Utdanning nr. 11 - 2017

Debatt

Til «Hvor ble det av naturskolene i Norge?»

Trist og feil at det kuttes i naturskolene Naturskoler bidrar til mangfold i skolen gjen- nom verdifull, praktisk og virkelighetsnær læring. For elevene er det en arena som fremmer trivsel og stimulerer og motiverer for læring. Det er både trist og feil at det kuttes i dette tilbudet. I Vestfold hadde vi tidligere flere naturskoler, blant annet Karlsvika i Tønsberg og Korsvik naturskole i Sandefjord. Begge er innstilt. Farris naturskole i Larvik har flere ganger blitt truet av nedleggelse, men tilbudet har blitt reddet så langt, til glede for skolen og elevene. Jeg får i ulike sammenhenger høre mange rosende ord om brukerne av Hamar naturskole. Knut Monssen og hans stab gir et strålende bidrag i skolenes arbeid med å imøtekomme læreplanen. Tidligere var naturskolene tilsluttet Norsk Leir- skoleforening. Naturskole har mye til felles med leirskole. Leirskoleforeningen ønsker Natursko- lene velkommen tilbake.

Naturskoler med lokale utgangspunkt

«Hvor ble det av naturskolene i Norge?» spør Knut Monssen på Utdanningsnytt.no 18. mai, før han fortsetter med å si: «Fortsatt har vi entusiastiske lærere i norsk skole som praktiserer deler av natur-undervisningen ute, og fortsatt har vi, dess- verre, svært få naturskoler i Norge.» I en tid preget av at elever er frakoblet natur, av manglende relevans i fag og lite mestring i aktivi- teter og skolearbeidet, hadde det vært interessant med naturskoler i hvert fylke. Med forskjellige utgangspunkt i stedets fauna- og økosystemer, og forskjellige aktiviteter tilpasset stedet: sjø, elv, myr, skog, fjell.

Solfrid Henriksen naturbrukslærer

I en tid da elevene er frakoblet natur, bør det være naturskoler i hvert fylke, mener Solfrid Henriksen. ILLUSTRASJON TONELILENG

Trond Setlo leder for Norsk Leirskoleforening

Til «Pensjonistene nekter å skrive under trygdeoppgjøret»

«En tilfredsstillende bemanningsnormmå komme innen august 2017» på Utdanningsnytt.no

Urettferdighet somkan bli langvarig

La oss ikke bidra til utbrente barnehageansatte

Pensjonistforbundets Jan David- sen vil ikke signere protokollen i forbindelse med trygdeoppgjøret som regulerer inntektene til landets pensjonister, melder Utdanningsnytt. no 16. mai. Ifølge den franske økonomen Tho- mas Piketty kan man med stor grad av sannsynlighet forvente lav økonomisk vekst gjennom hele det 21. århundre.

Underreguleringen på 0,75 prosent vil da i tilfelle slå meget negativt ut for pensjonister. Og da kan man jo lure på hvor lenge politikerne vil opprett- holde denne urettferdigheten. Høyre viser i alle fall ingen vilje til å endre noe på dette. Og Fremskrittspartiet prøver å sukre pillen!

Hør, hør! I dag er økonomien tilret- telagt for at vi alle skal sende barna våre i barnehager. Og jeg opplever at familier med mange barn ofte blir uglesett. «Hvordan skal de klare å ivareta så mange barn på en gang?», og da trenger ikke antall barn være større enn tre-fire, også gjerne i godt varierende alder. Men de ansatte i barnehagene, de skal liksom være

alle steder og kunne hjelpe alle hele tiden, med ansvar for fem til sju barn hver, i førskolealder! Hvor er logikken? Jeg er full av beundring for dem som jobber i barnehager landet rundt, de gjør en utrolig viktig jobb. La oss ikke brenne dem ut slik at de til slutt ikke strekker til.

Magnus Skrunes

Monica Starheim

48 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017