Utdanning nr 17 - 2014

Hovedsaken LEDIGE STUDIEPLASSER

Ved universitetet i Nordland fylles under én av tre studieplasser opp ved grunnskolelærerut- danninga for 1.–7. trinn.

for lærerutdanning og pedagogikk ved Norges arktiske universitet i Alta. Samtidig forteller han at delingen av studiet har hatt uheldig effekt på søkertallene i Finnmark. – Den første tendensen vi så, var større søking til 5.–10. enn til 1.–7. Tidligere tok vi opp studenter til allmennlærerutdanninga hvert år, mens vi nå er nødt til å ha alternerende opptak, opptak hvert annet år, mellom 1.–7. og 5.–10. trinn. Det gjør at vi mister potensielle studenter hvert år, og det er et problem når Finnmark-skolen er desperat etter lærere, konstaterer Nesheim. Ønsker seg ny organisering Også i Nesna forteller dekan Hanne Davidsen Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen har som ambisjon at det ikke skal være noen ufag- lærte lærere i Norge innen 2020. På tross av mange ufaglærte lærere og manglende søking til skolene har Helga Pedersen og Arbei- derpartiet en ambisjon om at det ikke skal være noen ufaglærte i norsk skole innen 2020. Det er seks år til – litt lenger enn framtidens femårige lærerstudium. – Det er ikke lenge til 2020. Hvordan kan det være mulig med bare faglærte lærere innen så kort tid? – En måte er å gi ufaglærte lærere bedre mulig- heter til å ta praktisk-pedagogisk utdanning sam- tidig som de jobber i skolen. Flere høgskoler har gode tilbud via nettstudier som kan utvikles og skreddersys til de som mangler pedagogikk, sier Pedersen. Hun vil spesielt løfte kompetansen til de ufaglærte som har jobbet i skolen i minst tre år. Pedersen ønsker at flere fagpersoner skal velge læreryrket.

om færre søkere til 1.–7. trinn enn til 5.–10. trinn etter delingen av allmennlærerutdanninga. De har derfor, i likhet med Alta og Bodø, lagt opp til mer fleksible studier. – Siden 2011 har vi lagt om utdanninga til å være mer geografisk basert. Det var stort behov for lærere til barnetrinnet, men få søkere. Vi samarbeider derfor med kommuner og har flere utdanninger som baserer seg på lokale samlinger, nettundervisning og regionale grupper. Gisle Johnsen ved Universitetet i Nordland sier en mulig løsning for å rekruttere flere lærerstu- denter er mer samarbeid på tvers av utdannings- institusjonene. – GLU-modellen er mer sentraliserende enn det – Vi kan ha en mer fleksibel PPU-utdanning og innføre prosjekter som knytter ingeniører, mate- matikere, forskere og andre med høy kompetanse til skolen. Hvis de kan undervise i skolen, vil de kunne bidra til å styrke skolens fagmiljø. – Spesielt studiestedene i nord sliter med å fylle stu- dieplassene ved 1.–7. trinn. Hvordan kan man utligne forskjellene? – Man kan ha økonomiske insentiver og igjen jobbe systematisk og målretta med å rekruttere voksne som har en annen type grunnutdanning. Kan de tenke seg å jobbe i skolen, bør det legges økonomisk og praktisk til rette slik at de kan ta lærerutdanning som tilleggsutdanning. Pedersen mener Kunnskapsdepartementet bør finne ut av hvorfor studentene velger som de gjør. – Kan det være aktuelt å organisere GLU annerledes, for eksempel ved å ha et felles første studieår? – Jeg synes vi bør være åpne for å organisere annerledes og at deling kanskje bør kunne skje senere. Særlig fordi vi vet lite om hvorfor studen- tene velger som de gjør.

– Ingen skal være ufaglærte

FOTO ARBEIDERPARTIET Helga Pedersen

16 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014