Utdanning nr 05-2014

Reportasje

– Nå venter I år feirer Grunnloven 200 år. En ny jubileumsmarsj er Stortingets gave til folket. Teksten er skrevet av en førskolelærer. På nasjonaldagen i år får en ny marsj plass i bar- netogene landet rundt. I samme stil som «Norge i rødt, hvitt og blått» blir nemlig marsjen «Det går et festtog gjennom landet» en gjenganger i korps og på skoler. Teksten er skrevet av Grethe Myhre Skottene fra Sarpsborg. Hun er utdannet førskolelærer og har jobbet flere år i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Sarpsborg kommune. – Impulsene fra utdanning og jobb ga meg hjelp til å tenke på hvem som skulle ha sangen. Jeg har prøvd å se for meg unger fra barnehagen og oppover, og å kjenne på marsjen i kroppen, smiler Grethe. En marsj for alle I †or vinter lyste presidentskapet på Stortinget ut en konkurranse, der oppdraget var å gi det norske folk en ny marsj til grunnlovsjubileet. Komponist Carl-Andreas Næss, som Grethe hadde skrevet barnesanger med, spurte henne om hun kunne lage et forslag til en tekst. Det synes Grethe var en utfordring. – Alle kan nok komme i marsjtakt, men jeg har den ikke i blodet. Jeg måtte høre og se en del mar- sjer først. Jeg skrev et vers og et refreng, og så kom Carl-Andreas inn med melodien, forklarer Grethe. Viktig og vanskelig var det også at sangen skulle være for alle i hele landet. – Det var overveldende å skulle skrive en gave til folket. Jeg tenkte også på våre nye landsmenn. Og at den skulle være for barn, unge og gamle. Den skulle jo være for alle. I februar i †or fikk Grethe og Carl-Andreas Næss beskjed om at de hadde vunnet den første marsj- konkurransen siden Henrik Anker Bjerregaard og Christian Blom skrev «Sønner av Norge» i 1820. 15. mai ble de mottatt av stortingspresidenten og stortingsrepresentanter på Stortinget. – Gleder meg til mai Selv omde ble kåret til vinnere i †or, er det først nå i jubileumsåret marsjen virkelig er aktuell. Jurymed- lem og musikksjef i Norges Musikkorps Forbund, Geir Ulseth, forteller at hele landet har mottatt noter til «Det går et festtog gjennom landet». – Den er sendt ut til alle kor og korps, og etter det jeg hører, gleder korpsene seg til å spille den. Marsjen skal også gjøres kjent for alle grunnskoler og barnehager digitalt, så de kan øve til 17. mai, TEKST OG FOTO TorkjellTrædal

Det er mye å holde styr på under øvingene for Elisabeth. Hun har skrevet skuespillet om Pluto selv.

Målte motivasjonen Barnas foreldre fikk muligheten til å reservere barna mot forskningen i prosjektet før det startet. Ifølge Strande var også lærerne skeptiske til om det var mulig å måle leseglede. Både før og etter prosjektet ble elevenes leseglede kartlagt, blant annet ved at de skulle sette smile†es eller sure †es til tekstene de leste i Donald-heftene. Foreldrene måtte også svare på de samme spørsmålene som elevene, forteller markedssjef for Donald Duck & Co, Bente Skogsrud. – Vår forskning viser at det er forskjell på hva foreldre tror motiverer barna til å lese, og hva barna selv sier motiverer dem. Skogsrud bedyrer at de ikke frykter at Donald Duck er på vei ut, og mener resultatene viser at Donald motiverer. – Donald-universet fenger fortsatt. Våre tall, basert på nesten 600 elever, viser at 84 prosent av dem som liker å lese Donald, også er glade i å lese generelt. Det er fint for oss å vite, når Donald kan- skje forsvinner litt i den digitale mengden. – Har Donald-bladene også fått 600 nye abonnenter nå? – Det vet jeg ikke, for det har ikke vært målet vårt i dette prosjektet. Vi ville undersøke hva som motiverer elevene, sier Skogsrud. – Kommer Egmont til å lansere læremateriell for skolen etter dette? – Vi har ikke noe konkret på trappene, men det er klart dette viser at det er muligheter. Jeg kan ikke utelukke at det kommer noe for skole senere. – Åpner ikke for kommersielle En plakat med Donald Ducks mange ansikter hen- ger på døra til klasserommet og titter inn på barna. De kaster ball på bokser Donald-figurer på. I år 2000 ble den statlige godkjenningsordnin-

Elevene på Sætre skole har blitt kjent med flere sider av Donald Duck. Han henger også på veggen.

gen for lærebøker opphevet, og siden den gang er det skoleeierne selv som har bestemt hva slags læremateriell barna skal gjennom. Det har gitt lærerne mulighet til å i større grad velge lærema- teriell selv. Foreldrene til én av elevene på skolen valgte å reservere seg mot målingen i Donald-prosjektet, og lærer Kristin Nordvik Strande på Sætre skole forteller at de drøftet ulike sider ved å delta i et prosjekt for et tegneserieforlag. – Åpner dere for kommersielle interesser ved å gi Donald så mye plass i timene? – Nei, det synes jeg ikke. Vi diskuterte om vi gjorde det før vi sa ja, men det er alltid sånn at noen tjener penger på lærebøkene. Og vi har vært opptatt av seriøsiteten og kvaliteten i prosjektet, sier læreren. Strande forteller at Donald-prosjektet fungerte såpass godt at de også tok det inn i andre timer enn norsktimene. – Donald-prosjektet har vært et fint opplegg for barna. De har også ivret for dette, og vi mener det har engasjert barna til å lese.

24 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014