Utdanning nr 13-2014

Hovedsaken kontorplasser

at mange lærere velger å jobbe hjemme. Rådgiver Grete Tjærandsen hos Arbeidstilsynet opplyser at det ikke er noe unntak for lærere. – I lovverket står det at kontorplasser skal være tilfredsstillende. Det gjelder både størrelse, venti- lasjon, støyskjerming, rømningsvei og lignende, sier Tjærandsen. – Kan lærere kreve at de har tilfredsstillende kontor- plasser også i dag? – Lærere skal ikke ha noe dårligere arbeidsvil- kår enn andre, så ja. Det er ingen grunn til at ikke lovverket skal følges. Arbeidstilsynet holder på å utarbeide et rundskriv der de ser spesifikt på kra- vene til undervisningspersonell. – Et rundskriv vil komme, men jeg er ikke sik- ker på når det kommer, sier Tjærandsen. Ifølge arbeidsplassforskriften skal enhver arbeidsplass ha tilfredsstillende størrelse og utfor- ming slik at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte både fysisk og psykisk. Det er ingen unntak for enkelte yrkesgrupper. Heller ikke for lærer Bente Møller. På Sten-Tærud har hun fått vindus- plassen. Fordelen er at den er innerst på raden, ulempen er vinduet. – Varmen er kanskje det verste. Vi har fått nye vinduer, men ikke solavskjerming, sier Møller. Det er både varmt og trangt, men verken hun eller de andre lærerne bruker tiden på å klage. De går heller hjem og jobber der. – For meg fungerer det best å jobbe hjemme, sier Hilde Møller. Etter endt arbeidsdag tar hun seg gjerne en kopp kaffe med kollegene på pauserommet. Så pakker hun veska med prøver og bøker og drar hjem. På kvelden tar hun opp igjen skolearbeidet. – Etter en hel dag med undervisning er man ør i hodet, og da hjelper det ikke å komme inn på et trangt arbeidsrom. Jeg er glad for at jeg har mulig- heten til å gå hjem, sier Møller. Der har hun all den plassen hun trenger. – Det ligger alltid bunker med prøver på spise- bordet hjemme, sier Bente Møller. Trangboddheten til tross, lærerne på Sten-

«Det er klart det hadde vært mer aktuelt å sitte her og jobbe dersom vi hadde mer plass og bedre avskjermet arbeidsplass.» Bente Møller lærer

Kommunene må punge ut alle oppgraderingsbehov i kommunesektoren må finansieres av kommunene, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide. munesektoren de siste årene, både investeringer i nye anlegg og i oppgraderinger, har vært på ca. 10 milliarder kroner hvert år, sier Eide.

Telefonrommet er minimalt på Sten-Tærud skole. Men det er mange trådløse telefoner på skolen.

KS viser også til kravene som stilles til hva som er en tilfredsstillende arbeidsplass; for å utføre for- og etterarbeid og annet individuelt arbeid må lærerne ha tilgang til en arbeidsplass, PC og plass til bøker og andre nødvendige hjelpemidler. – Vurderingen av hvorvidt arbeidsplasser er til- fredsstillende kan gjøres av rektor og tillitsvalgte og verneombud. Rektor, tillitsvalgte og verneom- bud kan bringe saken inn for arbeidsmiljøutval- get i virksomheten dersom det er behov for det. Saksbehandlingen i slike saker følger av reglene i arbeidsmiljøloven med aktuelle forskrifter, sier Eide.

KS ønsker ikke å ta stilling til anslaget på 14 milliarder kroner som Utdanning har fått regnet ut, men uansett pris, er det kommunene som er ansvarlige. – Generelt må alle oppgraderingsbehov i kom- munesektoren, både skoler, barnehager, syke- hjem, rådhus, idrettsanlegg og andre, dekkes gjennom de rammene som kommunesektoren får gjennom statsbudsjettet via skatt, rammeoverfø- ringer og andre inntekter, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. – Samlede investeringer i skoleanlegg i kom-

16 | Utdanning nr. 13/22. august 2014