Utdanning nr. 11 - 2017

Aktuelt

Små kommuner mister barnehagetilskudd

Regjeringenmeiner barna kan lære norsk av leikekameratene og har kutta tilskudd til pedagogisk oppfølging av flerspråklige barn.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no

Norske leikekamerater Utdanningsdirektoratet forklarer hvorfor reglene er endra: Det norskspråklige miljøet vil være sva- kere i barnehager med høy andel minoritetsspråk- lige barn. Her vil de flerspråklige barna ha færre norskspråklige leikekamerater. Barnehager med mange ulike språk har større utfordringer i språk- arbeidet enn barnehager med få språk. Dette var bakgrunnen for at regjeringa i stor- tingsmeldinga «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen» foreslo å legge om til- skuddsordninga. Hensikten var å gjøre det tydeligere at målet med tilskuddet er å styrke ferdighetene i norsk hos minoritetsspråklige bar- nehagebarn. Stortinget gikk med på dette. Barna får ansvaret – Så nå får leikekameratene ansvaret for bar- nehagebarnas læring, sier Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Uni- versitetet i Oslo. – Det har lenge vært stor oppmerksomhet om betydningen av språklig oppfølging av barneha- gebarn. Så kommer dette, sier hun til Utdanning. Svendsen trekker fram at sjøl om 90 prosent av de flerspråklige barna i dag har vært i barnehage før de begynner på skolen, har de gjerne begynt relativt seint i barnehagen. – Dessuten tar det tid å lære språk. Faren er at de flerspråklige henger etter i språkutvikling, og «Nå får leikekameratene ansvaret for barnehage- barnas læring.» Bente Ailin Svendsen, professor

Barnehagestyrer Reidun Aasgaard i Ottbragd barnehage i Sel i Oppland har i flere år hatt rundt 30 prosent flerspråklige barn i barnehagen. Men fra årsskiftet kom ikke lenger tilskuddet med navnet «Tiltak for å styrke den norskspråklige utvik- lingen for minoritetsspråklige barn i barnehage». Tilskuddet skal, ifølge Utdanningsdirektora- tet, bidra til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barne- hage. I år er tilskuddet på 3651 kroner per barn. Via Utdanningsforbundet Oppland etterlyste Aasgaard tilskuddet. Til Utdanning sier hun at det har gitt barnehagen økonomi til viktige tiltak, som innkjøp av materiale, kurs og kunnskapsinnhen- ting om tospråklighet eller forsterka bemanning. Nye kriterier Men fra januar 2016 må minst ti prosent av bar- nehagebarna i kommunen være tospråklige, og antallet tospråklige barn være minst 50, for at kommunene skal få tilskuddet. Da hjelper det ikke at det er mange flerspråklige barn i Ottbragd barnehage, som ligger i kommu- nesenteret Otta og har 60 plasser. De fleste nyan- komne flyktningene i Sel bor i Otta. I kommunen under ett utgjør ikke de flerspråklige ti prosent. Og med et innbyggertall på 6000 ville ikke ti prosent av barnehagebarna komme opp i 50. – Galt uansett – Sjøl om vi hadde hatt ti prosent tospråklige barn, hadde vi ikke tilfredsstilt kravet om 50 barn, sier konstituert kommunalsjef Solveig Rindhølen i Sel kommune til Utdanning. – Vi er oppfordra til å ta imot flyktninger, og vi gjør det. Men denne nye bestemmelsen støtter ikke opp om god integrering, sier Solveig Rindhølen.

derfor må vi følge barna godt opp. Da kan vi ikke fjerne støtteordninger og satse på at leikekamera- tene gjør jobben, sier Bente Ailin Svendsen. Store hull Men stemmer det at flerspråklige barn lærer norsk fortere hvis det er få andre flerspråklige i barne- hagen? Utdanning spør barnehagestyrer Reidun Aasgaard i Ottbragd barnehage. – Få eller mange andre flerspråklige barn er bare ett av mange forhold som påvirker hvordan barn forholder seg i barnehagen. Det gir lite meining å skille akkurat dette ut som en avgjørende faktor, sier Aasgaard, og fortsetter: – Hvilken kompetanse barnet har for å leike, kan framstå som viktig. Flinke leikere gir gjerne inntrykk av å lære norsk raskt. Men når vi går inn og sjekker, ser vi ofte at de kan ha store hull og svakheter i begrepsforståelsen, sier hun. Små kommuner – Jeg er sikker på at mange barnehager i små kom- muner er i samme situasjon som oss, fortsetter Reidun Aasgaard. – Barnehagen i kommunesenteret er gjerne den som får de fleste tospråklige barna. Så her kan andelen tospråklige barn bli høy. Likevel får vi ikke tilskudd, fordi kommunen er for liten til å tilfredsstille de to krava. Da Stortinget i juni 2016 stemte over stortings- meldinga «Tid for lek og læring» satte Senterpar- tiet fram forslag om at Stortinget skulle avvise å legge om tilskuddet. Forslaget fikk 10 stemmer. Kunnskapsdepartementet har ikke respondert på tilbudet fra Utdanning om å kommentere saka.

26 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017