Utdanning nr 04-2014

Innspill

Skjemaer mot mobbing

Under overskriften «Ber elevene navngi mobbere» på NRKs nett- sider 16. januar 2014 angripes mobbeforsker Erling Roland og programmet Respekt. Mobbeforsker Roland og programmet angripes fordi de vil innføre skjemaer som elevene skal fylle ut, hvor de oppgir navn på mobbere, både elever som mobber dem og elever som mobber andre. Blant annet er Datatilsynet skeptisk til registreringen. Det er dog andre grunner til at vi mener slike elevskjemaer til egenutfylling ikke er optimalt for å kartlegge mobbing, og vi vil redegjøre for noen av dem her. Norske skoler er pålagt å kartlegge og stoppe mobbing. Det er derfor mange gode grunner til systematisk å forhøre seg blant elevene om dette. Vi mener imidlertid kartleggingen bør gjøres på en mer nennsom måte enn å la elevene fylle ut skjemaer med navn på (antatte) mobbere. Da den ene forfatteren av dette innspillet, Kje- til Hasselberg, var inspektør på en barneskole i 2008/09, utviklet han «Snakk Med Meg»-meto- den, der skoleledelsen intervjuer hele elevtrinn for å avdekke mobbing. Deretter følger dybdesamtaler med elever som føler seg utsatt eller er blitt nevnt som (mulige) mobbere. Skoleledelsen skal altså selv, i tillegg til de obli- gatoriske elevsamtalene som kontaktlærerne har, gjennomføre intervjuer med hver elev. Skolele- delsen får med dette et bedre innblikk i elevenes hverdag og kan utfylle kontaktlærerens kjennskap til egen klasse, trinn og skole. Sånn sett får vi følelsen av at Rolands opplegg med å dele ut skjemaer til egenutfylling preges av en «quick-fix»-tankegang. Den internasjonalt anerkjente mobbeforskeren Erling Roland vet imidlertid utmerket at det ikke finnes snarveier i kampen mot mobbing. En viktig innvending mot at elevene skriver opp sine tanker om (mulige) mobbere, er at jo mindre skriftlig kompetanse eleven har, jo vanskeligere blir det å uttrykke hvor skoen trykker. På Sørum- sand skole i Akershus gjennomfører skoleledelsen «Snakk Med Meg»-metoden helt ned på 2. trinn, det vil si blant sju- og åtteåringer. Også eldre elever

kan imidlertid slite med å uttrykke seg skriftlig, men de fleste elever kan uttrykke seg muntlig. Også av denne grunn vil en muntlig kartlegging gi mer presis informasjon, innberegnet den inn- ledende fasen. En annen styrke ved å intervjue elevene, frem- for å levere ut skjemaer, er risikoen for bevisst feilrapportering. Hvis flere elever kollektivt bestemmer seg for å si noe negativt om en elev «bare på tull», vil dette lettere kunne avsløres når man sitter ansikt til ansikt med den voksne enn hvis man skal oppgi navn på en lapp. Noe som også er viktig å lære elever, er at man i «voksen kommunikasjon» formidler personlige, negative karakteristikker om andre muntlig. Posi- tive tilbakemeldinger kan man derimot (også) ta skriftlig. Å skrive negativt om andre kan føre til misforståelser med mer. Derfor bør man snakke om negative ting og følelser. Ca. 40 prosent av elevene i norsk grunnskole går i dag på en skole tilknyttet «Trivselsprogrammet», grunnlagt av innspillforfatterne. Med «Trivsels- programmets» opplegg har elevene kun lov til å omtale andre elever skriftlig på én måte, nemlig på lappene der de skal nominere elever som er spe- sielt vennlige og hjelpsomme mot andre. Altså det motsatte av det Respekt her legger opp til. Vi kan ikke se at Erling Rolands kollega Tove Flack i sin innsiktsfulle bok «Innblikk», om inter- vjuer med elever, legger opp til at intervjuskjemaet skal krysse bordet slik at elevene selv skal skrive ned sine tanker. Også der står den gode samtalen i sentrum. Når det gjelder elevenes trygghet, er det bedre at den voksne velger hva han noterer , hvis noe noteres, der han sitter på et eget rommed eleven. Før læreren rekker å samle inn lappene i et hektisk klasserom, kan elevenes signerte påstander havne både på gulv og i sekker. Og andre elever kan snike seg til en titt. Derfor, når Roland i NRK-artikkelen parerer med at de skriftlige skjemaene skal komme i tillegg til samtaler, er det jo naturlig å spørre hvor- for man i det hele tatt skal ha elevskriftlighet. Er det ikke bedre å ta praten med en gang?

Kjartan Eide utdannet sosialantro- polog, tidligere høysko- lelektor, daglig leder av «Trivelsprogrammet» Kjetil Hasselberg lektor, forfatter av Snakk Med Meg-metoden

FOTO PRIVAT

«Er det ikke bedre å ta praten med en gang?»

40 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014