Utdanning nr. 2 / 2020

Minneord

Knut Werner

Noen mennesker er slik at de umiddelbart sprer glede og positivitet rundt seg. Et slikt menneske var Knut Werner. De av oss som har hatt gleden av å kjenne han og kalle han en venn, har derfor lidd et stort tap da vi fikk vite at Knut var død. Han fikk vite for et drøyt halvt år siden at han hadde en alvorlig diagnose, men fordi det lenge så ut som han responderte godt på behandlingen, hadde vi alle et håp om at vi skulle få ha han blant oss enda ei stund. Slik gikk det ikke, og den 13.12. sovna han inn. Knut var ekte Porsgrunn-gutt, født i 1948, og han bodde i Grenland hele sitt liv. Han tok utdanning ved Statens lærerskole for handels- og kontorfag. Han hadde over 40 år som ansatt i skolen, først ved Vallermyrene videregående, og siden 1986 ved Bamble videregående. Han underviste i øko- nomiske fag før han de siste 20 åra blei adminis- trativ leder. Knut var en person som lett vant tillit, og det var derfor ikke overraskende at han ganske tidlig blei tillitsvalgt på skolen, den gang for Norges Han- delslærerlag. Seinere blei han også fylkesleder for Telemark i denne organisasjonen. Da NHL gikk inn som en av røttene til det som blei Lærerforbun- det i 1993, blei Knut nestleder i fylkeslaget. Som hans leder var det en udelt fornøyelse å samar- beide med Knut, og jeg beklaga derfor at han bare blei med oss til 1996. Men det var etablert et nært vennskap gjennom disse åra, og vi holdt kontakten i alle år siden og var del av ei gruppe på 8–10 ven- ner med felles bakgrunn fra Lærerforbundet Tele- mark. Knut var helt sentral i denne vennegjengen som den humørsprederen og varme personen han var. Våre tradisjonelle pinnekjøttlag og rekeaftener vil aldri bli helt de samme uten Knut. Som skolemann var Knut profesjonell til finger- spissene. Han godtok ikke halvgodt arbeid og satte sin ære i å gjøre alt ordentlig. Han stilte også

krav til andre om det samme, for det som alltid var i hovedfokus, var elevenes beste. Som leder hadde Knut naturlig autoritet, og alle visste hvor de hadde han. Det han sa, sto han for. Han lytta gjerne til andres argumenter og var åpen for å endre mening når det blei overbevisende nok. Elevene visste også at han alltid ville deres beste, og han fikk derfor også deres tillit. Men sjøl om Knut var en fantastisk lærer og kol- lega og en lojal og støttende venn, var det aldri noen tvil om hvor han hadde størsteparten av hjertet sitt. GjennomKnut følte vi også at vi kjente familien hans, ikke bare de vi møtte, men også de vi bare hørte om. Han hadde en særegen evne til å formidle med varme den kjærligheten han hadde gleden av å føle fra Oddbjørg gjennom mer enn 50 år, og Truls, Lars og Anders med samboere og barn hadde i Knut en far, svigerfar og «beste» som omtalte dem med stolthet og glede. Det de viste gjennom Knuts tunge sjukdomsperiode, beviste også at de var klar over hvor mye de betydde for han. Derfor er det uvirkelig at de like før jul, sjølve familiehøytiden, måtte ta farvel med denne klip- pen i livet deres. Vi andre kan bare ane hvilken tomhet de må føle i denne tiden. Vi som har kun- net kalle Knut vår gode venn, føler med dere alle. Vi vet at vi har mista en godhjerta mann som bare hadde venner. Vi takker Knut for følget og ønsker at dere hans nærmeste får styrke til å komme gjennom tunge dager. Hvil i fred, gode venn!

ARKIVFOTO PRIVAT

På vegne av vennegjengen fra Lærerforbundet Arne Johan Isaksen

51 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020