Utdanning nr. 15 - 2016

Har dumykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mel- lom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Kompetansekravene

Skolepolitikk

Feil å avskaffe allmennlæreren

Forventer at kunnskaps- ministeren våkner

Norge har vel aldri hatt så stor andel ukvalifiserte lærere som nå; en større andel enn under etterkrigs- tidas lærermangel, da studenter jobbet som lærere med gymnas som basis. Med stortingsvedtaket i april ble 30.000 av landets peda- goger avskiltet som ukvalifiserte til undervisning i norsk, matematikk, engelsk og naturfagene. For å være kvalifisert til å undervise i norsk, matematikk, engelsk og naturfagene på barnetrinnet må alle lærere nå ha 30 studiepoeng i fagene, for ung- domstrinnet 60 studiepoeng. Lærere som i årevis har skaffet seg real- kompetanse ved å undervise i de fire fagene, men mangler studiepoeng, blir avskiltet. Ved innføring av studiepoengene gir man faglærerstatusen et løft, men allmennlæreren det motsatte. Det er en stor feil å avskaffe all- mennlæreren, som er garanti for fagintegrering og vidsyn i kunn- skapsformidling. Vi mennesker er skrudd sammen med mange faglige kompetanser, men det er det hele mennesket som skal fungere i sam- arbeid med andre. Vi fungerer ikke fagdelt i én sektor om gangen. På barnetrinnet har det lenge vært god pedagogikk at eleven har få lærere å forholde seg til. Med et sterkt faglærersystem får klassen flere lærere, fordi hver lærer har få fag med nok studiepoeng. Innen de fleste yrker må man skaffe seg ny kunnskap gjennom

kursing og etterutdanning. Imidlertid finnes det vel ikke paralleller til at høyt utdannede arbeidstakere med lang yrkespraksis ikke får godkjent praksisen eller realkompetanse. Stortingsvedtaket fører til at nyutdannete lærere med 60 og 30 studiepoeng i prioriterte fag går foran erfarne lærere med godkjent utdanning. Dette er nok et eksempel på at skolepolitikerne ikke ser kon- sekvensene av sine vedtak. Ibsens ord «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest» pas- ser utmerket på dette vedtaket. Inn- føring av studiepoengkravene burde skjedd over tre-fire år og ikke vært gitt tilbakevirkende kraft. Når skolen trenger struktur, vid- syn og reklame for læreryrket slik at ungdom søker yrket for å fylle opp etter det store antall lærere som går i pensjon, er vedtaket feil politisk retningsvalg. Allmennlærere bør være å foretrekke i grunnskolen framfor faglærere. Man må ikke skalte og valte med lærerkompetansen slik man gjør og skape usikkerhet og frustrasjon i lærerkollegiene rundt i landet. Nevnte situasjon virker ikke attraktivt på ungdom. Et bedre skolert lærerkorps er bra, men opp- graderingen må gjennomføres ryddig og forutsigbart, ikke som i dag i hytt og vær.

Omfanget av praksis i lærerstudiet bør utvides, skriver Anne TingelstadWøien. ILL.FOTO BOMATHISEN

15. august la det regjeringsopp- nevnte ekspertutvalget som har sett på utviklingen av lærerrollen, fram sin rapport. Kunnskapsministeren har selv bedt om råd. Nå venter jeg at regjeringen også tar rådene til følge og legger vekk egne ideolo- giske symbolsaker. For Senterpartiet er ikke kon- klusjonene fra utvalget noen overraskelse, men snarere nok en bekreftelse på oppfattelsen av lærernes utfordringer. Utvalget trekker fram at det er et problem at lærerne møtes av mange og motstri- dende forventninger. Senterpartiet er derfor enig med utvalget i beho- vet for at lærerne og myndighetene finner fram til noen få og omforente mål for skolesektoren. Målstyringen av skolen har gått altfor langt og virker mot sin hensikt. Hele kvalitetsvurderingssystemet bør skrotes og erstattes av tiltak som bedre fremmer læring og utvik- ling. Det har i mange år vært snakket om å ta bort tidstyvene i skolen. Istedenfor å telle og kontrollere må regjeringen nå vise lærerne tillit til å bruke sitt profesjonelle skjønn i møte med elevene.

Senterpartiet er enig med utval- get i at lærerne må avlastes for opp- gaver som andre profesjoner er mer kompetente til å utføre. Ved å utvide den samlede kompe- tansen på skolen med andre fagper- soner vil skolen langt bedre kunne imøtekomme de mange og sammen- satte behovene til elevene. Slik kan vi òg la lærere være nettopp lærere. Samtidig er en god lærer langt mer enn en spesialist i enkeltfag. Fag- kunnskap, pedagogikk og didaktikk er uløselig knyttet sammen i utø- velsen av lærerrollen. Derfor er det avgjørende viktig at pedagogikkfa- get ikke reduseres i omfang. I tillegg bør omfanget av praksis i lærer- studiet utvides. Det kan se ut som regjeringen helt har glemt nettopp dette, og jeg håper denne rapporten nå får fart på statsråden. Anne TingelstadWøien stortingsrepresentant og skolepoli- tisk talskvinne for Senterpartiet 2. nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Bjørn Olsen pensjonert adjunkt

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

43 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016