Utdanning nr 08-2014

Debatt

Til sak om fraværsgrenser på utdanningsnytt.no/17314

Økonomi Redd kutt vil føre til færre nynorskbøker

Å sette grenser er å vise omsorg

Jeg ønsker en øvre veiledende fraværsgrense i videregående skole velkommen. Systemet skal selvsagt ta hensyn til elever med godkjent doku- mentasjon for fraværet. Vi vil aldri få helt like forhold for alle, men en veiledende grense vil gjøre forholdene mer rettferdige, også fra klasse til klasse og fra skole til skole. Det er også uheldig for klassemiljøet og fagmiljøet at elever har mye fravær. Det er krise for yrkesfagelevene å ha høyt fravær. Elever med høyt fravær er de første bedriftene luker ut når de skal ta inn lærlinger. Unge mennesker i sin beste alder bør normalt ikke ha høyere fravær enn sykefraværet for voksne i arbeidslivet. Dette handler også om hvilken respekt skolen har i samfunnet. Lærerne i vide- regående skole skal uansett fraværsgrense eller ikke fortsette med å følge opp elevene sine tett. Å sette tydelige grenser er også å vise omsorg.

Mållaget er redd fleire bøker som kunne verte gjevne ut på nynorsk, vert gjevne ut på bokmål fordi det er eit tryggare val for forlaga. Noregs Mållag er skuffa over at Kulturrådet no ser seg nøydd til å kutte produksjonstilskotet til nynorsk litteratur med heile 1,1 million kroner. Kuttet skjer etter at regjeringa har kutta 10 mil- lionar kroner i støtte til Kulturrådet. I dag er mange nynorskbøker frå dei minste forlaga heilt avhengige av den nynorske lit- teraturstøtta for å kome ut i marknaden. Utan støtte vert mange viktige prosjekt liggjande i skrivebordskuffa. For nynorskbrukarane er god tilgang til nynorsk tekst heilt avgjerande for å kunne halde på språ- ket sitt. Difor er ordningar som den nynorske lit- teraturstøtta viktig. I 2013 fekk over 30 bøker tilskot frå ordninga. Utan dei hadde det òg vore 30 bøker mindre som kan konkurrere om plass i innkjøpsordninga og den vide spreiinga bøkene får der.

Eline Høiberget

Det er også uheldig for klassemiljøet og fagmiljøet at elever har mye fravær, påpeker innsenderen. ILL.FOTO TOMEGILJENSEN

Marit Tennø Aakre leiar i Noregs Mållag

Karriereveier i skolen

KrF vil ha obligatorisk mentorordning

situasjoner i klasserommet med en mer erfaren kollega. Mentorene kan også bistå og veilede mer erfarne kolleger. Det kunne bidratt til en deling av «best practice» i skolen som ville hevet undervis- ningens kvalitet. Mange skoler og lærere allerede er bevisste når det gjelder å dele erfaringer med hverandre, men det ligger fremdeles et stort potensial her.

bli tryggere i rollen og få hjelp til å lykkes i jobben. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har innledet dialog med Utdanningsforbundet og KS om hva de nye karriereveiene kan innebære, men foreløpig har regjeringen vært ganske diffus om hva som egentlig ligger i dette. Nettopp det å bli mentor kan være en naturlig karrierevei for en lærer som er spesielt dyktig innen klasseledelse og formidling. Dette kunne vært en spennende og meningsfull utfordring for erfarne lærere, og mange nye lærere ville hatt nytte av å kunne diskutere ulike problemstillinger og konkrete

Regjeringen vil innføre flere karriereveier i sko- len. Dette er en glimrende mulighet til å gjøre mentorordningen for nye lærere obligatorisk, slik at flere kan få hjelp til å lykkes i klasserommet. Kristelig Folkeparti har i mange år tatt til orde for at mentorordningen for nye lærere må gjøres obligatorisk. Mange lærere opplever overgangen fra studier til jobb som ganske overveldende. Det er mye nytt, ansvaret er stort, og noen føler seg kanskje usikre den første tiden. Ved å få litt hjelp og oppfølging av en erfaren lærer det første året, kan man både

Anders Tyvand skolepolitisk talsmann i KrF

Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt

46 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014