Utdanning nr. 11 - 2017

Aktuelt navn

– Ingen er på skolen av private grunner

Yngve Slettholmvil ha slutt på at Kulturdepartementet kaller klasserommet for et privat rom.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Kopinor

Nære og tette bånd mellom lærer og elev er argumentet for at klasserommet ble definert som et privat område i forarbeidet til Ånds- verkloven fra 1961. Hvorfor meiner du dette ikke bør gjelde lenger? Ingen er på skolen av private grunner. Læreren er på jobb. Elevene er der fordi de må. Klasserommet er ikke en privat sfære, sjøl om det naturligvis er et mål med god kontakt mellom dem som er der. Bakgrunnen for å kalle klasserommet privat ligger i at dramatiske verk har en egen beskyttelse i Bern- konvensjonen, som vi kan kalle åndsverklovenes internasjonale grunnlov. Ved å kalle klasserommet privat ble det mulig å vise film i klasserommet uten å ha tillatelse fra opphavsrettshaverne. Ingenting! Det er organisasjonen Norwaco som iva- retar filmfeltet, ikke vi. Vi kan se for oss at noen i framtida vil ønske å få flere områder, også våre, inn under klasseromsregelen, men det er svært hypo- tetisk. Poenget er at dette er unødvendig, fordi det finnes enkle og greie måter å ivareta opphavsretten på og fordi klasserommet ikke er privat. Likevel vil Kulturdepartementet i forslag til ny lov ikke bare beholde regelen om det private klasserommet. De vil flytte den fra forarbeidene og inn i sjølve loven. Er ikke det viktigste å rydde unna alt som kan hindre oss i å stappe klasserommene fulle av kunst og kultur, ikke hva som står i en lovtekst? Det skal synges og spilles og leses i norske klasse- rom! Vi har et enkelt regelverk som ivaretar opp- havsretten uten at lærerne trenger å tenke på det. Film kan uten problemer få tilsvarende regelverk. Hvor mye taper Kopinor på at skolene kan vise film uten å betale for opphavsrett?

Du får holde en skoletime for det norske folk. Hva skal den handle om? Hvis det er en time der jeg skal undervise, skal tit- telen være «Opphavsretten, en menneskerett.» Har du skapt noe, har du eiendomsrett til det du har skapt. Dette er underkommunisert i skolen. Elev- ene lærer kildekritikk som en del av digital kom- petanse, men lite om opphavsrett. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Da jeg var statssekretær i Kulturdepartementet i 2003, møtte jeg filosofiprofessor Arne Næss. Det var på Peer Gynt-stevnet på Vinstra, og jeg hadde min yngste sønn med. Å oppleve hvordan Næss snakka med sjuåringen, gjorde at jeg ønska at jeg hadde hatt ham som barneskolelærer. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Sist jeg talte, var det 19. Noen bare støtter jeg øko- nomisk, men jeg har også sittet i mange styrer. Jeg er medlem av både Norges Automobil-Forbund og Framtiden i våre hender, det er kanskje paradoksalt. Jeg er stolt over å være med i Frelsesarmeen, som ser på kristen tro og sosialt arbeid som to sider av samme sak. Men jeg bruker Armeen mest som en menighet og deltar lite direkte i det sosiale arbeidet. Hva gjør du for å redde verden? Altfor lite. Jeg flyr for mye, både privat og i jobben, og jeg gjør for lite for mennesker som har det vondt. Men jeg tror ikke vi primært kan redde verden ved å brette melkekartonger. De store problemene må løses med politikk. Og jeg deltar i politikken som medlem av Kristelig Folkeparti.

Yngve Slettholm (61) Hvem Direktør for Kopinor, organisasjon for opphavsrett- innehavere. Komponist. Aktuell Går imot at klasserom- met defineres som privat område i forslag til ny åndsverklov.

«Elevene lærer kildekritikk som en del av digital

kompetanse, men lite om opphavsrett.»

9 | UTDANNING nr.11/6. juni 2017