Utdanning nr 12-2014

rerutdannelse

kningsundersøkelser fra finsk lærerutdannelse som dokumenterer at skriving av masteroppga- ver har effekt, ikke bare på lærerens undervis- ning, men også for elevene og deres familier. Tese 3: Eksamen er ikke alltid det vi tror For noen år siden var det fortsatt en viktig sak for den politiske venstresiden å erne eksa- men i grunnskolen. I lærerutdannelsen vet vi at eksamensformene (og faginnholdet) varierer voldsomt over hele landet. Den pågående digi- taliseringen av eksamen, særlig i skolen, kan undergrave tilliten til de resultatene som blir oppnådd. Noen steder har antallet hjemmeek- samener nådd sitt metningspunkt. Eksamen er ikke bare en læringsfest, men også en kontroll som skal sikre tillit til kandidatenes kompetanse. Tese 4: Faginnholdet i masteren må være sikret I eksisterende masterstudier er det store vari- asjoner i det faglige innholdet. Noen steder har fagmiljøene lagt vekt på den akademiske fag- kunnskapen, andre steder er det didaktikken som har fått mest plass. Her må et ord som «fag- lig nivå» også bringes inn. Spørsmålet er hvilken kunnskap som skal kreves på masternivå i sen- trale skolefag som norsk, matematikk og histo- rie av kommende lærere. Hvor mye mer skal en

lærer kunne ved endt utdannelse enn de elevene han eller hun skal undervise?

større effekter av en gjennomarbeidet ordning med oppfølging av nyansatte lærere i deres inn- vielsesår. Hvis regjeringen ønsker å se bort fra de fem tesene ovenfor, kan kunnskapsministeren late som han ikke har lest denne artikkelen. Så kan han legge frem sitt varslete lærerstrategidoku- ment til høsten. I dokumentet kan han prise sine egne gode intensjoner og hylle sin egen evne til å gjennomføre reformløfter. For å hindre kritikk kan han så vise til at det er universiteter og høy- skoler som har ansvaret for å fylle den nye lærer- utdannelsen med godt innhold. Da har han toet sine hender og oppfylt kontrakten med velgerne. Men dette er neppe nok til å skape virkelige for- andringer i norsk lærerutdannelse og skole.

Tese 5: Lærerprofesjonalitet formes i skolen Det tar flere år før en lærer har utviklet seg til ekspert på lærerarbeid. Lærerutdannelse gir avgjørende faglig og pedagogisk grunnlag og erfa- ringer fra undervisning i skolen, men bare under veiledning. Det er som førsteårslærer med fullt ansvar at de profesjonelle erfaringene former et pedagogisk skjønn og en evne til å ta avgjørelser i skolehverdagens basketak. I dag har mange nor- ske skoler en veiledningsordning for nyansatte lærere. Men ordningen har ingen nasjonale ret- ningslinjer, og den varierer fra skole til skole. En obligatorisk innføringsordning for alle nyansatte lærere bør nå følge den nye femårige lærerutdan- nelsen. Tese 6: Ikke hør på Trond Giske Trond Giske var utdanningsminister for 14 år siden. Da ville han bryte ned lærerrollen og revolusjonere måten vi lærer og underviser på. Læreren skulle bli veileder i stedet for undervi- ser. Nå vil Giske innføre større mengder praksis i lærerutdannelsen, og han er bare surmulende tilhenger av utvidelsen til master. Skolepraksis i lærerutdannelse er nødvendig, men det vil bli

«Reformen vil bare lykkes hvis regjeringen har klart for seg hvilket faglig innhold en ny masterutdannelse må ha.»

Til skoleåret 2015/16 søker AFS Norge vertsfamilier med hjerterom I august kommer 16-18-åringer fra mer enn 30 land. Har din familie plass til en ungdom ved middagsbordet?

22 31 79 00 - info@afs.no - www.afs.no - www.facebook.com/AFSNorge

45 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014