Utdanning nr. 2 / 2020

Kronikk

Videregående opplæring:

Hvor du bor, har noe å si for fullføring, i alle fall for yrkesfag

Elevenes hjemsted ser ut til å bety mer for de yrkesfaglige program- mene enn for studieforberedende. Hva kan være årsakene til dette?

ikke de samme fylkene som er gode til å få helse- og oppvekstelever og bygg- og anleggselever til å fullføre, for eksempel. Dette gjorde at vi ble nys- gjerrige på hva ved fylkene som gjør at forskjellene i gjennomføring i de yrkesfaglige programmene består. Hvorfor betyr geografi mer for yrkesfag? En hovedtese vi hadde, som også har blitt pekt på tidligere i kvalitativ forskning, er at lokale forhold ved næringsliv og tradisjoner for yrkesfag er vik- tig. Et næringsliv som har mange arbeidsplasser i fagarbeidertunge bransjer, vil trolig være positivt for fullføringen, siden man da i større grad har til- gang til læreplasser. En annen ting er selvsagt at en høy andel arbeidsplasser i et visst fagfelt trolig øker sjansen for at ungdom ønsker seg inn i dette fagfeltet. Med andre ord er ungdommen rasjonell og tenker på hvor det finnes jobber når de skal velge utdanning. Noe annet vi var nysgjerrig på, var om hjemkom- munens sentralitet, som i vårt tilfelle ble målt ut fra hvor lang reisevei eleven har til nærmeste landsdelssenter, betyr noe for fullføringen. Vi var også interessert i å se på om utdanningsnivået i kommunene kunne forklare forskjeller i gjen- nomføring. Både sentralitet og lokalt næringslivs eventu- elle betydning for fullføring bygger på to sentrale erkjennelser. Den første er at det er i overgangen fra videregåendetrinn 2 (vg2) til læretid (vg3) at flest faller fra i videregående yrkesfaglig opplæ- ring. Den andre er at det ikke per definisjon finnes forhåndsdefinerte læreplasser i privat næringsliv. En læreplass oppstår idet en kandidat og en bedrift finner sammen. Dette er en viktig anerkjennelse. Læreplasser er ikke et forhåndsdefinert antall plasser som skal fylles opp. En læreplass oppstår i et samspill mellom kandidat og bedrift. Det betyr at læreplasser skapes og at de i hovedsak er lokale, de er ikke fylkeskommunale eller nasjonale. Man kan spørre seg hvorfor sentralitet skal være viktig i denne sammenheng. Vår antakelse om at sentralitet kan påvirke gjennomføring, bygger på kvalitativ forskning som har vist at det å få læreplass til en viss grad er avhengig av nettverk. Tilgangen til læreplasser kan være et resultat av

Asgeir Skålholt

Elisabeth Hovdhaugen

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

ILL.FOTO Jokerpro/Istock

Det har lenge vært påvist store fylkesforskjeller i gjennomføring i videregående opplæring i Norge. I en nylig publisert artikkel stiller vi spørsmål om hva som kan forklare disse forskjellene og hvil- ken betydning konteksten eleven vokser opp i har, det vil si hjemsted eller hjemkommune. Vi stiller med andre ord spørsmål om kunnskap om hvor ungdommen vokser opp kan bidra til å forklare hvorfor noen fullfører og andre ikke. Dette er et viktig tema, for det kan øke vår for- ståelse for hva som bidrar til gjennomføring i vide- regående opplæring. Som vi skal se, er det spesielt viktig for å forklare ulikheter i gjennomføring i de yrkesfaglige programmene. De fylkesvise forskjellene i fullføring har lenge blitt pekt på i debatten om gjennomføring i vide- regående skole. Våre analyser viser likevel at om man kontrollerer for en rekke ulike typer indi- vidkjennetegn, slik som karakterer og foreldres utdanningsnivå, er det små fylkesforskjeller i andelen som gjennomfører i ulike studieforbere- dende fag. Dog med noen små historiske unntak, som at de tre nordligste fylkene gjennomgående har hatt lavere gjennomføring. Men for de yrkesfaglige programmene består i stor grad fylkesforskjellene, også om vi kontrollerer for individkjennetegn. Det ser med andre ord ut som geografi betyr mer for de yrkesfaglige program- mene enn for studieforberedende. Dette er på mange måter interessant i seg selv, og det tyder muligens på at det politiske handlingsrommet for å lage god utdanningspolitikk er større for yrkes- fag enn for studieforberedende. For oss ble det et utgangspunkt for å gå litt videre inn i dette. Hvor- for er det store regionale forskjeller i gjennomfø- ring i yrkesfag? Og ikke bare det, men hvorfor er det så store regionale forskjeller mellom ulike yrkesfaglige program i gjennomføringen? Det er

FOTO NIFU

«Lokale forhold ved næringsliv og tradisjoner for yrkesfag er viktig.»

>

48 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020