Utdanning nr 10-2014

Aktuelt

Studenter måtte regne ut kjøp av sudanske slavinner Bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fikk i oppgave å regne ut kjøp av sudanske slavinner. Oppgaven har vært i bruk i snart 20 år. Forsker Stine Helena Bang Svendsen krever at HiST trekker kompendiet fra pensumlista, ifølge adressa.no.

Vurdering 83 akademikere advarer mot PISA – Testene står i skarp kontrast til det vi definerer som god undervisning, skriver de i et åpent brev til PISA-sjefen Andreas Schleicher.

Programme for International Student Assessment Test i regi av OECD sommåler 15-åringers kompe- tanse i lesing, matematikk og naturfag. Gjøres hvert tredje år og skal kartlegge om skolen setter elevene godt nok i stand til å bli «arbeids- takere og til å fortsette å lære, tenke og vurdere informasjon på en formålstjenlig måte». I 2012 deltok en halv million elever fra 65 land. Alle 34 OECD-land deltar, dessuten andre land eller «økonomier», som Hong Kong, Shanghai og Macao.

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.no

– Vi er bekymret for de negative konsekvensene ved rangeringslistene, skriver akademikerne og peker på at tankegangen bak PISA-testene er for snever, standardisert og kun har økonomisk utvik- ling som bakteppe. Akademikerne, som er fra hele verden, mener dette fører til at gleden ved å lære blir ødelagt. De slår fast at OECD nå er i stand til å forme utdanningspolitikken verden over, og de stiller spørsmål ved manglende debatt om dette er nød- vendig. – Vi er dypt bekymret over at man skal måle en enorm bredde i utdanningstradisjoner og -kulturer ved å bruke en enkel, snever, standardisert måle- stokk. Vi tror dette til syvende og sist kan skade skolene og elevene mer enn det hjelper dem, heter det i brevet. Ingen nordmenn har signert brevet. – Må svare på kritikk En kritisk debatt omkring bruken av PISA er vik- tig, mener Marit Kjærnsli, prosjektleder for PISA i Norge. – Det er likevel synd at den blir så svart-hvit. Ofte bygger slik kritikk på en del feilaktige og udokumenterte påstander, sier hun til Utdanning. – Hva mener du med svart-hvit? – PISA framstilles som om den måler hele den norske skolen og at bare det sommåles, er viktig. PISA-forskerne poengterer hva testen måler og ikke måler. Undersøkelsen måler noen sentrale og viktige områder, men mange av de områdene den ikke måler, har selvsagt også en svært viktig plass i norsk skole, sier hun. – Over 80 personer har signert dette brevet. Det er da noe?

Andreas Schleicher, OECDs sjef for utdanning og PISA-ansvarlig får pepper av mange akademikere. Her under en presentasjon av PISA 2012 i Stockholm. FOTO BERTILE.ERICSON/TT

– Antallet er for så vidt irrelevant her, men det er viktig å svare på slik kritikk, sier Kjærnsli. – Ingen snever test Kjærnsli sier at kritikken går i mange retninger og at den nesten må besvares punkt for punkt, noe OECD har gjort. – De som har skrevet brevet, mener PISA-tankegan- gen er for «snever, standardisert og kun har økonomisk utvikling som bakteppe». – Det skjønner jeg ikke. Det er valgt ut tre sen- trale områder fordi man mener disse kompe- tansene er viktige for demokratisk deltakelse og sosial utjevning.

Hun sier flere emner er prøvd ut, men at det er mye som er vanskelig å måle i en slik test. – God lesekompetanse er for eksempel svært viktig for både videre skolegang, utdanning og arbeidsliv. Matematikk i PISA handler om anven- delse av matematikk, mer som vi i norsk skole betegner regning som grunnleggende ferdig- het. Det er mange ulike oppgavetyper, så det er ingen snever test med bare flervalgsoppgaver som mange synes å tro, sier Kjærnsli.

Les hele svaret fra OECD her: utdanningsnytt.no/pisakritikk2014

8 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014