Utdanning nr. 11 - 2017

V

Dysleksi

Videregående skole

Ordforslag skal hjelpe dyslektikere Nå får danske elever som lider av dysleksi lov til å bruke ordforslagsprogram under prøver i dansk rett- skrivning. Evalueringen av ordningen som startet opp i 2014, viser at ordforslag kan hjelpe elever med dysleksi uten at de får en fordel i forhold til andre elever. Derfor har undervisningsminis- ter Merete Riisager bestemt at ordningen skal gjøres perma- nent, skriver folkeskolen.dk. Evalueringen er gjort blant elever i 9. klasse og viser at elever med dysleksi scorer 3 til 8 flere poeng (av totalt 90) med bruk av ordforslags- program. Disse elevene når imidlertid ikke opp til nivået til andre elever. – Ved å gjøre forsøket per- manent sikrer vi at en ordblind elev får bruke det hjelpemidlet eleven er vant til å bruke, sier Riisager til uvm.dk, Undervis- ningsministeriets nettsted. I Norge brukes programmene LingDys og Textpilot mest blant norske dyslektikere, og de gir ordforslag. Programmer får elevene også bruke på prø- ver og eksamen. – Slik får elevene i størst mulig grad kompensert for sine vansker og stiller på likest mulig linje med andre elever, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge til Utdanning. TEKST PaalSvendsen | ps@utdanningsnytt.no

Færre elever faller fra videre- gåendeløpet. ARKIVFOTO ERIKM.SUNDT

Flere fullfører

Andelen elever som fullfører videregående innen fem år, har økt til 73 prosent i løpet av de siste årene.

skole i løpet av fem år. Blant de mannlige elevene gjennomførte 68 prosent vide- regående skole i løpet av fem år. Finnmark er fortsatt fylket med lavest andel elever som fullfører med studie- og yrkeskompetanse, men gapet til de andre fylkene minker. Av dem som startet på videregående i 2006, hadde knapt 50 prosent av elev- ene i Finnmark fullført studie- eller yrkeskompetanse fem år senere, rundt 20 prosentpoeng lavere enn i landet samlet sett. For 2011-kullet i Finnmark hadde andelen gått opp til over 64 prosent. – Regjeringen har i hele perioden jobbet målrettet for å hindre frafall. Innsatsen har gitt resultater. Vi ser nå at det jobbes mer systematisk i fyl- kene for å få flere elever til å fullføre, og skolene rapporterer at de i langt større grad enn før jobber for at alle kan bestå videregående opplæring, sier Røe Isaksen.

– Uro blant en del lærere – Det er all grunn til å være fornøyd med at statistikken viser at flere elever gjennomfører og består videre- gående opplæring, sier Thom Jambak i Utdanningsforbundets sentralstyre. Han tror ikke det er en enkelt årsak til at statistikken nå viser bedre tall, men skulle gjerne visst om summen av nasjonale satsinger, som for eksempel Gnist, kan være årsaken. – På den annen side er det uro blant en del lærere i videregående som forteller oss at det er et høyt press på gjennomføring og stykkprisfinan- siering. Derfor føler mange lærere seg presset til å sette en karakter, på tross av at de ikke har grunnlag for det. Om det skjer i et slikt omfang at det virker inn på frafallsstatikken, vet vi ikke, sier Jambak.

TEKST PaalSvendsen | ps@utdanningsnytt.no

Nesten 65.000 elever startet sin videregående opplæring første gang høsten 2011. Fem år senere hadde 73 prosent av disse elevene fullført og oppnådd studie- eller yrkeskom- petanse. Dette er en økning på over 3 prosentpoeng sammenlignet med det første kullet som begynte i videregå- ende etter innføringen av Kunnskaps- løftet i 2006, viser tall fra Statistisk sentralbyrå, ifølge NTB. – Frafall i skolen er en av våre stør- ste utfordringer. Jo flere som fullfører videregående skole, jo færre risikerer vi at havner på Nav. Derfor er dette gode nyheter både for den enkelte elev og for Norge, sier kunnskapsmi- nister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge departementets nettsider. Kvinner gjennomfører i noe større grad enn menn. 78 prosent av de 31.385 kvinnelige elevene besto videregående

7 | UTDANNING nr. 11/6.. juni 2017