaktisk forum var boken «Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling», som Geir var en av redaktørene for. Å skrive sammen med Geir betød en utfor- drende og inspirerende dialog om hvordan skole og utdanning kan bli mer meningsfulle. Det betød allikevel ikke at Geir sluttet å interessere seg for andre sider ved hva den gode lærer skal være. Han så betyd- ningen av god realfagsundervisning i skolen som en forutsetning for framtidssamfunnet, og veien måtte gå gjennom bedre utdan- ning av realfagslærere. Han tok initiativet til et samarbeid med til sammen 25 deltakerinstitusjoner fra 16 europeiske land, og dette konsortiet etablerte et omfattende EU-prosjekt som Geir ledet fra starten, og som gikk ut på hvordan en kan motivere unge mennesker til å lære realfag, og hvilke metoder som gir best læring i realfag. De første årene i sin yrkeskarrière var Geir lærer i folkehøg- skolen. Pedagogikken fra dette spesielle skoleslaget, med den gode læreren og den engasjerte eleven i sentrum, opptok ham gjennom hele karrièren. Han var interessert i å finne ut hva slags utbytte tidligere elever satt igjen med, både faglig og personlig- hetsmessig, etter et år i folkehøgskolen. Prosjektet fikk støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og resulterte i en rapport med tittelen «Som en sang i sinnet – som et eneste sol- lyst minne», som Geir selv var med og overrakte statsråden. Geir innså at forestillingen om den gode læreren stilte store krav til lærerutdanningen. Lærerutdanningen måtte være både praksisnær og forskningsbasert. De som utdannet lærere, måtte få anledning til å utvikle sin vitenskapelige kompetanse, og lærerutdanningen måtte engasjere seg mer i forskning i sko- len. Det resulterte i opprettelsen av et kvalifiseringsprogram for universitetslektorer, i en egen forskerskole for lærerutdan- nere i samarbeid med 23 andre lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, og i en seksjon for oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning.

Dette førte ham over på prosjekter som tok for seg betydnin- gen av de estetiske fagene i skolen, som et vennlig korrektiv til

60 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014