Utdanning nr 03-2014

Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet

Arbeidstid i skolen inn i hovedo

etterlyser god pedagogisk ledelse, men dette kre- ver at rektorene har tid til å prioritere denne helt sentrale delen av jobben og ikke drukner i admi- nistrasjon, slik de gjør nå. Forslaget fra KS tar ikke tak i dette, men åpner tvert imot for kutt i ressursene. Fleksibel avtale Dagens arbeidstidsavtale er ikke optimal, men svært fleksibel. Den åpner for at kommunene og de ansatte kan forhandle seg fram til akkurat det de ønsker, som fungerer godt lokalt. – Det er direkte feil når KS gir inntrykk av at dagens arbeidstidsavtale er rigid og gir lærerne vetorett. Avtalen er fleksibel og det finnes over- hodet ingen slik vetorett, sier Lied. Konflikten som nå er skapt mellom lærerne og KS er svært uheldig. Den norske skolen står overfor mange utfordringer som bare kan løses når nasjonale og lokale skolemyndigheter og lærere spiller på lag. «Dom» i barnehagen Utdanningsforbundet brøt arbeidstidsforhand- lingene for barnehagen også, men der endte saken i en nemnd, fordi barnehagen har en annen tvis- teløsning enn skolen. Nemnda har en nøytral leder som bestemmer utfallet. Det kunne vært mulig å avslå avgjørel- sen eller «dommen» fra nemnda og trekke arbeidstid i barnehagen inn i hovedoppgjø- ret, men avgjørelsen gjelder fram til oppgjøret uansett om Utdanningsforbundet aksepterte den eller ikke. Om vårens store hovedtariffoppgjør ender med brudd og mekling, ville kjennelsen lagt føringer Arbeidstidsavtalen SFS 2213 er en sentral arbeidstidsavtale somgjel- der for lærere og skoleledere i kommunale grunn- skoler og fylkeskommunale videregående skoler. Avtalen gjelder i KS-området, det vil si alle kommu- ner med unntak av Oslo kommune. Kommunesektorens organisasjon KS forhandler for arbeidsgiverne. I forhandlingenemed KS har Utdanningsforbun- det blant annet krevet: l en reduksjon i undervisningstiden l mer tid til veiledning av nye lærere l en tydeliggjøring av kommunenes ansvar for å sikre ressurser og handlingsrom til pedagogisk ledelse av skolen

Arbeidstidsforhandlingene for skolen blir en del av hovedtariffoppgjøret til våren.

24. januar brøt Utdanningsforbundet forhand- lingene med kommunenes organisasjon KS. Utdanningsforbundet opplevde det siste kravet fra KS som en ren provokasjon. – Det var et angrep på lærernes mulighet til å være gode lærere. Hvis KS får presset gjen- nom kravet sitt, blir det vanskeligere å være den drømmelæreren som Erna Solberg snakker så varmt om, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. Ikke noe lærerløft – Vi registrerer at et Høyre-ledet KS svarer på regjeringens ambisjoner om et kvalitetsløft i sko- len med forslag til arbeidstidsordninger som vil gjøre det langt enklere for kommunene å kutte i skolebudsjettene, sier Lied. Utdanningsforbundet kjemper for en arbeids- tidsavtale som sikrer alle elever, uansett hvor i Norge de bor, lærere som er godt forberedt og har tid til å følge opp elevene sine. Dårligere skole KS har gått inn for å €erne alle sentrale bestem- melser som sikrer lærerne tid til å være godt forberedt og skape god, variert undervisning. KS foreslår også at lærernes arbeidstimer spres utover flere uker, fra dagens 39 til opptil 45 uker. – Hvis lærerne skal være lenger på skolen om sommeren, får de langt mindre tid til elevene resten av året, sier Lied.

Hvis også sikringen av lærernes tid til for- og etterarbeid forsvinner, åpner det opp for at hver lærer kan pålegges flere undervisningstimer og flere oppgaver. Dermed kan kommunene kutte i vikarbudsjetter og stillinger. – Dette handler om lærernes mulighet til å være gode lærere for elevene sine. Med KS sitt forslag kan norsk skole bli dårligere, sier Lied. Utdanningsforbundet mener lærerne trenger mer, ikke mindre, tid til for- og etterarbeid for å gi elevene god undervisning. Stryker i matte KS og Utdanningsforbundet er enig i at antall arbeidstimer skal være nøyaktig som før. KS påstår også at tiden til for- og etterarbeid skal være lik som før. Samtidig sier KS at det vil bli mer tid til etter- og videreutdanning med deres forslag. Her mener Utdanningsforbundet at KS stryker i elementær matematikk. – Hva hjelper det å flytte timer fra vinteren til sommeren? Hvis du skal ha mer tid til etter- og videreutdanning om sommeren må tiden tas fra andre oppgaver i elevenes skoleår. Hva vil KS at lærerne skal gjøre mindre av i elevenes skoleår for å få dette regnestykket til å gå opp? Tid til pedagogisk ledelse KS hevder at makt over lærernes tidsbruk må flyttes til rektor for å sikre bedre ledelse i sko- len. Men løsningen ligger ikke her. Også lærerne

Skoleledere støtter Utdanningsforbundet

Skoleledere i Nedre Eiker støtter Utdanningsforbun- dets kamp for en god skole til beste for alle elever.

«Medlemmene av Skolelederforbundet i Nedre Eiker, har stor forståelse for at Utdanningsfor- bundet har brutt forhandlingene. Nåværende avtale sikrer at lærerne får tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid til undervisningen, tilstrek- kelig tid til vurdering av elevarbeider og tid til samarbeid med hjemmene. Det er helt nødvendig for lærerne å arbeide mer enn 37,5 timer per uke for å gjennomføre dette. Det er lite hensiktsmes- sig at lærerne flytter arbeidstid til tider når sko- len ikke er i drift.», skriver Skolelederforbundet i Nedre Eiker.

I et debattinnlegg i Drammens Tidende 28. januar går Skolelederforbundet i Nedre Eiker ut med støtte til Utdanningsforbundet. Skoleleder- forbundet er også part i forhandlingene, men de ønsket ikke å bryte. - Vi vil markere vår støtte til Utdanningsfor- bundet, og er uenige med Skolelederforbundet sentralt, sier Åge Ryghseter til avisen. Han er rek- tor ved Krokstad skole.

66 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014