Utdanning nr 10-2014

Min favorittlærer | 20 Fra skoletaper til lesehest

Reportasje | 22 – Velkommen inn i varmen

Fotoreportasje | 28 Hjertevenner Frisonen | 35 Folkrock i fjæra

www.utdanningsnytt.no 23. MAI 2014 10

Pensjonen kan forvitre Privatisering av barnehager:

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 23. MAI 2014 10

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

12

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

Hovedsaken:

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

OBS! OBS!

Jobber du i en kommunal barnehage som skal privatiseres? Pass på pensjonen din!

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Frisonen Adjunkt Bjørn Grønvik synger egne tekster til egne gitartoner i bandet The Crowmen.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

20

Aktuelt

Innspill Debatt Kronikk

4

38 42 48 52 55 56

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

10 12 18

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet

19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 28 Reportasje 32 Friminutt 34 Frisonen 35 På tavla 36

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Min favorittlærer – Da jeg gikk ut fra ungdomsskolen, hadde jeg 5 S-er og resten M-er. Takket være deg, sier Bjørn Olav Nordahl til sin favorittlærer Liv Annfrid Røssaak.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Regjeringens svik mot barnehagene

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Like før 17. mai la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2014. Nå har Solberg-regjeringen styrt landet i over et halvt år, og vi kan tydeligere og tydeligere se hva den prioriterer og ikke prioriterer. Barnehagene er, for å si det forsiktig, ikke akkurat budsjettvinneren, og det kommer regjeringen til å høre mye om i tiden som kommer. Både foreldrene, kommunene og de ansatte i barnehagene fortviler over at det mangler flere hundre millioner kroner for å dekke de reelle kostnadene. Regjeringspartiene hadde regnet med at det ville bli en nedgang i antall barn i barne- hagene på grunn av økningen i kontantstøtten, men det har ikke skjedd. Selv regjeringens to støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært kritiske til det som nå skjer: – Det er overraskende at man prioriterer å styrke taxfreeordningen framfor å kompensere for økte barnehageutgifter i kommu- nene, sier leder i finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syvertsen fra KrF. Venstre etterlyser konkrete tiltak for å sette i gang arbeidet med gratis kjernetid i barnehagene. – Dette er et tilbud vi vet virker og som det haster å få på plass for de familiene det gjelder, sier nestleder i partiet, Terje Breivik. Leder i KS, Gunn Marit Helgesen fra Høyre, sier at regjeringen velger å lukke øynene for det faktum at flere barn både har behov for og rett til en barnehageplass. – Den underfinansieringen som det nå bevisst legges opp til, tvinger kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver, sier Helgesen til Dagsavisen. Utdanningsforbundet har regnet ut at underfinansierin- gen samlet er på én milliard kroner, det er ikke akkurat småpenger. Leder i forbundet, Ragnhild Lied, sier det er svært beklagelig at regjeringen skyver problemet over på kommunene, som må dekke disse utgiftene innenfor det som så pent heter de frie inntektene. Ellers er regjerings- partiene mer opptatt av at de plusser på 50 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærerne, men det kommer ikke én krone ekstra til å tilsette flere lærere i kommunene. Det er Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) kritisk til. – Vi trenger flere lærere i skolen for at elevene skal få god og tett nok oppfølging og den tilpassete opplæring de har krav på, sier leder Elisabeth Strengen Gundersen. Det er lite trolig at det gjør særlig inntrykk på de to regje- ringspartiene, men vi regner med at støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti følger opp det de selv har sagt og sør- ger for et bedre budsjett enn det som ble framlagt i midten av mai. Regjeringens troverdighet når det handler om kva- litet i barnehage og skole, er i ferd med å bli kraftig svekket.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

28

xx

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Fotoreportasje Når tiden sammen er det viktigste av alt: Tor Egil Hansen (19) har ikke vært hjemme på tre dager når Utdanning møter hammed sitt hjertes utkårete Julie Eriksson (19). 22

Forsidebildet Utdanning har funnet både gode og dårlige ansatte- erfaringer med privatisering av kommunale norske barnehager i Norge. Illustrasjon: Hilde Hodnefjeld

I glassblåsing har man bare én sjanse til å gjøre det riktig. Svenske Ellen Larsson avla nylig svenneprøven etter 15 måneder i lære. Glass på tradisjonelt vis

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Aktuelt

Lærere skal få verktøy for å bedre disiplinen i klasserommet I sin tale til Høyres landsmøte på Gardermoen 11. mai poengterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at han vil ta tak i disiplinutfordringene i skolen. Han mener både elevenes fravær og antallet forsentkomminger er for høyt og at den digitale friheten er for stor.

Kommuneproposisjonen 2015

Revidert nasjonal- budsjett får pepper Støttepartiene varsler hard kamp

Bakgrunn Regjeringen la i fjor høst til grunn at økt kontantstøtte for 2-åringene ville redusere behovet for barnehageplasser med 4000. Dette anslaget slår ikke til. Tvert om øker etterspørselen, ifølge barnehageopptaket.

Venstres finanspolitiske talsmann, Terje Breivik, misliker at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke inn- fører gratis kjernetid i barnehagene eller andre skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd. KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, stusser over at regjerin- gen ikke bevilger mer til barneha- ger, når antallet søkere øker. – Det er overraskende at de prio- riterer taxfreeordningen fremfor å kompensere for økte barnehageut- gifter i kommunene, sier han ifølge NTB. KS kaller revidert nasjonalbudsjett for en underfinansiering av bar- nehagetilbudet etter at regjeringen trekker 825 millioner kroner fra kommunenes inntekter. – Denne bevisste underfinan- sieringen tvinger kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver. Dette venter vi at Stortinget ordner opp i, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, ifølge ks.no. Forskerne forventet mer Forskerforbundet er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp løfter i regjeringserklæringen om å satse mer på kunnskap, forskning og inn- ovasjon i revidert nasjonalbudsjett. – Revidert nasjonalbudsjett er ikke normalt anledningen for de store endringene, men vi hadde ven- tet at regjeringen Solberg ville trap- pet opp forskningsinnsatsen allerede nå, sier leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, ifølge NTB. KS: Regjeringen underfinansierer barnehagene

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la 14.mai fram regjeringens økonomiske politikk overfor kommunene i 2015. Den høster mye kritikk. FOTO BERITROALD/NTBSCANPIX

– Barnehage-bom fra regjeringen Både Utdanningsforbundet og Unio reagerer kraftig på at regjeringen ikke tar innover seg at de har bommet på hvor mange barn som kommer til å gå i barnehage.

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.no

Både Lied og Folkestad er imidlertid fornøyde med at 500 ekstra lærere i skoleverket nå får mulighet til å ta videreutdanning. – Vi legger til grunn at dette er del av en langsiktig satsing på etter- og videreutdanning, som vil bidra til å heve kvaliteten i norsk skole ytterligere, sier Lied. Unio: – Manko på én milliard kroner I kommuneproposisjonen legger regjeringen til grunn en reell økning i de frie inntektene i 2015 på 4,2-4,5 milliar- der kroner, tilsvarende 1,4 prosent. Justerer man for blant annet manglende overføringer for antall barn i barne- hagene, befolkningsvekst og økt pensjon, må kommu- nene dekke en manko på én milliard kroner, ifølge Unio.

– Det kan koste kommunene til sammen én milliard kroner, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. Verken i endringene i revidert nasjonalbudsjett for 2014 eller i kommuneproposisjonen for 2015 legger regjeringen inn ekstra penger for flere barn i barneha- gene enn hva de la til grunn i or høst. Lied mener regjeringen skyver ansvaret over på kom- munene, som kan gå én milliard i minus. Unio-leder Anders Folkestad er enig. – Det er sterkt beklagelig at regjeringen skyver dette problemet over på kommunene, som må dekke disse utgiftene med de frie inntektene, sier han.

4 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

ER DU LÆRER OG SØKER JOBB?

Barnehage

Grunnskole

Videregående

Universitet/ Høyskole

Aktuelt

90 gutar har søkt jobb i barnehagar I Sogn og Fjordane har 90 gutar i ungdomsskulealder søkt jobb som leikeressurs i barnehagar. Kom- munane Årdal, Fjaler, Selje, Sogndal, Eid, Solund og Jølster har fått midlar ut 2014, og 15 barnehagar og skular er involverte, ifølgje fylkesmannen.no.

Elevundersøkelsen 2013 Her er elevene mest fornøyde

Elever i Sogn og Fjordane sier oftere at læreren hjelper dem til å forstå det de skal lære, enn elever andre steder i landet.

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.noog JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

I Elevundersøkelsen for 2013 ble elever i grunn- skolen og videregående skole konfrontert med følgende påstand: «Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære». På en skala fra én til fem skulle de angi hvor enige de var i påstanden. Mindre hjelp hjemme Mens landsgjennomsnittet for 7. trinn er 4,3 på nevnte skala, gir svarene til elevene i Sogn og Fjor- dane et resultat på 4,4. Landsgjennomsnittet på 10. trinn har falt til 3,7, mens det i Sogn og Fjordane endte på 3,8, som også i Buskerud. I videregående skole er forskjellen noe større mellom landsgjennomsnittet og elevene i Sogn og Fjordane. Snittet er på 3,7 mot 3,9 i Sogn og Fjordane. Elevene i dette fylket svarer også at det er mer ro i timene enn i resten av landet. Når elever landet rundt har svart på påstanden «Det er god arbeidsro i timene», er gjennomsnittet for 7. og 10. trinn hen- holdsvis 3,4 og 3,3. I Sogn og Fjordane er resultatet 3,5 og 3,4. – Vi har over flere år sett at samhandlingen mellom elever og lærere i læringsarbeidet fungerer veldig tilfredsstillende i Sogn og Fjordane, sier Bekka Skaasheim. Hun er fylkesdirektør i Opplæringsavdelingen i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkeskom- munen har ansvaret for de videregående skolene i fylket. Hun viser til kompetente lærere og at de har vært opptatt av å gi elevene individuelt tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring

Sogn og Fjordane-lærerne skårer best i landet i Elevundersøkelsen. Her ser vi elever fra Leikanger ungdomsskule under en kroppsøvingstime i Sognefjorden. ARKIVFOTO ODDRUNMIDTBØ

For videregående er snittet 3,5, mens det i Sogn og Fjordane er 3,7. Elever i Sogn og Fjordane sier også at de får min- dre hjelp hjemme av foreldrene enn hva elever i resten av landet sier. Til tross for dette scorer de

bedre enn elever i resten av landet på nasjonale prøver. – Ikke tilfeldig – Hvor mye kan man legge i en forskjell på 0,2 poeng? – Forskjellen er ikke tilfeldig, men samtidig er den ikke veldig stor, sier Petter Haagensen, senior- rådgiver i Utdanningsdirektoratet, til Utdanning. Han forklarer at i den forrige rapporten som ble laget, i 2012, omtaler NTNU samfunnsforskning en forskjell på 0,3 poeng som «signifikant». (NTNU = Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, red. anm.) På andre spørsmål omkring læringskultur og støtte fra lærerne, svarer elevene i Sogn og Fjordane konsekvent 0,1 og 0,2 over landsgjennomsnittet. I tillegg scorer elevene i dette fylket høyt på nasjo- nale prøver. – Hva tyder det på? – Siden man har påvist en positiv sammenheng mellom elevenes læringsmiljø og resultat, gir det god mening statistisk sett, sier Haagensen.

– Dette har det også blitt satt søkelys på i styringsdokumentene i fylkeskommunen, sier Skaasheim. – Grunnskolen i Sogn og Fjordane har vært i norgestop- pen i flere år. Gir det en smitteeffekt over i de videregående skolene? – Ja. Vi får et godt elevgrunnlag å jobbe videre med. Grunnskolene og de videregående skolene samarbeider også veldig godt i ulike prosjekter, blant annet Vurdering for læring. Elevene skal oppleve at lærerne er opptatt av at de skal lære, sier Skaasheim.

6 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Lærer blir KS-topp Erling Lien Barlindhaug (51) fra Kongsberg tiltrer som ny avdelingsdirektør for utdanning i KS fra midten av august. Han er utdannet allmennlærer og har i tillegg en mastergrad i utdanningsledelse. Han har erfaring som blant annet lærer, rektor og skole- og barnehagesjef.

Kommune får 100.000 kroner i bot for mobbing For første gang får en norsk kommune, Høyanger i Sogn og Fjordane, bot for ikke å ha grepet inn i alvorlig mobbing på en skole i kommunen, melder NTB. Kommunen ble politianmeldt i 2013 av foreldrene til to elever ved Høyanger skole. Boten er på 100.000 kroner.

Tilsynsrapporter

Privatskoler i Norge

Det var 307 privatskoler i Norge i 2013. Her sortert etter godkjenningsgrunnlag.

Sju av åtte vedtak om tilbake- betaling av statstilskudd gjaldt Akademiet-skolene. Her ser vi Akademiet Oslo. FOTO PEULLE,WIKIMEDIACOMMONS

● Religiøse 90 ● Andre 79 ● Montessoriskoler 64 ● Friskoler 43 ● Steinerskoler 31

Kun én privatskole hadde null lovbrudd

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no Det viser en oppsummering fra Utdanningsdirek- toratet av tilsynene med private skoler i 2013. I de fleste av tilsynene ble flere enn ett ulovlig forhold avdekket. – Det er alvorlig fordi regelverket skal sikre alle elever en trygg og likeverdig opplæring av høy kvalitet, skriver avdelingsdirektør Bente Barton Dahlberg i Utdanningsdirektoratet i en e-post til Utdanning. – Følger opp raskt I 2013 var 307 norske privatskoler i drift. De 38 skolene hvor direktoratet gjennomførte tilsyn, hadde til sammen 5857 elever. Dahlberg understreker imidlertid at skolene i stor grad følger opp påleggene raskt. – Dette viser at de private skolene har vilje til å følge regelverket, svarer hun. 38 privatskoler ble kontrollert av Utdanningsdirektoratet i fjor. Det ble avdekket lovbrudd hos 37 av dem.

Åtte vedtak ble gjort om tilbakebetaling av stats- tilskudd brukt i strid med regelverket, hvorav sju gjaldt Akademiet-skoler. Til sammen ble over 13 millioner kroner krevd tilbakebetalt fra de åtte sko- lene, hvorav 12,7 millioner kroner fra Akademiet. Ikke bedre i det offentlige Utdanningsdirektoratet konkluderer med at til- synsresultatene viser at det «fortsatt er mangel- full regelverksetterlevelse hos de private skolene». Samtidig skriver de at situasjonen «i stor grad er tilsvarende ved offentlige skoler». – Det gis om lag like stor andel pålegg i tilsynene med de offentlige og de private skolene. Også ved de offentlige skolene ser vi en vilje til å følge regel- verket der tilsynet påpeker at skolen må gjøre end- ringer. Vi ser også at et langvarig fokus på samme tilsynstema i de offentlige skolene har positiv effekt, fordi det da er en lavere andel pålegg mot slutten av tilsynsperioden, skriver Dahlberg. – Hvilke lovbrudd er mest alvorlige av de som er avdekket? – Det er vanskelig å gradere. Noen lovbrudd har direkte konsekvenser for elevenes læring eller rettssikkerhet. Brudd på krav til system og rammer for opplæring har mer indirekte konsekvenser for elevene, skriver Dahlberg.

Hun peker på at det over tid ofte vil være brudd som gjelder system og rammer for opplæring som vil få størst konsekvenser for elevene. Siler ut elever Særlig inntak og forvaltningskompetanse har en høy andel lovbrudd. I de ti tilsynene av inntaks- reglementet fikk alle skoler pålegg fordi de etter- spurte opplysninger som ikke var nødvendige for å ta stilling til inntak av elevene. Ved én skole ble slike opplysninger brukt til å avvise elever med spesialpedagogiske behov. Forvaltningskompetanse handler om saksbe- handlingsregler i forvaltningsloven. Utdannings- direktoratet gransket inntak, permisjon, bortvisning og tiltak i det psykososiale miljøet. På 15 skoler ble det avdekket lovbrudd. Blant annet gjaldt det svake begrunnelser i skolenes vedtak. Ifølge direktoratet er det generelt «lav forvaltningskompetanse hos privatskolene». – Dette viser hvor viktig det er at styreleder og styremedlemmer forstår ansvaret de påtar seg for at regelverket følges, og at de setter seg godt inn i det. Flere styrer mangler nødvendig kompetanse og oversikt over oppgaver som styret er ansvarlig for, avslutter Dahlberg i e-posten til Utdanning.

7 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Aktuelt

Studenter måtte regne ut kjøp av sudanske slavinner Bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fikk i oppgave å regne ut kjøp av sudanske slavinner. Oppgaven har vært i bruk i snart 20 år. Forsker Stine Helena Bang Svendsen krever at HiST trekker kompendiet fra pensumlista, ifølge adressa.no.

Vurdering 83 akademikere advarer mot PISA – Testene står i skarp kontrast til det vi definerer som god undervisning, skriver de i et åpent brev til PISA-sjefen Andreas Schleicher.

Programme for International Student Assessment Test i regi av OECD sommåler 15-åringers kompe- tanse i lesing, matematikk og naturfag. Gjøres hvert tredje år og skal kartlegge om skolen setter elevene godt nok i stand til å bli «arbeids- takere og til å fortsette å lære, tenke og vurdere informasjon på en formålstjenlig måte». I 2012 deltok en halv million elever fra 65 land. Alle 34 OECD-land deltar, dessuten andre land eller «økonomier», som Hong Kong, Shanghai og Macao.

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.no

– Vi er bekymret for de negative konsekvensene ved rangeringslistene, skriver akademikerne og peker på at tankegangen bak PISA-testene er for snever, standardisert og kun har økonomisk utvik- ling som bakteppe. Akademikerne, som er fra hele verden, mener dette fører til at gleden ved å lære blir ødelagt. De slår fast at OECD nå er i stand til å forme utdanningspolitikken verden over, og de stiller spørsmål ved manglende debatt om dette er nød- vendig. – Vi er dypt bekymret over at man skal måle en enorm bredde i utdanningstradisjoner og -kulturer ved å bruke en enkel, snever, standardisert måle- stokk. Vi tror dette til syvende og sist kan skade skolene og elevene mer enn det hjelper dem, heter det i brevet. Ingen nordmenn har signert brevet. – Må svare på kritikk En kritisk debatt omkring bruken av PISA er vik- tig, mener Marit Kjærnsli, prosjektleder for PISA i Norge. – Det er likevel synd at den blir så svart-hvit. Ofte bygger slik kritikk på en del feilaktige og udokumenterte påstander, sier hun til Utdanning. – Hva mener du med svart-hvit? – PISA framstilles som om den måler hele den norske skolen og at bare det sommåles, er viktig. PISA-forskerne poengterer hva testen måler og ikke måler. Undersøkelsen måler noen sentrale og viktige områder, men mange av de områdene den ikke måler, har selvsagt også en svært viktig plass i norsk skole, sier hun. – Over 80 personer har signert dette brevet. Det er da noe?

Andreas Schleicher, OECDs sjef for utdanning og PISA-ansvarlig får pepper av mange akademikere. Her under en presentasjon av PISA 2012 i Stockholm. FOTO BERTILE.ERICSON/TT

– Antallet er for så vidt irrelevant her, men det er viktig å svare på slik kritikk, sier Kjærnsli. – Ingen snever test Kjærnsli sier at kritikken går i mange retninger og at den nesten må besvares punkt for punkt, noe OECD har gjort. – De som har skrevet brevet, mener PISA-tankegan- gen er for «snever, standardisert og kun har økonomisk utvikling som bakteppe». – Det skjønner jeg ikke. Det er valgt ut tre sen- trale områder fordi man mener disse kompe- tansene er viktige for demokratisk deltakelse og sosial utjevning.

Hun sier flere emner er prøvd ut, men at det er mye som er vanskelig å måle i en slik test. – God lesekompetanse er for eksempel svært viktig for både videre skolegang, utdanning og arbeidsliv. Matematikk i PISA handler om anven- delse av matematikk, mer som vi i norsk skole betegner regning som grunnleggende ferdig- het. Det er mange ulike oppgavetyper, så det er ingen snever test med bare flervalgsoppgaver som mange synes å tro, sier Kjærnsli.

Les hele svaret fra OECD her: utdanningsnytt.no/pisakritikk2014

8 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Tyske lærarar reiser austover Forbundslanda i det tidlegare DDR vil om kort tid ha eit underskot på lærarar på tolv prosent. I vest er læraroverskotet på 39 prosent. skriv Zeit online. I det austlege Tyskland har lærarane ein svært høg gjennomsnittsalder. Samtidig aukar barnetala igjen.

Bergen er uenig i Oslos telling av minoritetselever I Oslo registreres andelen minoritetselever ved skolene for å tilpasse undervisningen. I Bergen skjules statistikk over elever med annet morsmål enn norsk og samisk, siden bare innvandrerelevene som trenger forsterket norskopplæring, registreres, skriver Bergens Tidende.

Vurdering Elever mister karakterer

Elever som bytter utdannings- program som heltidselev, mister karakterene i felles- fagene. Fortsetter man som deltidselev, beholder man karakterene.

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.no

Det kommer fram i et nytt forslag til tolkning av en forskrift i opplæringsloven som handler om omvalg i videregående skole. Den nye tolkningen går ut på at elever som bytter utdanningsprogram underveis i videregående som heltidselever, ikke får beholde standpunktkarakteren i fellesfagene. – Rammer de svakeste Utdanningsetaten i Oslo kommune mener Utdanningsdirektoratets tolkning er «meget uheldig». «Den vil få mange urimelige konsekvenser for elevene og er ikke i tråd med den nasjonale mål- settingen om at flere elever skal fullføre og bestå videregående (…) Vi stiller også spørsmål ved det juridiske grunnlaget for å annullere tidligere utstedt dokumentasjon» (karakterer, red. anm), skriver Utdanningsetaten i et brev til byrådsav- delingen for kunnskap og utdanning. Også byrådsavdelingen er kritisk og ber Kunn- skapsdepartementet si nei til den nye tolkningen. Elev- og lærlingombudet i Vest-Agder mener denne nye tolkningen vil være et problem for elevene. – Dette er et klart brudd på tidligere praksis, hvor elevene ved omvalg fikk beholde sin beste karakter i alle fag. Her ser vi at elever risikerer å bli fratatt sine karakterer og miste videre motiva- sjon for skolegang og læring, sier ombud Helge Hovland til Utdanning.

En ny lovtolkning vil gå utover de svakeste elevene i videregående skole, hevdes det fra Oslo kommune. ILL.FOTO INGERSTENVOLL Foreslår angrerett

– Det er problematisk at en elev kan ta samme fag to ganger. Du kan bare ha én standpunktkarakter i ett og samme fag, sier Cathrine Børnes til Utdanning. Hun er avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet. – Men en elev får beholde karakteren hvis han tar det nye utdanningsprogram- met som deltidselev. Strider ikke dette mot ideen om at alle elever skal være heltids- elever? – Vil man endre utdanningspro- gram, har man allerede karakter i fellesfagene og trenger ikke ta disse fagene på ny. Da kan man ta fagene i det nye programmet på deltid. Ønsker man å bedre karakterer i et fag man allerede har standpunktkarakter i, bør man bruke privatistordningen, sier Børnes. Hun presiserer at direktoratet er

opptatt av et mest mulig rettferdig inntak og av at praksisen i fylkene er så lik sommulig. – Når man lager løsninger for en stor elevgruppe, kan det gi uheldige utslag for enkeltelever, og det ser vi kan skje i denne situasjonen. – Kan man annullere tidligere utstedte karakterer? – Jeg vil ikke kalle det å annullere. Man må ha riktig antall karakterer og eksamener på vitnemålet, og man kan ikke være elev i et fag man alle- rede har karakter i. En elev kan ikke ha to standpunktkarakterer, forklarer hun. Børnes mener en løsning kan være å åpne for at elevene får en angrerett et stykke inn i opplæringsåret. Saken ligger nå hos Kunnskaps- departementet, som skal gi sitt inn- spill til Utdanningsdirektoratet.

Cathrine Børnes. FOTO UTDANNINGSDIREKTORATET

Diskutér saken på utdanningsnytt.no/omvalg14

9 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Aktuelt navn

Rampete jobbsøker

Tidligere stortingsrepresentant Hallgeir Langeland jakter på jobb etter 16 år på Stortinget. Han er utdannet adjunkt med fortid fra ungdomsskolen. Kanskje blir det lærerjobb igjen.

TEKST MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no FOTO StigMarionWeston

Er du overrasket over hvor vanskelig det er å finne en ny jobb etter 16 år på Stortinget? Ja, jeg er overrasket over at jeg ikke har funnet en arbeidsgiver som ønsker å ta i bruk den kompetan- sen og det nettverket jeg har. Kanskje er de litt redd meg her i Høyre-styrte Stavanger. Hvordan ser du på det å gå tilbake til skolen som lærer? Det er ikke umulig at det vil skje. Da jeg ble inn- valgt på Stortinget, var jeg inspektør og rådgiver ved Austbø ungdomsskole i Stavanger. Jeg har hatt ett møte med rektor der allerede, og vi skal ha et nytt møte denne uken. Etter 16 år må jeg selvsagt skolere meg opp, men det er jeg villig til. Hva er det beste med lærerjobben? Jeg stortrivdes som lærer. Det er flott å møte unge folk. Det gjør at jeg selv holder meg ung og kan undre meg over ting. Jeg sier som Albert Einstein: «Det som er viktig, er aldri å slutte å stille spørs- mål.» Hvem ville du gitt straffelekse? Statsminister Erna Solberg, fordi hun ikke ville møte Dalai Lama. Og landbruksminister Sylvi List- haug, for taklingen av jordbruksoppgjøret. Du får holde en undervisningstime for den nor- ske befolkning. Hva handler timen om? Rettferdig fordeling nasjonalt og globalt og forholdet mellommarkedsstyring og klimaendring. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Mahatma Gandhi og Rosa Luxemburg.

Hva liker du best med deg selv? At jeg er litt rampete og at jeg kan være barnslig.

Hallgeir Langeland (58)

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Sosialistisk Venstreparti, Utdanningsforbundet, Nei til EU og Framtiden i våre hender.

Hvem Tidligere stortings- representant for Sosia- listisk venstreparti (SV). Utdannet adjunkt. Har hatt permisjon fra jobb på Austbø ung- domsskole i Stavanger. Aktuell Søker seg tilbake til læreryrket etter 16 år på Stortinget.

Hva er din favorittbok? «Grense Jakobselv» av Kjartan Fløgstad.

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «MagdalenaŽorden» av Kjartan Fløgstad. Den er nettopp utgitt.

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg går meg en tur og reflekterer. Det pleier å hjelpe.

Hvem er din favorittpolitiker? Inga Marte ’orkildsen.

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg står på barrikadene under aksjoner og demon- strasjoner, og jeg gir økonomiske bidrag til ulike organisasjoner. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg har gratulert sykepleierne med den interna- sjonale sykepleierdagen 12. mai og gitt min støtte til bondeorganisasjonene i landbruksoppgjøret. Jeg har gitt ros til jobben som gjøres på Litteratur- huset i Oslo, etter et møte med daglig leder Aslak Sira Myhre.

«Jeg stortrivdes som lærer.»

Hvilke tvangstanker har du? Jeg har litt for høy engstelsesfaktor.

10 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

annonse april 2014.qxp 29.04.2014 11:07 Side 1

LESEOPPLÆRING www.arbeidmedord.no

Jeg vil lære å lese 1-4, 1. trinn Bestselger!!

Bokstaver og lyder Revidert utgave 2013

Bøkene er revidert. Dobbelt så mange oppgavesider. Store eller små bokstaver. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok

Jeg vil lære å lese 5-8, 2. trinn

Nyhet!!

Jeg vil lære å lese

Jeg vil lære å lese

Jeg vil lære å lese

Jeg vil lære å lese

Rev

Elg

Hest

Frosk

Heftenr. 7

Heftenr. 6

Bokmål

Bokmål

ISBN:978-82-93008-57-6

ISBN:978-82-93008-56-9

Heftenr. 5

Bokmål

ISBN: 978-82-93008-55-2

Heftenr. 8

Bokmål

ISBN:978-82-93008-58-3

IvarTopstad

IvarTopstad

ArbeidmedordLæremidlerA/S

ArbeidmedordLæremidlerA/S

IvarTopstad

ArbeidmedordLæremidlerA/S

IvarTopstad

ArbeidmedordLæremidlerA/S

Stor vekt på lesetrening og innholdsoppfattelse. Små bokstaver. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok. Ivar Topstads nye bøker

Leseforståelse

Nyhetsbrev Registrering på vår hjemmeside: arbeidmedord.no

Leseboka mi 1 og 2, 1. trinn

Tim og Tom 1 og 2, 3. trinn

Videreutvikling av lese- og skrive- ferdighet BM og NN Kr 105,- pr. bok.

Store og små bokstaver BM og NN Kr 95,- pr. bok.

Følg oss på Facebook

Vi minner også om: Jeg vil lære å regne 1-5, 1. trinn

A5 format. Tallene 0-20. 50 oppgavesider i hver bok. Bokmål og nynorsk. Pris kr 50,- pr. bok.

Tallene 0-20

Obs! UKENYTT. Opplegg om aktuelle nyheter. Prøveabonnement mulig.

Arbeid med ord læremidler A/S Tlf: 38033002 E-post: sven@arbeidmedord.no www.arbeidmedord.no

Hovedsaken PRIVATISERING

Privatiserer bort p Barnehageansatte som blir med over fra offentlig virksomhet til private aktører, kan miste både deler av oppspart pensjon og muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon.

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

nsjonsrettigheter

ILLUSTRASJON HILDEHODNEFJELD

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken PRIVATISERING

Flere norske kommuner satser på private aktører for å sikre barnehagedrift. I Oslo er 13 offentlige barnehager til nå lagt ut for salg eller konkurranseutsatt.

TEKST OG FOTO KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no ILLUSTRASJON HildeHodnefjeld

Barnehage-Norge til salgs

For å ha muligheten til å gå av med privat avtale- festet pensjon (AFP) må arbeidstakeren ha jobbet sju år hos samme arbeidsgiver før fylte 62 år. Alle som er mellom 55 og 61 år, mister dermed retten til å gå av med privat AFP hvis de må gå over fra Oslo kommune til en annen arbeidsgiver. Utrygg hverdag Mye er ennå uvisst da Utdanning møter noen av de ansatte i Sørhellinga barnehage i bydel Alna i Oslo. Dette er én av barnehagene som Oslo kommune har bestemt seg for å selge. Hvem skal ta over de barnehagene som er lagt ut for salg? Hvilken bemanningsnorm vil gjelde? Og hva med de ansattes lønn og pensjonsbetingelser? – I budsjettrunden til bydelen fikk vi beskjed om at det ble kutt her, og jeg har fått beskjed om at jeg ble overtallig. Jeg har fått meg ny jobb, men jeg uroer meg for dem som blir igjen og spesielt dem over 55 år, forteller Kristin Grimsvang (34), som er tillitsvalgt i Sørhellinga barnehage. Oslo kommune har bestemt seg for å selge ti barnehager (se fremdriftsplan). Mister retten til AFP Barne- og ungdomsarbeider Lise Ragnif har blitt 66 år og opplever fremtiden som høyst usikker. – Jeg har jobbet i Oslo kommune i 28 år og har dermed ikke full opptjening i pensjonskassen. Pla- nen min var å jobbe til jeg ble 67 år for å få nesten full opptjening. Nå er jeg usikker på hva som skjer med min pensjon hvis jeg blir med til en privat arbeidsgiver, sier Ragnif. Lise Ragnif tilhører Oslo pensjonsforsikring, som gir 70 prosent av sluttlønn ved full opptje- ning. Denne pensjonsordningen omfattes av alle som ble ansatt i Oslo kommune før 2012. Private aktører har lavere takster, og ved en overgang fra offentlig til privat virksomhet krymper pensjonen for dem som velger å følge med over ved et even- tuelt salg. – Vi vet ikke hvor mye pensjonen krymper. Det kommer an på den private aktøren, men at den

krymper, er vi ganske sikre på. Vi har fortrinns- rett til stillinger i Oslo kommune i to år etter en eventuell overgang, men da har vi allerede mis- tet den sammenhengende opptjeningen av pen- sjon, og den krymper fra 70 til 67,3 prosent, sier Grimsvang. Som tillitsvalgt i Sørhellinga barnehage har Kristin Grimsvang hatt mange samtaler med arbeidstakere som er fortvilet over framtidsut- siktene. – Vi har ansatte her som har jobbet i barneha- gen i 40 år og er over 60 år. De har ikke nødven- digvis helse til å jobbe helt til 67 år og har ønske å gå av med AFP mellom 62 og 67 år, men det kan de ikke hvis de blir med over til en privat eier. Da må de jobbe til de er 67 år. I tillegg vil de få mindre utbetalt i pensjon, forklarer Grimsvang. Sparer på pensjonen – Det er i pensjonene pengene ligger. Eierne kan spare store penger på å tilby en dårligere pen- sjonsordning, sier Ingun Ottosen, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet. Alle tariffavtalene somUtdanningsforbundet er en part i, har en ytelsesbasert pensjon, som gir de ansatte en god pensjon og en garanti for hvilken pensjon de får resten av livet. Mange arbeidsgivere ønsker seg en innskudds- pensjon, der de betaler inn et fast prosentvist innskudd hvert år. Det vil gi en pensjon etter hvor stor avkastning det er på innskuddet. Innskudds- pensjon vil gi arbeidsgiver rimelige og forutsigbare pensjonsutgifter. – Arbeidstakeren vil derimot få en pensjon som er helt uforutsigbar og nesten alltid dårli- gere enn en ytelsespensjon. Og utbetaling vil skje i et begrenset antall år, for eksempel ti år. Med andre ord: All risiko for pensjonen veltes over fra arbeidsgiveren til arbeidstakeren, sier Ottosen. – Slutter du i kommunen og går over til en privat aktør, får du med deg en rettighet i forhold til det du har opparbeidet, men i en del tilfeller vil du få mindre utbetalt når du slutter. For å få full uttelling

Siden 1966 har det vært kommunal barnehage her. Nå må skiltet kanskje ned.

Fremdriftsplan i Oslo Byråden for kunnskap og utdanning vil etter gjen- nomført høring legge frem en sak for byrådet. Byrådet vil etter planen treffe vedtak om valg av barnehager for salg i løpet av mai 2014.

Det arbeides etter følgende foreløpige fremdriftsplan:

• Høring i barnehagenes samarbeidsutvalg og foreldreråd gjennomføres i første del av april. • Byrådet fatter vedtak om hvilke barnehager som skal selges i løpet av mai.

• Barnehagene legges ut for salg i løpet av juni.

• Aktuelle kjøpere legger inn tilbud på barnehager innen en nærmere bestemt frist i august.

• Kontrakt med ny eier signeres i oktober.

• Oppstart med ny eier avtales i kontrakt, men vil skje innenfor tidsperioden november 2014 til januar 2015

14 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Ulik AFP Det er stor ulikhet mellom AFP-ordningen i offentlig og privat sektor. AFP i offentlig sektor gir deg mulighet til å ta ut en før- tidspensjon fra 62–67 år uten å måtte bruke av folketrygd- eller tjenestepensjonen. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og barnehagekjeden Fus har en AFP-ordning som er lik den i offentlig sektor. I privat sektor ellers (Fellesordningen for AFP) er AFP et livslangt tillegg til pensjonen din som du kan ta ut fra tidligst 62 år. – Jo senere du starter uttaket, jo høyere vil den årlige AFP- pensjonen bli. For å ha muligheten til å gå av med privat AFP, må arbeidstakeren ha jobbet sju år hos arbeidsgiver som er med i fellesordningen før fylte 62 år. Alle som er over 55 år, mister derved retten til å gå av med privat AFP hvis de må gå over til ny arbeidsgiver, sier seniorrådgiver Ingun Ottosen. I Oslo er tre av barnehagene konkurranseutsatt, og Norlandia Care vil ta over driften av disse. – Norlandia Care har meldt seg ut av PBL og inn i arbeids- giverorganisasjonen Spekter. Utdanningsforbundet er, sammen med andre arbeidstakerorganisasjoner, i en prosess for å få opp- rettet tariffavtale med Norlandia Care innenfor Spekter. Inntil ny tariffavtale er inngått, vil Norlandia Care være i PBLs pensjons- og forsikringsordning, sier Ottosen. Forsøk Byrådssekretær for kunnskap og utdanning i Oslo, Morten Bakke (H), svarer Utdanning på spørsmålene om privatisering av barnehager. – Kommer kommunen til å finne ordninger for de ansatte sommister muligheten til AFP ved et eventuelt salg? – Spørsmål om fremtidige pensjonsvilkår kan ikke besvares

må du stå i ordningen den dagen du går av, forklarer Ottosen.

De er opptatt av å skjerme barna, men er urolige for barnehagens fremtid: Lise Ragnif (t.v.), Kristin Grimsvang og Lisbeth Hellum.

Søker seg bort Pedagogisk leder i Sørhellinga barnehage, Lisbeth Hellum (53), har begynt å søke nye jobber. – Jeg føler meg som en judas, men må tenke på meg selv. Usikkerheten om hvordan det blir her, er så stor at jeg ikke kan vente og se. I tillegg vil det først være klart utpå høsten hvem som tar over her, og da er det nesten ikke jobber å søke, sier Hellum. Hellum har jobbet i Sørhellinga barnehage i nesten ti år. – Det er innmari trist å skulle slutte her. Dette er den ƒerde barnehagen jeg jobber i. De andre var bra de også, men denne er den beste jeg har vært i. Her er det ansatte med lang erfaring og god kompetanse, det gjør jo at lønnsutgiftene er høyere her enn i barnehager med lav kompetanse. Hellum søker jobber i andre kommunale barnehager. – Jeg er avhengig av å få en så høy pensjon som mulig. Vi er jo ikke høytlønte, så for meg er det avgjørende for min økonomi at jeg får med meg en så høy prosent som mulig den dagen jeg blir pensjonist, sier Hellum. Foreldrene har også engasjert seg og uttrykker uro for hvor- dan fremtiden blir. Guri Waalen Borch har to barn i Smedbakken barnehage, som også er blant dem som skal selges. – Hos oss har en dyktig pedagogisk leder med 16 års erfaring søkt seg bort, i tillegg er det fem som kan gå av med AFP. To er helt sikre på at de kommer til å gå av. I tillegg til at det har vært en belastende og uryddig situasjon, er det veldig trist at vi mister de stabile og flinke ansatte som er med på å gjøre Smedbakken til en fantastisk barnehage. Vi er engstelige for fremtiden, sier Borch.

>

15 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Hovedsaken PRIVATISERING

Fullpri

Fem norske kommuner har ingen kommunale barnehager.

Sauherad i Telemark er en av kommunene som er satt under administrasjon av staten på grunn av dårlig økonomi. Da kommunen måtte bygge nye barnehager, fikk den ikke godkjent investerings- midler til å bygge nytt. Løsningen ble å tilby pri- vate å bygge og drive barnehagene i kommunen. Det skjedde i august i ’or. – Jeg har et positivt inntrykk av å bli privati- sert. Både teamledermøtene og personalmøtene har blitt mer faglige, og fagansvarlige som er ansatt sentralt, kommer hit og bistår oss, forteller Tove Merete Bøhren Gimsrud (42), pedagogisk leder i Gvarv barnehage. Grenland barnehagedrift tok over de fire siste kommunale barnehagene og har bygd nye bygg. Den siste skal ha innflytting nå i mai. – Vi har vært med i planleggingsfasen og føler at våre ønsker har blitt hørt. Mange var veldig skeptiske på forhånd, men jeg har ikke hørt noen som har vært misfornøyd med de nye eierne, sier Gimsrud. – Har dere beholdt de samme lønns- og pensjonsbe- tingelsene? – Vi har den samme lønnen, men taper litt pen- sjon. Jeg har ikke oversikt over hvor mye det er snakk om. – Mistet noen av de ansatte muligheten til å gå av med AFP? – Det var ei som skulle gå av med AFP. Hun fikk beholde den kommunale jobben og ble leid inn som støtteassistent til hun gikk av. Her har vi funnet gode løsninger, og folk er fornøyd, sier Grimsrud. I Sokndal i Rogaland har de også privatisert bar- nehagedriften. Barnehagelærer Elisabeth Løtoft er godt fornøyd med de nye eierne. – De fleste fikk mer lønn, og vi følte vi fikk det bedre. Vi er like mange ansatte. Jeg er veldig for- nøyd med Fus, som har overtatt driften av de fleste barnehagene her i kommunen, forteller Løtoft til Utdanning. – Mistet noen anledning til å gå av med AFP på grunn av overgangen? – Det har jeg ikke hørt om. Det er sju år siden alle barnehagene ble private, og jeg kan ikke komme på at det har vært noe negativt knyttet til overgangen, sier Løtoft. – Pass på pensjonen Også Austevoll kommune i Hordaland har hel- privatisert barnehagesektoren. I februar 2011 ble

Til salgs. Sørhellinga barnehage er på listen over dem som Oslo kommune ønsker å selge.

«Salg og konkurranse- utsetting gjennomføres som et forsøk.» Morten Bakke (H) byrådssekretær for kultur og utdanning i Oslo

før eventuell ny eier av barnehagen er valgt og det er kjent hva slags pen- sjonsordning denne tilbyr. En ny arbeidsgiver skal sikre ansattes rett til videre opptjening i en kollektiv pensjonsordning og kan velge å gjøre eksisterende pensjonsordning gjeldende for de overførte arbeidstakerne, svarer Bakke. Oslo bystyre vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2013 å gjennomføre et forsøk med salg og konkurranseutsetting av barnehager. – Hvordan er de valgte barnehagene plukket ut? – Vi har lagt til grunn barnehagens driftskostnader. Videre har man vur- dert ut fra forhold ved bygget, ved driften og forhold knyttet til regulering, områdeplaner, tomteforhold med mer. – Hva skjer med barnehagene hvis de ikke blir solgt? – Da fortsetter barnehagene som kommunale barnehager. – Hvorfor klarer ikke Oslo kommune å drive disse barnehagene, men venter at andre skal klare det? – Salg og konkurranseutsetting er ikke et resultat av at kommunen «ikke klarer å drive barnehagen». Salg og konkurranseutsetting gjennomføres som et forsøk, hvor det skal innhentes erfaringer som gir bystyret grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for ytterligere salg og konkurranseutset- ting. – Legger dere noen føringer på nye eieres betingelser angående tariffavtale, lønn, pensjon og bemanningsnorm? – Hvor mange barn det skal være per barnehagelærer, reguleres i barne- hageloven og er den samme for alle barnehager. Arbeidstakerne beholder sine lønns- og arbeidsvilkår slik de fremkommer i arbeidsavtalen. Dette gjelder inntil tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale, som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakere, sier Bakke, som altså ikke gir noe tilsagn om videreføring av pensjonsavtaler. – På ansattes bekostning Byrådsmedlem og SV-politiker Ivar Johansen er sterkt imot å selge barne- hagene. – Privat barnehagedrift går på bekostning av bemanningsnorm og de ansattes lønn og pensjon, sier Johansen. – Bør kommunen gjøre noe for dem sommister retten til å gå av med AFP? – De ansatte er uskyldige i det uføret de kommer opp i, kommunen bør absolutt gjøre dem skadesløse, sier Johansen.

16 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

atisert

den siste av de kommunale barnehagene solgt til Trygge barnehager. Laila Persson Haugland var styrer i den kommunale barnehagen, og hun var skeptisk til at barnehagen skulle selges til private eiere. – Hvordan ble overgangen? – Vi hadde en ombyggingsperiode og holdt hus i midlertidige lokaler. Det var en kaotisk tid. Den nye barnehagen ble bygd på samme tomt som den gamle. Tidligere hadde vi plass til om lag 30 barn, i den nye var det plass til 70. Det sier seg selv at det fysiske arealet ble knapt, forteller Haugland. Antallet barn per voksen gikk opp, og åpnings- tiden ble utvidet. – Det gikk opptil 20 barn på tre voksne på storbarnsavdeling og 14 barn på tre på småbarns- avdelingen. Det ble langt vanskeligere å få til plan- leggingstid etter at vi ble solgt. Haugland gikk av med førtidspensjon da hun ble 62 år i desember 2012. – Utdanningsforbundet gjorde meg oppmerk- som på at jeg måtte passe på rettighetene mine. Jeg nektet å skrive under før jeg var trygg på at jeg fikk med meg muligheten til å gå av med AFP. – Hadde du fortsatt lenger hvis du hadde jobbet i den kommunale barnehagen? – Det ser jeg ikke bort fra. Det var en flott arbeidsplass, sier Haugland. Dyrere drift I Bømlo kommune i Hordaland har barnehagene vært drevet av private siden 2004. Tillitsvalgt i Utdanningsforbundets lokallag, Solbjørg Brakedal, jobber selv i barnehage. – Hvordan er de ansatte fornøyd med kvaliteten på barnehagene? – De tillitsvalgte gir uttrykk for at det er mye som er bra og at barnehagen har system og gode strukturer for mye av arbeidet de driver. Fasilite- tene er gode, seks av åtte barnehager har lokaler fra 2000-tallet eller nyere. I tillegg flytter én bar- nehage inn i nye lokaler i august. Likevel mangler det arbeidsplasser til de ansatte, noe som vil bli enda mer utfordrende dersom planleggingstimene skulle bli lagt til arbeidsplassen. Det er problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft som vikar. – Har de ansatte samme lønns- og pensjonsbetingelser som før? – Da tre av barnehagene ble privatisert i 2002, fattet kommunestyret vedtak om at de ansatte skulle sikres en likeverdig pensjonsordning med

«Vi har den samme lønnen, men taper litt pensjon.» Tove Merete Bøhren Gimsrud pedagogisk leder i Gvarv barnehage i Sauherad

Utrygghet preger mange eldre arbeidstakere når de må over til private eiere.

det kommunalt ansatte hadde. I dag er imidlertid alle barnehagene med i PBL, med de lønns- og arbeidsvilkår som følger av tariffavtalen der. Det vil si at de ikke har samme lønns- og pensjons- betingelser som før. – Har dere andre tanker eller betraktninger om priva- tisering av barnehager? – Kommunens intensjon har vært å spare pen- ger, både på bygging og drift av barnehagene. Det kan se ut som om dette var lurt de første årene, da det var behov for storstilt utbygging av barnehage- plasser. Problemene har oppstått de siste årene, idet vår kommune har kommet veldig dårlig ut i forbindelse med finansieringsordningen og til- skuddet til barnehagene. Siden vi ikke har kom- munale barnehager, må vi betale etter nasjonale satser. Kommunens beregninger viser at dette medfører merkostnader for kommunen på flere millioner kroner årlig, sier Brakedal.

17 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

Kort og godt

«Det finnes ingen fremmede, bare venner vi ikke kjenner.» Samuel Pepys (1633–1703), engelsk politiker og forfatter

Naturkart over friluftsområder Undervisning i naturen

Miljøhensyn

Krav til et eventuelt OL OL har et dårlig rykte i internasjonal fagbevegelse når det gjelder menneske- og arbeidstakerret- tigheter. Derfor har Unio sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene inngått en unik samarbeidsavtale med Idrettsforbundet om at arbeidstakerrettigheter, miljøhensyn, bærekraft og likestilling skal gjelde i alle ledd i arbeidet med et eventuelt OL i Oslo i 2022, ifølge en pressemel- ding fra hovedorganisasjonen.

I samarbeid med bydelene i hovedstaden har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) utarbeidet naturkart for bynære friluftsområ- der. Naturkartene er 18 siders hefter med et kart som kan brettes ut fra bakpermen – følg stien på kartet og les i heftet om hva du finner på poster underveis. Naturkart finnes for Oslos samtlige bydeler og noen områder i Asker og Bærum. Hovedinnholdet i heftene er knyttet til bio- logi, men i noen er det innslag om kulturmin- ner, geologi eller eventyrskog. For hver post på stien finner man plantebilder, plantebeskrivel- ser og om miljøet de finnes i. Stort sett er dette planter som gjør det lettere å kjenne igjen typen skog. Biolog Hilde Friis Solås fikk ideen til natur- kartene i 2004. Siden da er 25 naturkart laget, og flere er under produksjon. Hun opplyser til Utdanning at det er søkt om støtte fra Naturfags- senterets prosjekt Den naturlige skolesekken til en mal for utvikling av naturkart, slik at tilsva- rende kart kan lages for andre deler av landet. Styret består ellers av lektor Jill Kvamme Schau, rektor Paul Jasper (vara) og adjunkt Kari Midttømme (vara). Ettersom lektor Clemens Saers nå er selskapets forretningsfører, overtok lektor Gro Huser (Oslo Handelsgymnasium) Saers plass i styret for innenbys medlemmer. D.A.L.U.S. har nå rundt 1000 medlemmer, et tall som ventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr 600,-. Interesserte bes henvende seg til forret- ningsfører, lektor Clemens Saers, Lillevannsveien 51 D, 0788 Oslo, eventuelt til selskapets sekre- tær, lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret97, 1387 Asker.

Pensjon

Avtalefestet pensjon under lupen De Facto har skrevet et nytt hefte om avtale- festet pensjon (AFP) for organisasjonen Forsvar offentlig pensjon. Heftet tar for seg offentlig sektors AFP og stiller spørsmål ved hvem som kan tape hvis ordningen endres og hvem som har tapt slik AFP-ordningen i privat sektor har blitt. Offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pen- sjon i offentlig sektor har en fordelingsprofil som tar vesentlig hensyn til ansatte med kort opptje- ningstid, mye deltid og/eller lav lønn. Dette kan nå forsvinne. Les om hjelpepleieren som kan miste ret- ten til både offentlig og privat AFP, fagarbeideren i kjøttindustrien somfikk sjokkbeskjed: jobb minst til du er 64 år, og lektoren som kan tape en million kroner med en ordning tilsvarende privat AFP. Pris: kr 100,-. For 20 hefter eller mer kr 95,- per hefte, 50 hefter eller mer kr 90,- per hefte, 100 hefter eller mer: kr 85,- per hefte. Porto i tillegg. Bestill via www.forsvarpensjon.no eller e-post: post@forsvarpensjon.no Hvem som kan tape hvis avtalefestet pensjon (AFP) endres og hvem som har tapt slik AFP i privat sektor har blitt, kan man lese om i et nytt hefte fra De Facto. ILL.FOTO WILLIAMGUNNESDAL

Generalforsamling Selskap gjorde opp status

Den Akademiske Lærerstands Understøttelses- selskap avholdt generalforsamling ved Oslo katedralskole 3. april. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. I fjor ga selskapet kr 9.600 i bidrag til etterlatte. Det var kun én gravferds- utbetaling. Sistnevnte er for tiden på kr 5.300. Understøttelsesbeløpet pålydende kr 9.600 vil, grunnet det lave rentenivået, ikke endres nevne- verdig for neste år. Styrets formann lektor Frøydis Dietrichson og nestformann, lektor Petter Bjørn-Hansen ble gjenvalgt. I styret fikk lektor Harald Berg (Mysen videregående) og inspektør Stein Eriksen (vara, Mysen videregående skole) samt Jørgen Øksenvåg (Atlanten videregående skole) alle fornyet tillit. Revisor Tormod Audun Nygaard ble likeledes gjenvalgt.

Av Øystein Skjæveland, sekretær

18 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014