Utdanning nr. 2 / 2020

Rett på sak

Vold i skolen

Selvforsvar på timeplanen

Det burde være unødvendig for en lærerstudent å stille seg selv spørsmålet: Er jeg klar for åmøte trusler omvold i skolen?

Frank Aleksander Bræin leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO JONASOHLGRENØSTVIK

Steffen Handal, leder av Utdan- ningsforbundet og Aina Skjefstad Andersen, leder av Utdanningsfor- bundet Oslo, retter i Dagsavisen oppmerksomheten mot arbeidsgi- vers ansvar for at lærere skal være trygge på arbeidsplassen. Å lese Utdanningsforbundets erfa- ringer og deres kunnskap om vold i skolen gjør meg som leder av stu- dentorganisasjonen deres bekymra. Bekymra på vegne av de mange tusen framtidige lærerne som nå er i gang med å søke jobber til høsten, og bekymra for alle de som kom- mer etter. Denne situasjonen, og de mange andre hendelsene lærer- studenter hører om vold i skolen og mangelen på ansvar fra arbeidsgiver setter en støkk i de fleste av oss. Læreren Clemens Saers gir dess- verre et ansikt til hvor galt det fak- tisk kan gå. Det er et alvorlig samfunnsproblem når hverdagen til elever og lærere trues av vold. Hvordan skal vi som lærerstudenter forberede oss til en slik framtid? Må lærerutdanningene ta større ansvar for hva lærerrollen har blitt? Hvor godt forberedt på vold og trusler blir lærerstudenter gjennom lærerutdanningene? Hva vet vi som lærerstudenter om hvem som har ansvar og hvordan vi som fremtidige profesjonsutøvere skal takle dette? Jeg tror svaret på

spørsmålene er forsvinnende lite og altfor variert. Noen ting bør være klart. Selvfor- svar burde ikke være nødvendig på timeplanen vår. Likevel må vi som lærerstudenter settes i stand til å kunne forebygge vold og trusler mot både elever og lærere. Vi skal ikke være usikre og bekymra allerede før vi har starta i jobb. Trygge elever trenger trygge lærere. Vi må kunne stole på at våre framti- dige arbeidsgivere tar lærernes sik- kerhet på alvor, og vi må vite hvem som har ansvaret. Det må romme et ansvar som strekker seg lengre enn ansvaret på papiret. Samfunnet kan ikke tie om utfordrende situasjoner og dilemmaer nye lærere vil kunne møte. Våre viktigste verktøy er dia- log, kunnskap og samarbeid. Vi må alle erkjenne alvoret, bli klokere og i være i stand til å håndtere de ikke- faglige sidene ved yrkeshverdagen. Det kjennes litt som å slå inn åpne dører idet vi sier at vi må snakke mer om vold i skolen. Det kjennes likevel ut som at vi trenger en bulldoser for å komme gjennom til skolemyndig- hetene. For fremdeles sitter flere lærerstudenter igjen med spørsmå- let: Er jeg klar for å møte trusler om vold i skolen?

Skolefrontens fond

Stipend, søknadsfrist 1. mars 2020.

Skolefrontens Fond stipend kan gis til følgende tiltak som fremmer fondets formål om toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet: • Pedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid. • Pedagogisk og faglig utviklingsarbeid knyttet til konkrete prosjekter. • Kurs og studiereiser som har direkte tilknytning til pedagogisk eller faglig utviklingsarbeid. Søknad skal skrives på eget skjema og ellers være i samsvar med statuttene for stipendordningen. Solidaritetspris, søknadsfrist 1. april 2020. Skolefrontens Solidaritetspris skal fremme og underbygge formålet med Skolefrontens fond om å fremme demokratiske holdninger og verdier som toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet som også dannet basis for lærernes kamp under okkupasjonen i 1940 – 1945. Prisen gis til personer, organisasjoner eller institusjoner som gjennom arbeid med konkrete prosjekter i skolen, eller med barn og ungdom, har bidratt til å fremme nasjonal og internasjonal forståelse og solidaritet, og motvirke utvikling og utbredelse av diskriminerende og rasistiske holdninger.

Nærmere informasjon og statutter for ordningene finner du på Utdanningsforbundet sine nettsider.

Har du spørsmål kan du ta kontakt med Per Sætre på e-post: per.satre@utdanningsforbundet.no

47 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020