Utdanning nr 17 - 2014

Rett på sak

Økonomi

Kvalitetsløft i barnehagen

Skivebom av kunnskapsministeren

I Dagbladet 19. september lover kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et kvalitetsløft i barnehagen. Ministeren har fem tiltak på sin liste. Disse tiltakene skal innen 2020, altså innen seks år, løfte kvaliteten i norske barnehager. – Mer læring. Målet er at alle kan norsk når de begynner på skolen – Flere barnehagelærere. I dag varierer antall voksne per barn i ulike barnehager. – Flere assistenter bør kunne skaffe seg fagbrev. – Lovfestet bemanningsnorm som senest i 2020 skal oppgi hvor mange voksne det skal være i barnehagene. – Mer makt til foreldrene, som via en foreldre- portal skal få informasjon om barnehagen. Dagbladet slår fast i intervjuet at dette kommer til å koste penger, hvilket utvilsomt er riktig. Per i dag mangler det visstnok 4400 førskole- lærere. Hvorfra ministeren henter disse, blir spen- nende å se. Bemanningsnormen for antall voksne i barnehagen regner jeg med ikke nevnes fordi det i dag er for få, ikke for mange, i barnehagene. Hvordan foreldremakten vil fungere, vet jeg ikke helt. Jeg trodde at foreldrene også i dag hadde innsynsrett og at de i møter med barnehageansatte ble orientert og kunne gi uttrykk for positive eller negative tanker. Det skal være mer læring i barnehagene, slik at norsk beherskes av alle seksåringer når de begyn- ner på skolen. Her er det vel å forstå at antall før- skolelærere må økes. Hovedinnholdet i Røe Isaksens plan er styrking av voksenandelen i barnehagene og at mange av disse skal være førskolelærere. Undertegnede tror at den ministeren som sitter om seks år, Røe Isaksen eller en annen, fremdeles vil slite med et underskudd på noen tusen førskolelærere, kanskje flere enn dagens 4400. Løsningen er enkel. Gi førskolelærerne høyere lønn, et lønnsløft sommonner, i titusenkroner- størrelse per år. Hvis det skjer, vil Røe Isaksen få se at ungdom søker til førskolelærerutdanninga. Om seks år har vi så mange førskolelærere vi trenger og flere til. Skal vi satse for våre barn må vi gjøre det mens de er barn, altså i dag. Jeg er innforstått med ringeffekten en slik lønnsøkning kan få, men den som intet våger, vinner sørgelig lite. Det vil bli spennende å følge kvalitets- løftet til Røe Isaksen. Lykkes han, blir det applaus.

Marie Furulund leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO MARTINELØKHOLM

«Rett på sak» skal være nett- opp det, rett på sak. Jeg har fått lov til å være både krass og tydelig, men sleit litt med å finne et tema somengasjerte meg. Heldigvis fikk jeg uventet hjelp fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Regjeringen innfører fra 2016 karakter- krav 4 i matematikk for å komme inn på grunnskole- og lektorutdanningene. Dette er et forslag så kunnskapsløst og dårlig at jeg først ble stum. Jeg får meg altså ikke til å begripe hvordan regjeringen kan mene at karakterkrav i enkeltfaget matematikk skal heve verken kvalitet, status eller rekrutte- ring til læreryrket. Særlig spesielt blir det når matematikk ikke lenger er et obligatorisk fag i de fleste lærerutdanningene. Det blir litt som å kreve 5 i gym for å komme inn på økonomi på NHH. Jeg begynner med kvalitet. Kvalitet er noe som må utvikles og skapes – i dette tilfel- let – ved utdanningsinstitusjonene. Institu- sjonene må få mulighet til å stille høye krav til lærerstudentene, og kunne veilede ut de som ikke er personlig egnet eller stryke de som ikke er faglig dyktige nok til å bli lærere. Her må vi få en endring i finansierings- modellen innen høyere utdanning. I dag belønnes institusjonene for høy student- gjennomstrømning, mens de straffes økono-

misk for å stryke eller veilede studenter ut. Karakteren 4 i matematikk fra videregående vil ikke endre dette. Status, eller prestisje , som kunnskapsminis- teren snakker om, er noe som opparbeides over tid, og somman må jobbe for å bevare. Jeg vil informere kunnskapsministeren om at hvis det er status han ønsker for lærerne og skolen, så kan han begynne meg seg selv og hans politikerkollegaer på både stats- og kommunenivå: Det siste året har lærerne blitt dratt gjennom søla i nasjonale medier og blitt brukt som en brikke i det politiske spillet om flest plasser på Stortinget. Karak- teren 4 i matematikk fra videregående vil ikke endre dette. Til sist: rekruttering. Vi har ingen lærerman- gel i Norge i dag. Vi har en reservestyrke på nesten 40.000 lærere som jobber andre ste- der enn i skolen. Hvorfor gjør de det? Fordi de hadde 3 i matematikk fra videregående? Tvilsomt. Skolenmå bli en attraktiv arbeids- plass. Det blir den hvis lærerne får tillit til at det er de sombest vet hvor skoen trykker. Det får vi også hvis nyutdannete får en lovfestet rett til veiledning, med veileder med avsatt tid somkan følge demde første årene i yrket. Så, kjære Torbjørn: Dropp karakterkravene, dropp symbolpolitikken, dropp de store ordene i politikertalene dine. Gi oss tillit til at vi vet og vil det beste for skolen.

Bjørn Olsen

47 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014