Utdanning nr. 2 / 2020

Kronikk

«Våre funn kan tyde på at det å vokse opp i mindre sentrale kommuner i større grad åpner opp for tilgang til læreplasser.»

kjennskap til og vennskap med folk i sektoren. Fra mange intervju med lærebedrifter landet rundt har vi flere eksempler på at foreldres utvidete sosiale nettverk mange ganger har vært utslagsgivende for å skaffe kandidater med dårligere karakterer læreplass. Dette utvidede sosiale nettverket kan beskrives som det som sosiologene kaller svake bånd («weak ties»), det vil si at ikke bare det nærmeste nettverket, som ofte kalles sterke bånd («strong ties») er avgjørende, men også det store nettverket av bekjentskaper og slekt. Det kan være grunner til å tro at disse utvidede nettverkene er større i mindre sentrale områder, for eksempel på grunn av det er færre innflyttere som ennå ikke har opparbeidet et slik familiært og ikke-familiært nettverk. Før vi går videre, er det likevel viktig å merke seg at det også i vår analyse var individkjennetegnene som forklarte gjennomføringen i størst grad. Det vil si karakterer fra ungdomskolen og foreldrenes utdanningsnivå. Effektene vi fant som kan knyttes til hjemkommunen, var små, men signifikante, og det er derfor de også er viktige å fokusere på. At sosial bakgrunn og karakterer er viktig for gjen- nomføring, er godt kjent fra tidligere forskning. Vårt bidrag blir dermed å peke på at flere dimen- sjoner er relevante når man ser på gjennomføring i yrkesfaglige programmer. Analysene våre viste at ulike kommunekjenne- tegn var viktig for ulike utdanningsprogram. Ikke uventet fant vi at andelen industri i elevens hjem- kommune hadde en positiv sammenheng med gjennomføring i teknikk og industriell produksjon. Det tilsvarende forholdet fant vi for andelen bygg- og anleggsnæring i hjemkommunen og gjennom- føring i bygg- og anleggsteknikk. Dette kan tolkes direkte som at det å ha et lokalt næringsliv med mulighet for å tilby læreplasser er positivt i seg selv om eleven går på det relevante programmet. Dette betyr for eksempel at eleven kanskje slip-

per å flytte for å få en læreplass. Mer interessant er det at for bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon er det en positiv sammen- heng mellom å bo i mindre sentrale kommuner og å gjennomføre videregående. Denne sammen- hengen fant vi ikke for helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel eller for studiespesialiserende program. Det er trolig flere mulige forklaringer på hvorfor sentraliteten til hjemkommunen betyr noe. Vi vil likevel knytte det til det vi skrev innledningsvis om nytten av å ha utvidede nettverk. Spesielt siden vi allerede kontrollerer for næringsstruktur og kan utelukke det som forklaring. Fra kvalita- tiv forskning vet vi at i deler av industrien, spe- sielt mindre industrielle bedrifter, og i bygg- og anleggsektoren er det i mindre grad karakterer som er viktige når læreplasser skapes. Helse- og oppvekstfag og til dels service og samferdsel vet vi har en kultur for ansettelse av lærlinger som i større grad ligner skoleopptak, det vil si at karak- terer og formelle intervjurunder blir brukt mye i ansettelsesprosessen. Våre funn kan tyde på at det å vokse opp i mindre sentrale kommuner i større grad åpner opp for til- gang til læreplasser. Vi tolker dette med bakgrunn i at tilgangen til et større uformelt nettverk er større i mindre sentrale kommuner. Men som vi har vist, gjelder dette altså ikke for alle yrkesfaglige utdan- ningsprogram, kun for noen. Våre analyser viser videre at spesielt teknikk og industriell produksjon skiller seg ut med tanke på hvilke kjennetegn ved hjemkommunen som betyr noe. For eksempel er det å vokse opp i en kommune der foreldrene til medelevene har høy- ere utdanningsnivå positivt korrelert med at flere gjennomfører for helse- og oppvekstfag, restau- rant og matfag og studieforberedende program. Men for elevene i teknikk og industriell produk-

sjon er det ingen slik sammenheng. Her påvirkes ikke gjennomføring av utdanningsnivået i kom- munen i det hele tatt. Forklaringen på hvorfor det er positivt for noen programmer med høyere andel med høy utdanning kan være relativt enkel. Om flere av de som eleven omgås til vanlig har høy- ere utdanningsnivå har eleven flere rollemodeller som kan virke positivt på gjennomføringen. Det er likevel mer interessant hvorfor det ikke betyr noe for dem på teknikk- og industriell produk- sjon. Dette kan tyde på at det for disse elevene er andre typer forbilder viktigere. Og selv om vi ikke har kunnet se på det i våre analyser, kan man se for seg at det for disse elevene er viktigere med faglige rollemodeller innen elevenes egne fag. Det at utdanningsnivået i hjemkommunen hadde ulik betydning i ulike utdanningsprogram var for oss en bekreftelse på vår hovedantakelse, det vil si at hva som påvirker gjennomføring til dels er for- skjellig i ulike utdanningsprogram. De utdanningspolitiske følgene av at hjemstedet påvirker fullføring i yrkesfag, er ikke klare. Men ett av våre funn kunne man potensielt se på som noe som i alle fall bør diskuteres med tanke på politikkutforming. Man kan tolke vårt funn av at sentralitet betyr noe som potensielt negative. Dersom tilgangen på utvidede nettverk er det som forklarer denne effekten, betyr dette også at de uten slike nettverk har en ulempe. Det er viktig å merke seg at lokalt næringslivs evne til å absorbere lokal ungdom med svakere karakte- rer gjennom uformelle prosesser bør tolkes som noe positivt. Likevel bør det finnes strategier for å hjelpe de som mangler slike nettverk. Dette gjø- res i dag delvis gjennom opplæringskontorenes arbeid. Men i politikkutformingen bør man være varsomme med å ødelegge slike uformelle syste- mer som har vist seg å fungere godt for mange. Læreplasser skapes lokalt.

50 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020