Utdanning nr. 2 / 2020

Innspill

Vi er en bygd i Oslo – som trenger hjelp!

Hvorfor har ikke barnehager og skoler i de multikulturelle områdene i Oslo en minoritetsrådgiver?

Lise Ones Bydelslagsleder, Utdanningsforbundet Oslo, Søndre Nordstrand FOTO PRIVAT

Det er berikende med et multikulturelt miljø og mange forskjeller. De aller fleste av oss står side om side og har respekt for hverandre og et godt naboskap. Men her, som alle andre steder, har vi noen som faller utenfor, og kanskje noen flere her enn mange andre steder i landet. Identitetsdanning skjer i sosialiseringsproses- ser. Identitet handler om å oppleve tilhørighet og egenverd, både psykologisk og sosialt. Det psykologiske handler om emosjonell og kognitiv tilknytning, og det sosiale handler om identitets- danningens betydning for hvor individet plasserer seg selv i den sosiale referanserammen. Herunder er den viktige kulturelle identiteten som beskriver individets tilhørighet i gruppe, å være en del av et «vi» som er gjenkjennelig og identifiserbart, spe- sielt med tanke på språk og verdier. Integrering og inkludering er svært viktig for disse barna. Ikke bare deres egen integrering, men også de foresattes. Men integreringen feiler for mange i de multikulturelle områdene. Prosessen er ikke aktiv, slik det kreves. Integrering handler om innsats fra majoritetsbefolkningen så vel som fra minoritetsbefolkningen. Det krever et ønske og en interesse om å høre til og å bli kjent med. I de multikulturelle områdene er behovet for å inte- grere seg mindre. Minoritetsfamilier er majoriteten her. Og majoriteten er ofte det som regjerer i små og store lokale og nasjonale samfunn. Barnehage og skole er den største integrerings- og inkluderingsarenaen. En arena der felles verdier er rådende for et inkluderende fellesskap som favner hvert enkelt individ. Men vi mangler både ressurser og god nok kunnskap, samt en balan- sert debatt for å belyse hva som er viktig. Vi tør ikke si noe fordi det som belyses, ofte blir oppfat- tet som negativt og i verste fall rasisme. Uttalelser blir sjelden oppfattet som velmente eller som et ønske om bedring. Dette svekker inkluderings- og integreringsarbeidet, som jo er aktive prosesser og derfor ferskvare.

belyses. Et godt tiltak som skal bedre forutset- ningene for god identitetsdanning, er «minori- tetsrådgivere». Dette er et tilbud til noen utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler. Det er vanskelig å forstå at en skole på Nordstrand har en slik rådgiver, men ikke ungdomsskolen på Mortensrud. Minoritetsrådgiverne har flere hovedmål: • å avdekke om elevene utsettes for vold i nære relasjoner • å avdekke om de står i fare å bli tvangsgiftet eller kjønnslemlestet • å avdekke om de utsettes for alvorlig begrensing av sin frihet Noen vil mene at arrangerte ekteskap ikke er et problem for disse ungdommene og begrunner det ofte med at det «er deres egen kultur» og den er helt naturlig å følge. Selv om historien langt tilbake støtter dette, er det naturlig å tro at slike religiøse eller kulturelle tradisjoner kan være vanskeligere for ungdom å imøtekomme når de vokser opp i et samfunn der majoriteten går på date og gifter seg med den de blir forelsket i. Det kan være utfordrende å måtte bruke hijab i et samfunn der andre venninner er opptatt av frisyrer og hårfarger. Det kan være vanskelig å balansere ønsker og forventninger fra hjemmet med forventninger fra miljø og samfunn, hvis disse forventningene er svært forskjellige. Det er barna og ungdommen selv som bærer ansvaret for balansering, som jeg selv ville opplevd som vanskelig. Barn i barnehagealder har i svært ung alder også et slikt ansvar. I barnehagen ser og hører vi barn som ikke ønsker å spise mat som er ny i barneha- gen. De spør voksne om det er halal først. Barn på tre til fem år har fått dette fra foreldrene, ikke fra seg selv. Det er selvfølgelig viktig for en muslimsk familie. Men deres del av integreringen handler om å ha tillit til oss som jobber i barnehager, å stole på at vi respekterer det. Min del av integre- ringen og inkluderingen er å gi dem grunn til å gi meg den tilliten.

«Vi tør ikke si noe fordi det som belyses, ofte blir oppfattet som negativt og i verste fall rasisme.»

Regjeringen og politiet lukker øyne og ører når utfordringer i de multikulturelle områdene

40 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020