Utdanning nr 12-2014

Debatt

Til «Matteangst rammer jentene hardere enn gutta» på utdanningsnytt.no/ 22414

En kunnskapsminister som intet vet, det er farlig det!

blir somå bygge korthus. Når du kom- mer til en viss høyde, raser alt sammen ned. Åbelaste arbeidsminnet gjennom hukommelse er dårligmatematikk- opplæring. Jenter somhar hatt en slik matematikklærer, bør få vite at det er opplæringen somhar vært dårlig. Når jeg reiser rundt og holder kurs, sier jeg at det er opplæringen somhar vært for dårlig dersomelevene ikke skjønner matematikk.Vår jobb som lærere er å få elevene til å skjønne. Makter vi ikke det, må vi gå til rektor og fortelle at vi ikke duger sommatematikklærere.

uten lærebok ogmed forståelse og tenkning sommetode. For å få til det,må det arbeidesmed represen- tasjonskompetansen til elevene. Det vil si at elevene arbeider konkret med materiell, såmed tegning, deretter med å fortelle hva de har gjort munt- lig og skriftlig, og til slutt skriver man medmatematikksymboler. Lærebøker på småtrinnet burde vært bannlyst. Det ødelegger mer enn det gavner. Jentermedmatteangst har garan- tert hatt en dårligmattelærer som arbeidermed teknikk somskal huskes, men som ikke har blitt forstått. Det

Vi har en kunnskapsminister som intet vet omnoe somhelst. Kanskje han bør overlate skrivebordet til noen somvet? Spørsmålet denne gangen gjelder jentersmatteangst. Hva er matteangst og hva kommer det av? Er det forskjell på gutter og jenter? Man kan brukemye tid og energi på disse spørsmålene, og kanskje noen kan ta noen doktorgrader på det også, men det hjelper ikke på praksis i klasserommet. God praksis i klas- serommet er avhengig av gode lærere som lar elevene bygge oppmatema- tikkompetansen sin fra 1. klasse i grunnskolen. Slike lærere arbeider

Elever får problemer med matematikk når opplæringen legger vekt på å huske fremfor å forstå, framholder innsenderen. ILL.FOTO TOM-EGILJENSEN

Kai Bråthen

Vurdering

Etterlysning

«Elever mister karakterer»

Hvor har det blitt av barnehage- lærerne? Framidten av 1980-tallet hadde jeg ulike verv i Norsk Lærerlag og senereUtdanningsforbundet. Jeg opp- levde en tidda det var vanskelig å få innpass i beslut- tende fora i Norsk Lærerlag og engasjementet var stort blant førskolelærerne. Det var kampomvervene, da vi varmange somønsket å inneha ulike posisjoner. Da vi fusjonerte og ble det nystiftedeUtdannings- forbundet, opplevde jeg at interessen og engasjemen- tet fortsatt var stort og førskolelærerne var synlige i debatter. Mange ønsket å gjøre en innsats ogmange stilte til valg. Nå skriver vi 2014, og jeg opplever at barnehage- lærerne er nærmest fraværende. Hvor er alle de engasjerte? I media hører jeg nesten bare lærere uttale seg, også i saker somomhandler små barn under skolealder. Ett eksempel kan være da det for noenmåneder siden ble debatt omytterligere senket skolestart. Da var det én av nestlederne i Utdanningsforbundet somdeltok. Jeg savner å høre stemmene og synspunktene fra de tillitsvalgte pedagogene somarbeidermedbarn i barnehagealder også.

vg2 kjøretøy, men kommer ikke inn. I stedet får han plass på vg2 industriteknologi. Eleven består alle fag. Neste år søker han vg2 kjøretøy igjen og får plass. Men det var ikke så interessant som han trodde, og han slutter på skolen for å gå i lære som industrimekaniker. Han mister læreplassen idet bedriften oppda- ger at alle fellesfagene fra vg2 er nullet ut, fordi han gjorde et omvalg. Slik vi har praktisert det fram til i dag har denne eleven bestått vg2, og vil forhåpentligvis gjennomføre og bestå videregå- ende opplæring. Med «nullitet» vil denne ungdom- men bli dropout. Dersom elevene i eksemplene over hadde søkt om å bli delkurselever (og da beholde karakterene i allerede beståtte fag), ville de hatt mindre sann- synlighet for å bli tatt inn (på grunn av inntaksrek- kefølgen; forskriften paragraf 6–27 og 6-29). De ville da også miste anledningen til å kanskje forbe- dre karakteren i alle beståtte fag, uten å stå i fare for å miste allerede bestått hvis de stryker. Jeg finner heller ingen god hjemmel i opplæ- ringsloven eller den nye forskriften som går så langt som utkastet til tolkningen.

Hvis elever nå skal miste sine sluttvurderinger/ karakterer i fellesfag ved omvalg, vil frafallet i videregående opplæring kunne øke. Jeg har jobbet mye med frafall i videregående opplæring og sett at mange av elevene som i dag gjennomfører og består, har omvalg; enten fordi de ikke var kvalifisert til opprykk til høyere nivå, eller fordi de ikke kom inn på førsteønsket sitt i første omgang. Jeg frykter at hvis allerede beståtte fag skal regnes som nulliteter, så vil gjen- nomføringsprosenten gå ned. Under illustrerer jeg poenget med to eksempler, som viser hvordan bestemmelsen om at fag som tas om igjen blir nulliteter, kan føre til økt frafall i videregående opplæring. Eksempel 1: Eleven kommer inn på tredjevalget sitt på videregående trinn 1 yrkesfag, og strever faglig. I fellesfag får han 1 i matte og naturfag, men tar matematikk igjen og består på sommer- kurs med særskilt eksamen. På grunn av karakteren 1 og IV (ikke vurdering) i flere programfag (dette var et klart feilvalg) må eleven velge et vg1-kurs om igjen, og stryker atter en gang i matematikk, men står i alle andre fag. Slik vi har praktisert det fram til i dag, har denne eleven bestått vg1. Med «nullitet» vil denne eleven bære med seg stryk. Eksempel 2: Eleven har bestått vg1 teknisk og industriell produksjon (TIP) og søker seg inn på

Sheila Benestad

Heidi Simensen styrer og tidligere tillitsvalgt

46 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014