Utdanning nr. 2 / 2020

Kilder:

uten å oppleve mestring. Når antall «stryk» øker i alle fag, står en som lærer kun igjen med den gode relasjonen du har til eleven. Videre skriver Skjold: «Dersom videregående skole velger å stenge elever med kort botid ute fra opplæring i frykt for å mislykkes, er dette struktu- rert diskriminering». Det har da aldri vært snakk om å stenge noen ute. Tvert imot handler det om hva sommå til for å inkludere flere. Slik struktu- rene er i dagens videregående skole opplever alt for mange elver lite mestring. Håpet er at denne elevgruppen skal få flere rettigheter, og kan opp- leve verdighet i norsk skole. Når Skjold siterer Jim Cummins: «Om vi vil at elevene skal gå ut av skolen etter tolv år som intelligente, fantasirike, og språklig begavede mennesker, må vi behandle dem som intelligente, fantasirike og språklig begavede mennesker fra første dagen i skolen», viser hun med all tydelig- het at hun ikke har oppfattet essensen i debat- ten. Ikke bare fornærmer hun alle de lærere som jobber knallhardt hver dag med å differensiere undervisningen, men hun får det til å se ut som det handler om elevsyn. Elever det her er snakk om har ikke hverken gått ti eller tolv år på skole. Vi kan ikke sette strek over mange års skolegang, og tro at bare undervisningen er god nok og læreren empatisk nok, vil alt løse seg. Nettopp når vi ser på elever som intelligente og språklig begavede, kan vi forvente at de kan klare å tilegne seg nye språk og fag for å være i stand til å konkurrere med elever som har gått lenge på skole, og ta en fagutdanning på videregående nivå. Elever med kort botid har et stort behov for yrkesrelatert norskopplæring. Når det ordinære norskfaget nå tas vekk fra vg1 på yrkesfag, sier det noe ommanglende interesse for denne sårbare elevgruppen, fra politisk hold. Men anbefalinger fra Lied-utvalget gir håp for fremtiden. Den fer- ske NOUen «Med rett til å mestre» bekrefter at det trengs store strukturelle endringer i videre- gående skole, for å øke gjennomføringen. Den peker på viktigheten av elevenes språkferdighe- ter og fagkunnskaper for å kunne følge ordinær undervisning, og for senere kunne ta fagbrev. For minoritetsspråklige elever med kort botid betyr det kanskje flere år i videregående opplæring, men da med tettere oppfølging og en lovfestet rett til å fullføre en utdanning (NOU 2019: 25). For «Ibrahim» sommangler flere nøkkelferdig- heter er dette gode nyheter. Hans muligheter for å fullføre en utdanning vil øke. I stedet for å bli en belastning for samfunnet kan han bli en ressurs.

Wild 2019: Når «bør» ikke strekker til www.utdanningsnytt.no/malgorzata-wild- minoritetsspraklige-barn-sprakopplaering/ nar-bor-ikke-strekker-til/221250 NOU 2010: 7: Mangfold og mestring www.regjeringen.no/no/dokumenter/ NOU-2010-7/id606151/ NOU 2018:15: Kvalifisert, forberedt og motivert www.regjeringen.no/no/dokumenter/ nou-2018-15/id2621801/?ch=1

Innspill til Liedutvalget: www.liedutvalget.no/utvalgsmoter/innspill/

Nifu-rapporten: Karakterene fra tiende betyr (nesten) alt https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/ handle/11250/2624310/NIFUrapport2019-20. pdf?sequence=1&isAllowed=y SSB 2017: Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/ hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn- i-skolen

NOU 2019: 25: Med rett til å mestre www.regjeringen.no/no/dokumenter/ nou-2019-25/id2682947/

Til deg som skoleleder OsloMet i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, tilbyr utdanninger på masternivå for skoleledere i grunn- og videregående opplæring.

Rektorutdanningen

Tre modulbaserte videreutdanninger:

• Skolemiljø og ledelse • Ledelse av lærings- og læreplanarbeid • Ledelse av utviklings- og endringsarbeid

Les mer på oslomet.no

Skriv «rektorutdanning» i søkefeltet

39 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020