Utdanning nr 04-2014

Reportasje

Åse Bøe Saltbones (61) fikk nok av kutt i spesialundervisning:

– Jeg ble degradert Barneskolelærer og tillitsvalgt Åse Bøe Saltbones sa hva hunmente omat færre elever skal få spesialundervisning. Det snudde opp ned på lærerjobben i Sarpsborg og førte henne til en fjord i Nordland.

TEKST OG FOTO TorkjellTrædal

Visthus er et rolig sted. Fjellene ligger stille med snø hvilende på toppene. Fjorden har trukket seg tilbake, og sandbunnen ligger bar. Åse Bøe Saltbo- nes speider opp mot fjellet, der sola er i ferd med å stå opp klokken elleve på dagen. Nede mellom fjæresteinene kaster tre barn i parkdresser stein på isen. Det er sånn det ser ut når Åse og de tre elevene, det vil si hele Visthus barneskole, har friminutt. – Vi er ikke så mange, forklarer Åse om bygda uten veiforbindelse i Vistenfjorden på Helgelands- kysten. – Og du kommer deg ikke noe sted på kveldstid. Men det gjør at du roer deg. Åse snakker østfolddialekt. Hun kom nem- lig ikke nordover før i fjor sommer. Fram til da var hun lærer ved en barne- og ungdomsskole i Sarpsborg. Og i fjor vår ble den jobben alt annet enn rolig. Bekymret for elevene Vinteren i fjor ble Åse, som tillitsvalgt på skolen, bekymret. Bystyret i Sarpsborg hadde vedtatt at elevene skulle få færre timer spesialundervisning, og at skolene heller skulle legge vekt på tilpasset opplæring. – Det ville kreve store ressurser og tilpasning. Og samtidig fikk vi beskjed om at vi var fire lærere for mange på skolen. Vi skulle altså få flere elever

som trengte ekstra hjelp inn i klassen og færre lærere, forteller Åse. Hun sier hun tok det opp med rektoren sin, men fikk beskjed om å vente med saken til lederen for pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen hadde vært på skolen. Åse ventet, men følte ikke at hun fikk flere svar. Hun sa ifra. – Jeg tenkte at jeg var tillitsvalgt og at min jobb var å tenke på lærerne. At dette ikke bare måtte få passere og at vi måtte snakke om det. 11. mars fikk Åse og de andre tillitsvalgte en invitasjon til en debatt, der de ble spurt om skolen har nok ressurser til å gi elevene hjelp, eller om fokuset ved skolene kun er sparing. Åse sendte et svar på invitasjonen til lærerne på skolen sin og de andre tillitsvalgte i Sarpsborg. Der oppfordret hun andre lærere til å gå på møtet, men skrev at hun selv ikke orket å bruke en kveld på et så «depri- merende tema». Hun skrev også at kommunele- derne i dårlige tider «har en sekk de kan putte pedagogiske problemer oppi. Den heter tilpasset opplæring». I løpet av kvelden sendte noen e-posten videre, og dagen etter hadde den havnet i innboksen til rektorer og ledere i kommunen. Da ble det bråk. Trakk tilbake kontaktlærerstilling Uken før Åse sendte e-posten, hadde rektor spurt henne om hun kunne være kontaktlærer for en

av klassene. En liste over forslag til kontaktlærere Utdanning har fått tilgang til, viser dette. Åse ble glad og takket ja. Hun hadde vært kontaktlærer de fleste av de 38 årene hun hadde vært lærer. – Men dagen etter jeg sendte e-posten, ble jeg kalt inn på rektors kontor. Der fikk jeg beskjed om at hun ikke lenger hadde tillit til meg som kontaktlærer. E-posten var uforenlig med å være kontaktlærer, forteller Åse. Og formiddagen etter sto ikke Åses navn len- ger på den endelige listen over kontaktlærere på skolen. – Jeg regnet med å få en reprimande fra rektor. Men den beskjeden jeg fikk gjorde meg skjelven

24 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014