Utdanning nr. 2 / 2020

Aktuelt

Skoleresultater

Tror mange lærere opplever svak oppfølging

Høyre vil ha statlig styring av skoler som sliter. Staten har bedre forutsetninger enn lokalpolitikere til å finne gode tiltak, mener Henrik Asheim (H). – Jeg forstår at mange mener veiledning bør være frivillig. Men hva gjør du, når tiltak ikke er iverk- satt? Eller der tiltakene som iverksettes, ikke fungerer? Vi ønsker å utfordre det lokale selvsty- ret, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim fra Høyre. 16. januar kom nyheten om at han og partikol- lega Linda Helleland foreslår at skoler med svake resultater over lengre tid blir satt under statlig styring. Det fikk Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Sol- berg til å reagere: – I stedet for å gi fylker og kom- muner ressursene de trenger for å kunne møte sine spesifikke utfordringer, til å ansette nok lærere og jobbe med tidlig innsats og spesialundervisning, vil de ta fra dem selvråderetten. Det viser hvor lite til- lit Høyre har til at fagfolk, lærere og rektorer kan løse skolenes utfordringer, uttalte han. – Vi har innført lærernorm, nye læreplaner, et løft for etter- og videreutdanning og en helt ny mobbelov. Men lokalt tror jeg også mange lærere opplever for svak oppfølging fra kommunen de jobber i, svarer Asheim. Faglige resultater Utdanningsdirektoratet tilbyr veiledning, det såkalte veilederkorpset, for skoler eller kommu- ner som selv ønsker det. I perioden 2017-2019 var korpset inne i 39 kommuner. Ordningen koster 43 millioner kroner i året. Ifølge Asheim har Høyre tenkt at ordningen skal videreføres, men at skolenes resultater avgjør om en skole settes under styring. – Er det kun de faglige resultatene dere vil gjøre vurderingen ut ifra? – Ja, akkurat som i dag, med den nedre grensen for skolekvalitet. TEKST KajaMejlbo |kaja@utdanningsnytt.no

– Dette kan gå ut over tilliten

– Men avgjør det alene kvaliteten ved en skole? – Jeg er fullstendig klar over at skolen har et bredt oppdrag. Men en skole der elevene har det veldig fint, men ikke lærer å lese, er ingen god skole. Samler kunnskap – Vil en slik ordning dere ønsker, klare å ta hensyn til at man har ulike utfordringer på forskjellige steder i landet? – Ja. Vi vet at forskjellene er der, og at ulike utfordringer krever ulike tiltak. Det beste hadde også selvsagt vært om kommuner tok i tak i det selv, men litt for mange steder er sjefen for skolen en frivillig politiker som ikke har kunnskapen og kompetansen som kreves. – Men det har staten? – Staten har en oversikt over erfaringer gjort på flere steder og kan samle kunnskap og sette inn best egnede tiltak. – En skole der elevene har det veldig fint, men ikke lærer å lese, er ingen god skole, sier Høyres Henrik Asheim. Høyre ønsker statlig styring av skoler med lave resultater. ARKIVFOTO MARIANNERUUD

Jeffrey B. Hall, førsteamanuensis ved Insti- tutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, mener Høyres forslag er dyptgripende. – Norge har hatt og har en sterk tradisjon med kommunalt selvstyre. Styring handler ikke bare om kontroll og eventuelle sanksjoner, men like mye om samhandling og tillit mellom ulike ledd i hierarkiet. Det er grunn til å stille spørs- mål ved om en hardere styring, ved at staten skal overta, skaper den nødvendige tilliten, sier han. – Hva tenker du om utelukkende å måle sko- lens resultater i fag? – Skolens oppdrag handler om så mye mer enn resultater; om sosial kompetanse, om medborgerskap og verdier - som også kommer frem i den overordnede delen i fagfornyelsen.

4 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020