Utdanning nr 12-2014

Har dumykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mel- lom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Tariffoppgjøret

Utdanningsforbundets nederlag

litskrisa i forbundet og true det som prosjekt. Det norske forhandlingssystemet er en type korporativisme der topp- folkene i arbeidsgiver- og arbeids- takerorganisasjonene forhandler for å finne kompromisser slik at fag- foreningsmedlemmene holder seg i ro. Systemer er avhengig en likever- dig maktbalanse mellom partene. Så lenge ledelsen i Utdanningsfor- bundet betrakter seg som den svake part, er det nederlagsdømt. Veteranene som bygde opp fag- organisasjonene i Norge i sin tid, var tøffe folk som ikke gikk av veien for å bruke nødvendige kampmidler, også sivil ulydighet. De hadde visjo- ner, men spiste til gjengjeld ikke så mange rekesmørbrød. For å komme på offensiven må Utdanningsforbundet spille på og videreutvikle medlemmenes kamp- vilje i stedet for å prøve å slokke den. En slik snuoperasjon starter med at medlemmene gir et signal gjennom å si nei i uravstemningen.

Utdanningsforbundets historie er en historie om en serie med nederlag. Gjennom de siste to tiårene har lærernes status gradvis blitt endret fra selvstendige yrkesutøvere, med tillit fra sine overordnede, til målstyrte funksjonærer, bundet til støyende kontorfellesskap. Utdan- ningsforbundet har sitt ansvar for denne proletariseringa av læreryrket. Siste ledd i kjeden av nederlag er den avtalen som nå skal til uravstem- ning blant medlemmene. Disiplinerte tillitsvalgte, sentralt og lokalt, vil nå overtale medlemmene til å stemme ja til en avtale som åpenbart er dårli- gere enn den forrige. De argumente- rer med at avtalen kunne vært verre. Dette er tapernes tale. Utdanningsforbundet mangler helt en langsiktig strategi. De tillits- valgte, betalt av medlemmene, har blikket rettet mot lønnstabeller og formuleringer i avtaleverket, temati- sert på utallige kurs og konferanser. Det er begrenset hvor lenge med- lemmene vil ta regninga når de bare øyner nye nederlag i horisonten. Et ja i uravstemninga vil være en pyrrhosseier. Den vil forsterke til- Til andre lærere som er overrasket over Utdanningsforbundets forelø- pige forhandlingsresultat: Meld deg for all del ikke ut, ikke nå! Nå har vi en uravstemning å vinne. Forslaget skal sendes ut til avstemning, og du og jeg må selvsagt være med fremdeles og stemme det ned. Hvis det blir streik, behøver vi at flest mulig fremdeles er med og tilgjengelige til å delta i konflikten. Dersom det blir en stor konflikt er det viktig å være organi- sert og ha tryggheten det gir. Deretter, når streiken er over og denne kampen er vunnet, er situasjo- nen en helt annen. Det kan veldig godt være at jeg og melder meg ut da, for

Øyvind Andresen Vågsbygd videregående skole

Glad jeg blir pensjonist nå Per Kristian Sundnes (til venstre) og Ragnhild Lied ledet henholdsvis KS’ og Unios forhandlingsdelegasjoner i kommuneoppgjøret. Her blir de intervjuet etter at meklingen kom i mål ommorgenen 26. mai. FOTO JØRGENJELSTAD

Meld deg ikke ut – ikke ennå

samarbeid om enkeltelever og andre lydgivende aktiviteter. Budskapet fra i vinter om den krevende hverdagen med elevene sammen med behovet for skikkelig for- og etterarbeid har ikke fått noen uttelling. Jeg kommer til å spørre kollegene som fortsetter før jeg stemmer nei, og ønsker de gamlingens nei som støtte for videre kamp, skal de få det. Og kom ikke og si at jeg nå ikke har uttrykt min mis- nøye til Utdanningsforbundet bare på Facebook. Jeg ser at den overvel- dende delen av respons i dette foru- met er negativ.

Jeg er pensjonist fra 1. juli. Det er jommen bra, for etter at vi i vinter har forsøkt å fortelle opinionen hvorfor innstramningene i arbeidstidsord- ningene ødelegger både for elever og lærere, er vi flere som lurer på hvor det ble av kampviljen i forhand- lingene. Jeg skjønner ikke annet enn at KS' strategi om å gå høyt ut med meningsløse posisjoner lang tid i forveien, har blitt kronet med hell. De slutta å snakke om å ta digre jafs av sommerens avspasering, og så må vi begynne å betale for å ta vikartimer, seniorene skal betale for at junio- rene skal få en nødvendig lette de første par årene, og vi må leve med at samme kontor skal romme både det konsentrerte for- og etterarbeidet og

her er det ganske åpenbart at Utdan- ningsforbundet trenger konkurranse. Men først skal jeg finne et alternativ som jeg synes er bedre, og det skal jeg drøfte på møte i min lokale klubb i Utdanningsforbundet, med de andre medlemmene på min arbeidsplass. Det er jo og et mye mer tydelig signal om hele klubber melder overgang til et annet forbund enn om en og annen enkeltperson gjør det. Men først har vi en kamp å vinne, i forbundet og for ny tariffavtale.

Paul Merkesdal lærer

Erik Torp Nilssen

47 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014