Utdanning nr 16 - 2014

Har dumykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mel- lom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Lærerstreiken

Lønnsløft for lærere med lang ansiennitet

ansiennitet. Forskjellen i lønn mellom en ungdoms- skolelærer med maks ansiennitet og en nytilsatt er bare 26 prosent. I OECD er den gjennomsnitt- lige forskjellen 61 prosent. Vi trenger kanskje ikke ha så store forskjeller, men jeg mener at den må være større enn i dag. Det betyr at det er på tide at lærere med lang ansiennitet får et særskilt lønnsløft, for lang og tro tjeneste.

Nå som streiken er over og vi har en bra arbeids- tidsavtale på plass, er det på tide at vi fokuserer på og krever et lønnsløft, og da i særdeleshet for lærerne med over 16 års ansiennitet. Generelt tjener norske lærere dårlig, og en lærer i grunnskolen tjener bare 71 prosent av snittlønnen for andre med høyere utdanning. Til- svarende tall for OECD-området som helhet er 88 prosent. Det er fint at nye lærere har fått et lønnsløft de siste årene, men det har gått ut over demmed lang At Ragnhild Lied er fornøyd nå, er like overras- kende som at hun sikkert ville sagt det samme om Utdanningsforbundet og KS hadde fått trumfet gjennom avtalen før uravstemningen. At hun er nervøs for å miste kontoret sitt, er forståelig. Men å jobbe så hardt for å få gjennom en så lite gunstig avtale og tro at ikke medlem- mene skulle merke det, var kraftig skivebom fra henne og ledelsen i Utdanningsforbundet. At hun jatter med og forteller hvor bra avtalen er nå, viser at hun ikke er rette person til å holde i fagforeningsroret. Ta hatten og gå! Ja, nå ser vi resultatet av Høyres skolepolitikk og det politiske kuppet som ble gjort i 2004, da vi ble overført til KS og kommunene. Dette var første angrepet på den norske enhetsskolen der grunn- skolene i hele landet skulle tilby elevene en likever- dig, god skole som er tilpasset norsk kultur. Dette krever sentrale avtaler og at ressurssterk ungdom finner det interessant å bli lærere, med andre ord god lønn og rom til å drive profesjonell pedagogikk. Høyrepartienes mål er å flytte mer av styrin- gen til kommunestyrene og rektorene, og stadig mer detaljstyring av undervisningen. Dette betyr større forskjeller mellom rike og fattige kommu- ner og at høyt utdannete mennesker vil flykte over i andre yrker.

ILLUSTRASJON ANNEMARITAASEN/CONNIEHAMRE

Lærerne har bidratt nok

Kjetil Tonning

Selv etter det store nederlaget i arbeidstidskon- flikten og opinionskampen fortsetter lederne i KS å gnåle på sitt omat lærernemå bidramer til sam- arbeidskulturen og kunnskapsdelingen. Det hittil siste argumentet deres er elevfraværet og det store frafallet i skolen. Fram til 1989 kunne norske lærere disponere omtrent all tid utenomundervisningstimene til eget for- og etterarbeid. Dette innebar selvfølgelig også samarbeidmed elever, foreldre, kolleger og skolele- dere. Finske lærere har fortsatt denne retten, og det vises på resultatene fra de internasjonale testene, samt på lærernes status og anseelse. Fra ogmed 1989 ble lærerne pålagt å bruke 275 timer pr. år i tillegg til undervisningstimene til kurs, møter medmer, altså til samarbeid og kunnskapsde- ling. I 2002måtte lærerne gåmed på å undervise en time ekstra i uka, noe som for barneskolens vedkom- mende betydde en økning fra 25 til 26 timer. En time ekstra i uka utgjør fire prosent av den totale under- visningstida. Somkompensasjon ble en del av de 275 timene tatt bort, men langt iframange nok til å veie opp for den økte undervisningstida. Den ekstra timen krever også for- og etterarbeid. I tillegg er det blitt flere obligatoriske kurs- og planleggingsdager. I forbindelsemed Skolepakke 2 (2001) sto både Jens Stoltenberg ogTrond Giske fram i flere aviser og fagblad og lovte lærernemindre byråkrati, plan- arbeid og rapportering. Det ble tvert imot bare verre. Først i 2009 ble det nedsatt et tidsbruksutvalg som avdekket både tidstyver ogmeningsløst ekstraar- beid. I stedet for at dette ble fjernet, fikk skolen en ny, arbeidskrevende vurderingsreform. Nå har Tor- bjørn Røe Isaksen nedsatt et nytt tidsbruksutvalg, somskal gjøre akkurat det samme arbeidet somble gjort i 2009. Er det rart at nok er nok?

Det Utdanningsforbundet trenger, er en person som ser kompleksiteten i en lærerjobb. Hun har riktignok skjønt alvoret etter uravstemningen, men det var for sent. Derfor bør hun ta med seg pynten på kontoret og gå. Ikke vondt ment, men demokratiet bør jo gjelde for dem som er valgt inn i fagforbund også. På tide med en avstemming om lederverv eventuelt?

Torgeir Stensrud

Avslør KS-planer for skolen

Utdanningsforbundet må nå gjennomføre en kritisk gjennomgang av prosessen rundt dette oppgjøret og avsløre KS’ planer for å ødelegge norsk grunnskole. Hvis ikke dette skjer, vil nok mange melde seg ut og eventuelt melde seg inn i Skolenes Lands- forbund, som er mye mer kritisk til utviklingen og ikke minst avviste kontant det katastrofalt dårlige tilbudet som KS presenterte. Det blir spennende å se hva som skjer!

Steinar Dyrli | foreløpig medlem i Utdanningsforbundet

Roald Killingbergtrø

43 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014