Utdanning nr 17 - 2014

Gylne øyeblikk

I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med.

Pedagogen som skjønte et pip – Piip! kom det fra den vesle jenta. – Der og da tok jeg en pedagogisk avgjørelse som viste seg å være både riktig og viktig, sier Terje Melaas.

TEKST StåleJohnsen |sj@utdanningsnytt.no FOTO Privat

Han er lektor i pedagogikk ved Høgskolen i Tele- mark, der han arbeider med lek og utviklingspsy- kologi. Historien han forteller, er fra tida da han arbeidet som pedagog i barnehagen, og illustrerer betydningen av voksnes evne og vilje til å være støttespillere i barns lek. Tre år gamle Erika hadde gått fem uker i barne- hagen og fremsto som en utrygg jente. Dette var tydelig for de ansatte, og de andre barna hadde også begynt å oppdage dette. Hver morgen når hun kom til barnehagen, ble hun stående og glo på de andre barna, og hun ville ikke leke med dem. Erikas pappa, som leverte og hentet Erika hver dag, virket også utålmodig og bekymret, han skjønte at datteren ikke ville i barnehagen. Noen måneder før dette hendte, hadde en frisør overtalt meg til å få lage en vinrød stripe i håret mitt, som med tiden hadde falmet og blitt rosa. Som pedagog syntes jeg det var litt ubehagelig å gå med rosa striper i håret, og kanskje følte jeg det litt ekstra slik i møte med Erikas pappa, en røslig kar. – Mandag den sjette uka, da Erika og pap- paen kommer, står jeg på kne for å plukke opp ei brødskorpe som har havna på gulvet. Jeg hører det går i døra, og hører kremtet til pappaen til Erika. Jeg snur meg for å si hei til Erika, og legger merke til at hun har på seg en grå genser i dag. Jeg vet det ikke da, men det viser seg at det er den grå «musegenseren». Da hører jeg det kommer for- siktig fra Erika: – Piip! – Der og da må jeg ta en avgjørelse, og i løpet av ti sekunder improviserer jeg en plan. Jeg krabber bort til dem, stopper opp praktisk talt foran buk- sesmekken til pappaen, og sier til Erika: – Si «Ha det bra» til musepappa! Og så inviterer jeg henne på musefrokost under trappa på fellesrommet.

– Pappaen ble stående og måpe mens jeg krab- bet bort til trappa, og håpet for mitt bare liv at Erika ville følge etter. Det gjorde hun, og der under trappa fortsetter vi museleken vår. Jeg sier: – Det er jo du som er musesjefen, hva er det du vil? – Jeg vil at Isak skal komme, svarer Erika. Det viste seg at Erika hadde brukt hele fem uker på å observere de andre barna og se hvem hun kunne tørre å være sammen med. Melaas hentet Isak, som ble med i leken, og etter hvert trakk Melaas seg ut av leken. – Etter en stund registrerte jeg at hun viste magen sin til Isak, og sa: «Snille musebaby». Denne episoden ble et vendepunkt for Erika. Fra den dagen fikk hun en annen relasjon til de andre barna, og begynte å bli med i leken. Noen dager senere planla Melaas å ringe faren for å fortelle om datterens gjennombrudd, men denne gangen kommer han tidligere enn vanlig. For før- ste gang smiler han, og viser tommel opp til Erika, som sitter i sandkassa. Før Melaas får summet seg, er det pappaen som tar initiativet. – Si pip, Terje! sier han og klemmer meg i hånda. Hardt. – Du er flink! Helt siden du gjorde disse musegreiene, har Erika mast om å få komme i barnehagen. For Melaas illustrerer dette gylne øyeblikket at pedagoger må tørre å gå inn i og støtte barna i deres lek, selv om det kan se rart ut for foreldre og andre som ikke har den samme kompetansen. Ifølge Melaas viser forskning at bare 10 prosent av barnehageansatte gjør dette. Nå veileder han barnehagepersonell i hele landet til å støtte barn inn i leken.

Terje Melaas (42)

Hvem: Lektor i pedagogikk ved Høgskolen i Tele- mark, med lek og utvi- klingspsykologi som arbeidsområder. Flere års erfaring som pedagogisk leder og styrer i barnehage. Har nylig utgitt boka «Kampen om leken – ansvar og muligheter i barnehagen». Godt å tenke på: Hvordan en liten rollelek bidro til å hjelpe en utrygg treår- ing inn i en lekende relasjon til andre barn i barnehagen.

Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk».

37 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014