Utdanning nr 12-2014

Rett på sak

Tariffoppgjøret

KS’ spill

Stjerner skal skinne

Ja, vi har fått en bedre avtale enn KS ville ha for tre måneder siden, men en god avtale har vi ikke fått. Jeg trodde fagforeningene skulle kjempe for bedre arbeidsvilkår, det vil si bedre enn det vi har i dag. Det som hadde gjort den avtalen vi har bedre, er om det hadde vært satt et tak på for eksempel 15 elever per kontaktlærer og nedsatt undervis- ningstid. Da hadde vi lærere fått bedre tid til å følge opp hver elev slik vi ønsker å gjøre. Men en slik avtale koster vel mer enn videre- og etterut- danning. Det ser ikke ut som om KS forstår at det faktisk koster dersom det skal være kvalitet i sko- len. Den nye avtalen er på arbeidsgivers premisser, ikke på lærernes og til syvende og sist, de sommå «betale» for dette, elevenes premisser. Jeg har arbeidet i skolen siden år 2000, flere av disse årene som tillitsvalgt. Sentrale avtaler er blitt erstattet av avtaler det skal forhandles lokalt om. Er det ikke rart at de tillitsvalgte rundt omkring på de ulike enhetene, som har minst tid avsatt til dette arbeidet, er de som skal forhandle om disse avtalene? Arbeidsbyrden presses ned- over til de som har minst tid (og kanskje ikke så like god kompetanse) som de som har verv på fyl- kesnivå eller høyere på fulltid? Et paradoks, spør du meg!

Ingrid Kjørsvik Utdanningsforbundet Os FOTO PRIVAT

Mer enn noen gang trenger skolen entusiastiske, dyktige og faglig sterke lærere. Lærere som brenner av engasjement for jobben sin. Mette var en slik lærer. Hun elsket realfa- gene og var aktiv på mange områder. Mette var blant annet med i oppstart av NORM, arbeidet for å få matematikk-konkreter i alle klasserom. Kompetansen til Mette ble også utnyttet da lærerutdanningen skulle utarbeide nye læreplaner, og hun holdt flere foredrag for å inspirere andre lærere i realfag. Mette var på mange måter en lede- stjerne for utvikling av realfagene i skolen. En stjerne som skinte og viste vei. Så gikk det ett år uten at jeg snakket med Mette, men i går ringte hun meg. For første gang innledet hun ikke samtalen med entu- siasme og iver over et nytt prosjekt hun holdt påmed. Denne gangen henvendteMette seg til meg som tillitsvalgt og spurte om ledelsen på skolen virkelig kunne binde opp all tiden hen- nes på skolen til møter og annet arbeid. Hun fortalte at hun i år har flere elever i klassen med individuell opplæringsplan og opplever at all tiden hennes går til møtermed og utfylling av skjema fra ulike etater. Mette er fortvilet over at hun ikke lenger har tid til å planlegge god undervisning, slik hun gjorde før, selv om hun i snitt arbeider om lag 50 timer i uken. Mette stilte også spørsmål ved om politi- kerne virkelig har lov å bestemme at hunmå gi karakterer til sine elever på barneskolen, når hun som fagperson mener dette er øde- leggende for elevenes motivasjon for læring. Mette lurte nå på hvor lenge hun orker å være i yrket, da hun nå opplever at rammene for

arbeidet hennes ikke gir henne mulighet til å utføre en god jobb som lærer. Som hoved- tillitsvalgt måtte jeg dessverre fortelle at rektorene har styringsrett over den bundne arbeidstiden og at politikerne også har stor makt til å bestemme i skolehverdagen. Den natten lå jeg og grublet over hva som får engasjerte lærere som Mette til å miste motivasjonen. For dessverre er Mette bare en av mange lærere som opplever å stange hodet mot en vegg av byråkrati, og som opp- lever at de ikke lenger har tid til å planlegge god undervisning. Jeg ringte Mette opp igjen dagen etter og spurte hva som skulle til for å få tilbake engasjementet i jobben. «Jeg trenger tid», sa hun. Tid til å planlegge gode faglige opplegg for klassen og tid til evaluering og refleksjon. «Jeg trenger respekt», sa hun. «Jeg trenger respekt fra ledere, foreldre og politikere om at jeg kan jobben min og gjør de beste prio- riteringene selv.» «Jeg trenger selvbestem- melse», sa hun. «Jeg trenger å få styre og bestemme mer over egen arbeidstid til det beste for mine elever.» Så, kjære politikere og ledere. Skal elev- ene bli gode i realfag, trenger skolen entu- siastiske, dyktige og faglig sterke lærere. Lærere som brenner av engasjement for jobben sin. Frafall av dyktige lærere er en stor utfordring. Begynn med å lytte til lærere som Mette, før vi mister dem. Mette ber om så lite. Hun ber om tid til å planlegge god undervisning, respekt for arbeidet hun gjør og selvbestemmelse til selv å foreta de beste faglige prioriteringene. Så, kjære politikere, gi lærerne tid, respekt og selvbestemmelse. For uten stjerner som skinner ligger Skole-Norge i mørket.

Renate Hansen

Judaskysset

Utdanningsforbundet har forhandlet bort ytterli- gere fire dager av min avspasering. Utdanningsfor- bundet har forhandlet bort min mulighet til å rette og forberede meg når jeg gjør en best mulig jobb. Jeg må nå være kreativ etter seks undervisnings- timer. Utdanningsforbundet har forhandlet bort min mulighet til å gjøre en god jobb, jeg har til og med betalt dem for det. Utdanningsforbundet har forhandlet fram en lønnsnedgang for seniorer fra 55 - 58 år. I tillegg påstår min fylkestillitsvalgte at problemet er at jeg ikke skjønner dette. Hvis jeg bare blir litt klokere, vil jeg mene at Utdannings- forbundet har gjort en god jobb. Frekkere kan vel ingen bli. Jeg håper og tror alle lærere stemmer nei til uravstemningen og melder seg ut av Utdan- ningsforbundet. Det gjør jeg.

Harald Sævareid

51 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014