Utdanning nr 13-2014

for Brasils lærere alltid en agent fra myndighetene til stede i klasse- rommet, som noterte alt som ble sagt, sier Carmen Ravizzine Loima. i 30 år før hun bestemte seg for å vie det meste av sin tid til fagforeningsarbeid.

Livredde for å si noe feil De har gråsprengt eller farget hår. Flere av fagfo- reningsrepresentantene rundt bordet jobbet som lærere allerede på 1960- og 70-tallet. Selv om læreren ble bedre lønnet og mer respektert på den tiden, er det ingen som savner tiårene med diktatur. - Jeg underviste i videregående skole. Det var

Hun forteller videre at flere slektninger og lærere hun kjente, ble arrestert og torturert. Mange lærere og intellektuelle rømte landet. Andre bare forsvant sporløst. Det var spesielt historie-, sam- funnsfag- og geografilærerne som var utsatt. Det samme gjaldt leger, journalister, kunstnere og andre intellektuelle, inkludert Brasils nåværende president Dilma Roussef og berømte artister som Gilberto Gil og Caetano Veloso. Diktaturets fall Diktaturet i Brasil varte i 21 år, fra 1964 til 1985. I ettertid har regimet blitt omtalt som et «moderat» diktatur, der det til en viss grad var tillatt med noe fagforeningsarbeid. For eksempel var UPPES også virksom i denne perioden. Men fagforeningsrepre- sentantene rundt bordet i dag har likevel få gode minner fra diktaturtiden. - Vi var under konstant press og var livredde for å si noe feil til feil person. Vi var redde for å ha feil bøker i bokhylla og forsiktige med hva vi underviste. Litteratur av Karl Marx og andre ven- streradikale var bannlyst, forteller Carmen Raviz- zine Loima. Kan klage høyt Fagforeningen er fortsatt misfornøyd med lærer- nes situasjon i Brasil, men nå kan de i det minste si det høyt og tydelig. Med den nye grunnloven av 1988 begynte UPPES for alvor å spille en aktiv rolle som kritisk motpart til myndighetene. - Det er store forskjeller i utdanningsnivået her i landet. Det er enorme forskjeller mellom private og offentlige skoler – og mellom by og land, sier José Antonio Azeredo, en hvithåret lærer med ild i blikket og dyp, intens stemme. Azeredo forteller at han startet sin karriere som lærer langt ute på landsbygda, der det var dårlige veier, ingen sykehus og ingen elektrisitet. - Slik er det fremdeles mange steder i dag. Og når folk mangler det helt elementære, går det utover kvaliteten på undervisningen. Det blir demotiverende å være lærer under elendige for- hold med elendig lønn. Her skyter lederen for UPPES inn at de tross alt «Det blir demotiverende å være lærer under elendige forhold med elendig lønn.» José Antonio Azeredo

Lærerne i Brasil kjemper for bedre lønn, bedre arbeidsforhold og mer respekt. Bildet er fra en skole i byen Codó i delsta- ten Maranhao. FOTO SANDRAGÄTKE/DPA/NTBSCANPIX

Teresinha Oliveira Machado da Silva er leder for UPPES. Hun har både lærerbakgrunn og juridisk utdanning og har skrevet flere bøker om lærernes vanskelige kår i Brasil. FOTO UPPES

Mens resten av Brasil er opptatt av fotball sitter aktivist- ene i UPPES og diskuterer hvor store lønnsøkninger de skal kreve for lærerne i delstaten Rio. FOTO NINABULLJØRGENSEN

har vunnet frammed noen av sine kampsaker, og at det har skjedd noe positivt på utdanningsfron- ten de siste tretti årene. - Vi har vunnet frammed krav om årlige lønns- justeringer, vi har fått lovfestede pensjonsordnin- ger, det er blitt vedtatt en sertifiseringsordning for lærere som skal sikre bedre kvalitet på undervis- ningen, og det er bygget mange nye skoler, sier Teresinha Oliveira da Silva. Flere går i skole Tall fra FN og Verdensbanken viser også en positiv utvikling på flere felt. I 1985 gikk under 40 prosent av barna i Brasil i grunnskole. I dag er tallet over 95 prosent.

>

27 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014