Utdanning nr 17 - 2014

Debatt

Venstre regner med lærerløft i statsbudsjettet Statsbudsjettet 2015

Faglærte lærere som brenner for faget sitt og som bringer kunnskap videre til hver enkelt elev er den enkleste måten å motivere flere til å ta utdanning i realfag i fremtiden, skriver innsenderen. ILL.FOTO ANNELISEFLAVIK

Om 20 år vil Norge mangle opp mot 90.000 fagarbeidere, og det er avgjørende at flere fremover ikke bare velger – men også fullfører – yrkesrettet utdanning. Hvordan skal vi oppnå dette? Slik den yrkesrettete utdanningen er lagt opp i dag, kan man ta fagbrev etter to års skolegang etterfulgt av to års læretid ute i bedrift. Om man deretter skulle ønske en vide- reutdanning, tvinges man tilbake på skolebenken for et allmennfaglig påbyggingsår. Med andre ord: Denne høyt motiverte fagarbeideren, én blant beskjedne 16 prosent som har full- ført fagutdanningen han eller hun en gang begynte på, og som nå ønsker å videreutdanne seg til ingeniør eller sykepleier, tvinges tilbake til et ekstra skoleår i en klasse med demo- tiverte elever og en stryk- og dropp- prosent på nærmere femti. Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen følger opp lærerløftet i statsbudsjettet. Vi er bekymret for den høye ande- len unge naturfaglærere som ikke har utdanning i faget. Det er stort behov for høy kompetanse ommiljø, teknologi og naturressursene våre. Faglærte lærere som brenner for faget sitt og som bringer kunnskap videre til hver enkelt elev, er den enkleste måten å motivere flere til å ta utdanning i realfag i fremtiden. Vi har nå muligheten til å gi videreut- danning til disse unge lærerne, slik at de får kompetansen og tryggheten til å bli i yrket lenger. Det fortjener både elevene og lærerne. 43 prosent av lærere som under- viser i engelsk, har ikke kompetanse i engelsk. Vi vet også at 40–50

Fagbrev Kun halvparten av elevene som velger yrkesfag, søker seg videre til lærlingplass etter endt skolegang, og kun 16 prosent ender opp med fagbrev i faget de har valgt. Samtidig velger en tredjedel å plusse på med allmennfaglig påbygning etter to år med yrkesfag. Nesten halvparten av disse slutter eller stryker. Summert ender med andre ord 16 prosent av dem som velger yrkesfag opp med fagbrev, mens mindre enn 20 prosent sitter igjen med generell studiekompetanse. Det betyr at de resterende 64 pro- sentene verken oppnår fagbrev eller studiekompetanse. Disse tallene dokumenterer tyde- lig at den yrkesfaglige utdanningen av i dag ikke fungerer, og nå kan vi lese at et stort flertall av dem under 30 år mener yrkesfag har lav status. Aller lavest status har bygg- og anleggsfagene. Venstre er bekymret for den høye andelen unge naturfaglærere uten formell kompetanse og regner med at regjeringen prioriterer et lærerløft i statsbudsjettet. Vi må ha lærere med høy faglig kompetanse med tid og ressurser til å se hvert enkelt barn. Den nye rapporten fra Statistisk sentralbyrå viser at en målrettet innsats for å gjøre lærerne faglig sterke i faget de underviser i, er mulig og nødvendig. I samarbeidsavtalen mellom Ven- stre, KrF og regjeringspartiene er det enighet om å gjennomføre et lærerløft. Vi må prioritere videreutdan- ning til de lærerne som underviser i skolen, men som ikke er kvalifiserte i ett eller flere fag de underviser i. Venstre forutsetter at statsminister

kreativitet og ansvar for egen helse er viktig kompetanse for alle å lære for å mestre livet og yrkeslivet.

prosent av lærerne i de praktisk- estetiske fagene mat og helse, kunst og håndverk og kroppsøving ikke er faglærte. Det er svært utfordrende for alle disse fagområdene. Engelsk,

Trine Skei Grande | leder i Venstre

Yrkesutdanningen må endres

videre. Da kan kanskje motiverte elever som ønsker å ta en fagutdan- ning, slippe å bli rådet fra dette av engstelige foreldre, som ser at dagens fagutdanningsmodell leder barnet deres inn i en mulig blindvei. En anerkjenning av fagbrevet som utdanning vil høyne statusen til fagutdanningen, det vil styrke rekrutteringen, og sammenlignet med dagens situasjon vil både faget, skolen, eleven og samfunnet komme ut i pluss. SteinWikholm | anleggsgartner- mester og styreleder i NAML – norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører

Det er ikke rart at yrkesfagstatu- sen er så lav som den er. Fagbrev- utdanningen i dag er i realiteten en blindvei, ettersom fagbrevet ikke har noen verdi utenfor det aktuelle faget, og siden læretiden ikke aner- kjennes som utdanning. NAML (Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører) mener fagbrevutdanningen bør leg- ges opp slik at elevene etter avlagt/ bestått fagbrev – alternativt sup- plert med ett eller flere år i arbeid – har opparbeidet seg generell (alternativ spesifikk) studiekompe- tanse. Sagt på en annen måte: Fag- brev bør anerkjennes som utdanning for videre løp. En slik endring vil ha stor betyd- ning for rekrutteringen til en rekke praktiske fag, for det vil være langt mer interessant for en elev å søke seg til et yrkesrettet fag dersom faget også bærer i seg en mulig vei

46 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014