Utdanning nr. 2 / 2020

Aktuelt

57 % av de tillitsvalgte på arbeidsplassene sier lærer- nes rettssikkerhet er svekka etter innføringa av Opplæringslovens kapittel 9a.* 91 % av rektorene har behandla saker etter 9a siden innføringa høsten 2017.* 69 % av rektorene meiner loven har ført til merarbeid.* 789 9a-saker blei ferdig behandla hos fylkesmennene første halvår i fjor. ** 448 av de ferdigbehandla sakene fikk konklusjonen at skolenes aktivitetsplikt var brutt. ** 3 tvangsmulkter for brudd på 9A ble vedtatt.** Kilder: * Undersøkelse fra Respons analyse utført for Utdanningsforbundet, august 2019. ** Utdanningsdirektoratet: Statusoppdatering om hånd- hevingen kap. 9A perioden 01.01.- 30.06. 2019.

– Juss har overtatt for pedagogikk på viktige områder i skolen, og det er skapt en fryktkultur hos ansatte i skolen med den nye loven, mener Mette Karin Nordeng. Hun er rektor ved Hammer skole i Lørenskog på Romerike og sier at loven som skal sikre et godt skolemiljø, i mange tilfeller kan føre til det mot- satte for både elever og ansatte. Alltid flere parter – Kapittel 9a sikrer ikke at vedtak om skolemiljø gjøres ut fra barns beste. I hvert fall hvis vi med barns beste meiner det beste for alle barna i en konflikt, sier hun. Mette Karin Nordeng understreker at hun ytrer seg på egne vegne, ikke på kommunens. – Svært få saker om dårlig skolemiljø er enty- dige. Det er alltid flere parter, og det er sjelden bare den ene parten i en konflikt er snill og den andre slem. Men klager foreldra skolens håndtering av en konflikt inn til fylkesmannen, tar fylkesman- nen stilling uten å ha hørt mer enn den ene parten, sier Nordeng. – Vi kan få inntrykk av at noen tror at løsninga er å flytte på mobberne. Hadde det vært så enkelt, ville vi jo gjort det. Men løsninga på problemet må omfatte alle barnas beste, understreker hun. Skolen kan ha arbeidet ut fra at konflikten omfatter flere barn. Men Fylkesmannen kan avgjøre at arbeidet ikke fyller lovens krav om å tilfredsstille ett barns subjektive opplevelse av et godt skolemiljø og komme med krav om hva sko- len skal gjøre. – Langt fra skolen sitter ansatte hos fylkesmen- nene og tar avgjørelser om for eksempel å nekte barn å oppholde seg forskjellige steder i skolegår- den, eller å bruke bestemte dører og ganger, sier Mette Karin Nordeng. – Husk at i skolen har vi barna i alle politisakene som involverer barn. Alle barna som barnevernet arbeider med, har vi også. Vi har alle barna med psykisk eller fysisk diagnose. – Det er flott og riktig, men også krevende. Vi voksne ville også hatt utfordringer med å takle et så komplisert og sammensatt arbeidsmiljø, sier Nordeng. Denne mosaikken meiner hun dagens rettig- hetsbelagte system ikke håndterer godt nok. – I opplæringsloven heter det at barnas opple- velse skal legges til grunn. Lærere har en viktig oppgave med å sette grenser for barn og korrigere oppførsel. De skal også rette feil i elevenes arbeid. Som oftest går det jo greit. Men barn, særlig hvis de er sårbare, kan få en dårlig opplevelse av slikt, sier Nordeng. – Herjing med de minste Eskild Dahl Rotherud har vært både rektor og

– Juss har overtatt for pedagogikk på viktige områder i skolen, og det er skapt en fryktkultur hos ansatte i skolen med den nye loven, mener Mette Karin Nordeng, rektor ved Hammer skole i Lørenskog i Viken. FOTO KIRSTENROPEID

– Dette får lærere til å føle seg rettsløse, sier Eskild Dahl Rotherud, leder av lederrådet i Utdanningsforbundet Viken. FOTO KIRSTENROPEID

kommunal utdanningssjef. Utdanning møter ham i kontorkomplekset rett bak Tinghuset i Oslo sen- trum, der han leder lederrådet i Utdanningsfor- bundet Viken. Her er fylkeslaget nærmeste nabo til ett av landets største advokatkontor. – Jeg veit av egen erfaring hvordan det er å være liten elev i en skolegård der det ble opplevd at de ansatte ikke bryr seg om de eldre barnas herjing med de minste. Jeg er svært glad for framskrittet vi har fått for barnas rettigheter, understreker han. Rotherud er likevel, somHammer, opptatt av at rettsliggjøringa kan føre til at konflikter mellom elever ikke blir håndtert på rett nivå. – Som rektor har jeg hatt mange samtaler med bestevenner i krangel eller konflikt. Ofte har jeg prøvd å si at det å krangle er noe venner gjør. Like-

28 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020