Utdanning nr. 2 / 2020

vel kan slike saker bli til formelle mobbesaker, sier Rotherud. Han minner om at barn, som voksne, ikke all- tid forteller sannheten, og at systemet må ta større høyde for det. – Vi hadde et tilfelle der et barn fortalte at lære- ren slo. Til slutt kom det imidlertid fram at det var et nært familiemedlem, ikke læreren, som slo, sier Eskil Rotherud. – Jeg kan godt forestille meg at et barn må omforme sannheten og legge skylda på en uten- for familien for å makte å leve i en slik situasjon. Rotherud mener også det er klart at loven kan brukes til å «ta» lærere man ikke liker uten sak- lig grunn. – Det kan være ubehagelig når læreren peiker på feil i skolearbeid eller opptreden. Jeg har ikke tall og statistikk for hvor ofte slikt blir til klagesa- ker. Jeg veit likevel at det skjer. Grunnen kan like gjerne være å ta hevn som å skjerme seg sjøl, som i eksempelet over. Dette får lærere til å føle seg rettsløse, sier Rotherud. Elevens subjektive opplevelse Rektorer som Rotherud møter gjennom sitt til- litsverv, er urolige over at elevers subjektive opp- levelse av en situasjon vektlegges i for stor grad. Lærere og ledere er opptatt av at kontradiksjons- prinsippet skal ha større betydning. Lærere og ledere får imidlertid ikke uttale seg i saker som omhandler dem sjøl. – Ikke engang når læreren er den klagen går ut over, skal lærerens oppfatning av situasjonen Barn får definisjonsmakt i skolemiljøsaker fordi rektorer misforstår loven. Da går det lett galt, mener to advokater. I loven heter det at barnets subjektive opplevelse skal legges til grunn i en skolemiljøsak. – Det betyr likevel at barnets opplevelse skal behandles som en opplevelse, ikke som et fak- tum. Enkelte rektorer er imidlertid redde for at de gjør feil om de ikke ukritisk handler ut fra barnets versjon av det som har skjedd. Dermed gir de bar- net definisjonsmakt over faktum i saka. Slik kan tiltaka som settes i verk, bli feilretta, sier advokat Vilde Riiser hos Raugland Advokatene. – En annen utfordring vi stadig ser, er å skille mellom vold og lovlig fysisk maktbruk, sier hen- nes kollega advokat Susanne Azevedo Stirø.

tillegges vekt. Argumentet er at læreren ikke kan være part i en sak om enkeltelevers læringsmiljø, sier Rotherud. I de to samlingene som lederrådet i Utdan- ningsforbundet Viken har hatt siden oppstarten, har halvparten av tida gått med til å diskutere opplæringslovens kapittel 9a. Ingen er uenige i intensjonen, men de er bekymra for resultatet. Hull i kunnskapen Utdanning har vært til stede på ett av møtene i lederrådet i Utdanningsforbundet Viken der de diskuterte kapittel 9a. Her fikk medlemmene stille spørsmål til en advokat. Det viste at rekto- rene hadde hull i sin kunnskap om 9a. Ett problem var hva rektor gjør når foreldre

klaga på dårlig skolemiljø, men nekter skolen å snakke med barnet. Svaret var at barnet har en sjølstendig rett til å uttale seg som foreldre ikke kan ta fra det. Rektor må høre barnet sjøl si at det ikke vil si noe. Det var også usikkerhet om hva det betyr at barnet skal bli hørt. En tolkning av dette var at barnets syn alltid skulle bestemme. Men advoka- ten understreka at barnet skal høres, og barnets synspunkt skal tillegges vekt. Det er imidlertid de voksne som skal bestemme. – Hvorfor veit ikke alle rektorer dette? – Det er vel et uttrykk for redselen for å gjøre feil. Folk er helt klart usikre, sier Mette Karin Nordeng, medlem av rådet.

>

Raugland Advokatene: – Rektorer misforstår loven

– Det er ikke vold når en lærer holder fast et barn for å beskytte barnet mot seg selv, sier hun. Hun viser til en konkret sak der læreren holdt fast et lite barn som var på vei ut i en trafikkert vei. Riiser og Stirø er advokater i Raugland Advoka- tene. Firmaet får mange saker fra skolesektoren. De erfarer at en stor del av skolesakene som kommer til kontoret, har sammenheng med opp- læringsloven kapittel 9a Men de har ikke tall som sier noe om hvor stor andelen er. – I det siste har det særlig vært mange saker der det er gitt begrensninger i hvor læreren kan bevege seg på skolen, sier Riiser. – Vi er kritiske til denne måten å bruke sty- ringsretten på, og vi spør om den i det hele tatt er lovlig. Og hva gjør en lærer, som etter en klage har fått forbud mot å ha kontakt med visse elever, hvis

disse elevene oppsøker læreren? – Lærere sier de har følt seg rettsløse etter beskyldnin- ger om krenking. Er de det? – Jeg forstår at lærere kan føle det slik, men det er feil bruk av begrepet rettsløs, sier Susanne Azevedo Stirø. Begge understreker at opplæringsloven, som skal sikre barna et trygt og godt skolemiljø, og arbeidsmiljøloven, som skal sikre arbeidstakeres arbeidsmiljø, er likeverdige lover. Det er fullt mulig å ivareta begge samtidig. Opplæringsloven under- streker at læreren skal høres om eleven klager på læreren. – Samtidig er det helt klart krevende for skolen å ivareta alle hensyn like godt i slike saker, sier Vilde Riiser.

29 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020