Utdanning nr. 15 - 2016

Egeland har vært i 130 land og møtt de fleste, fra korrupte presidenter til massemordere, men- neskerettighetsaktivister og George Clooney. Her samtaler han med den tid- ligere lederen for FARC-

geriljaen i Colombia, Manuel Marulandat. FOTO PRIVAT

«Jeg har like stor tro på at vi kan lykkes i dag.»

virker som et slags mantra: – Vi burde klart mer, vi burde klart å løse opp- gaven. Vi og andre fredelige, trygge nasjoner burde klare å gi fred og rettssikkerhet til land i krig og kaos. Bekymret for økte forskjeller Egeland er bekymret for at gapet mellom fattige og rike blir stadig større, og han snakker om kontras- tene i verden, eller KONtrastene. Han har en sær- egen måte å snakke TYdelig på ved å legge trykket på de første stavelsene i hvert ord. – På den ene siden er det flere positive nyheter enn negative i verden. Barnedødeligheten går ned, helse- og ernæringssituasjonen blir bedre for sta- dig flere, og ikke minst har det vært en fenomenal positiv utvikling ved at stadig flere får utdanning. Men de gode nyhetene tapes ofte av syne fordi noen går det så forferdelig dårlig med. Han ser forbi meg ut av vinduet og fester blikket på et punkt på himmelen mens vi snakker, kan- skje hjelper det han til å fokusere og sortere infor- masjon. Han er involvert i store oppgaver, som å lede en arbeidsgruppe i regi av FN som skal bringe inn nødhjelp til beleirede syrere. Akkurat natta før vi møtes, har det skjedd et gjennombrudd. – Var du våken i natt? – Jo, jeg var våken, sier han, drar litt på det som om han ikke vil innrømme det. Så lukker han øynene mens han forteller om meldinger som tikker inn når konvoien passerer ulike kontrollposter, hvordan de må forhandle med opprørs- og regjeringsstyrker, samt iranerne,

saudiarabere, russere og amerikanerne. Hvordan konvoien passerte russiske spesialstyrker der ute i ingenmannsland. Og til slutt kom lastebilene med mat inn til befolkningen på 4000 i Daraya, som har vært innestengt i fire år. Befolkningen i Daraya, en bydel i hovedstaden Damaskus, var blant de første som startet pro- testene mot president Assad i 2011. Men i slutten av august tok regjeringsstyrkene over Daraya, og befolkningen ble tvangsevakuert. Troen på at det nytter Egeland har bodd i flere land i verden, men sier han elsker Norge. Best har han det når han er med familien på hytta. Der kobler han verden ut. – Jeg er en typisk hyttemann. Jeg liker å hogge ved og grave i jorda. Og så liker jeg å svømme og stupe med min hund, jeg har faktisk en stupende hund. - Var det enklere å redde verden på 1970-tallet enn i dag? Det kan virke sommange er desillusjonerte. – Jeg har like stor tro på at vi kan lykkes i dag som den gangen. Igjen fester han blikket et sted utenfor vinduet som om han har målet i sikte. – Jeg var jo veldig naiv og «revolusjonær» i tan- kegangen da jeg dro til Latin-Amerika på 1970-tal- let. Jeg ble snart desillusjonert når det gjelder den latinamerikanske venstresidens lederskap. De har stått for nesten likemange overgrep somhøyresiden. Det var ikke svart-hvitt somdet ble framstilt i Latin- Amerika på 1970-tallet. Det er gråtoner. Men troen på at vi kan og vil få det til, er like sterk som før.

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt – Hva kan Utdannings- forbundet gjøre for å bidra til at Flyktning- hjelpen når målet om å gi utdanning til 1 million flyktninger og fordrevne barn i 2017? – Vi må virkelig jobbe hardt for å gjennom- føre alle elementene i den flotte samarbeids- avtalen vi har mellom Utdanningsforbundet og Flyktninghjelpen. Alt fra innsamlingsak- sjoner og bevilgninger til pedagogisk hjelp. Vi har en god avtale, jeg er takknemlig for hjelpen vi har fått, men kanskje vi skal kjøre den opp et hakk til. Gi den energi og volum. Sette store mål. En million flykt- ningbarn i skolegang, det må vi klare.

31 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016