Utdanning nr. 11 - 2017

Kronikk

Skolenedleggelser i distriktene:

Konflikt og samarbeid

For å unngå at lokalmiljøer skal rives opp som følge av negative konflikter rundt endring av sko- lestruktur, viser vår studie at det er viktigmed gode prosesser før beslutningene skal fattes i kom- munestyrene. Antallet norske grunnskoler har sunket fra 3243 til 2867 i løpet av en tiårsperiode. Fra 2010 til 2016 ble 294 skoler lagt ned. Et flertall (60 prosent) av disse skolene hadde færre enn 50 elever. Skole- nedleggelser har lenge vært et brennbart tema i mange distriktskommuner. Nedleggelsene enga- sjerer av flere grunner. Det handler om at bygda mister et tilbud, om forskjellig syn på hva som er en god skole, om elever som får en lengre reise- vei og om en antatt svekking av lokalsamfunnet. Mange av nedleggelsene møtes med lokal mot- stand. Noen steder har lokal mobilisering bidratt til å redde skolen. Hva tenker så de som er ansvar- lige for skolesektoren i kommunene omkring dette konfliktfylte temaet? Og hva er viktig for foreldre og andre sentrale aktører? Bak nedleggelsene av skoler i distriktskom- munene skjuler det seg flere prosesser. Noe av det viktigste er at selv om Norge er blant landene med høyest befolkningsvekst i Europa, har det vært utflytting fra rurale til urbane strøk. Det har ført til forgubbing og færre skolebarn i distriktene. Etter 2009 har imidlertid mye av utflyttingen fra de minst sentrale kommunene blitt oppveid av innflytting av innvandrere. Dette gir tilskudd av barn til skolene. Samtidig opplever distriktene sentralisering og urbanisering. Flere av dem som bor i Distrikts-Norge, bor i dag i tettsteder. Innen skolesektoren skjer det også endringer. Nasjonale krav til god utdanning krever ressursinnsprøyt- ning i skolene, både når det gjelder lærerkompe- tanse og infrastruktur, noe det kan være vanskelig å få til i kommuner med flere små skoler og få elever. Samtidig er iverksettingen av den nasjo- nale utdanningspolitikken og organiseringen av skolepolitikken desentralisert til kommunene. ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no

Det er i kommunestyrene bygdeskolens skjebne blir avgjort.

Aadne Aasland forsker By- og regionforsknings- instituttet NIBR Høgskolen i Oslo og Akershus Susanne Søholt forsker By- og regionforsknings- instituttet NIBR Høgskolen i Oslo og Akershus

Nasjonal trend: Flere elever og færre skoler

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at Norge får flere elever i grunnskolen. I 2015 var det nesten 4800 flere elever enn året før. Den største økningen har vært i Oslo, mens Nordland og Finn- mark har hatt nedgang i elevtallet. Når det gjelder skolestruktur, er andelen skoler med få elever gått ned. Tilsvarende har andelen elever som går på store skoler økt. Gjennomsnittlig elevtall var 218 elever per skole i 2015, 26 flere enn ti år tidligere. I 2005 var det nesten 1200 skoler med under 100 elever, mens det i 2015 bare var 900 skoler med så få elever. 30 prosent av skolene har under 100 elever, mens under ti prosent av elevene går på slike skoler. På skoler med mindre enn 100 elever er det i snitt 11 elever per lærer. På større skoler er snittet 19 elever. Våren 2016 gjennomførte By- og regionforsk- ningsinstituttet NIBR en nettbasert spørreun- dersøkelse som ble sendt ut til den ansvarlige for skoletjenester i alle de 351 norske kommunene med færre enn 15.000 innbyggere. Vi fikk svar fra 159 respondenter, noe som utgjør 45 prosent av kommunene og er representativt med hensyn til geografisk spredning, størrelse og innbyggertall. Svarene fra undersøkelsen belyser både erfaringer med skolenedleggelse, grad av konflikt i kommu- nene, samt hvilke holdninger lokale myndigheter har til disse spørsmålene. I tillegg til spørreunder- søkelsen har vi gjennomført kvalitativt feltarbeid i tre kommuner der skolenedleggelser har vært eller er på dagsorden for å få mer inngående innsikt i prosessene. Erfaringer med skolenedleggelse Endringer i skolestrukturen i form av nedleggelser eller sammenslåinger har vært gjennomført eller diskutert i løpet av de siste fem årene i et flertall (59 prosent) av kommunene som har svart på NIBRs spørreundersøkelse. Imidlertid har ikke alle slike diskusjoner endt med at skolen er blitt lagt ned. I knapt en tredel av tilfellene er en nedleggelsestruet Spørreundersøkelse i kommuneadministrasjonen

BEGGEFOTO NIBR,HIOA

«Selv om Norge er blant landene med høyest befolk- ningsvekst i Europa, har det vært utflytting fra rurale til urbane strøk.»

>

50 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017