Utdanning nr 17 - 2014

Kronikk

Hva har PISA og Timss bidratt med i norsk grunnskole?

I denne kronikken spør vi om og hvor mye elevtestene PISA og Timss har betydd for norsk grunnskolehverdag.

Denne kritikken hevdes å være økende interna- sjonalt (NFSUN v ). I grunnskolen blir Timss-testene foretatt på 4. og 8. trinn basert på læreplaner i deltakende land. Fra år 2000 er PISA-testen brukt til å måle 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. PISA-forskerne har ofte understreket at testene deres ikke er direkte basert på lande- nes læreplaner. I PISA-testen vurderes en kom- petanse 1 som skal vise elevenes evner til å takle fagrelaterte utfordringer. Frigitte PISA-oppgaver inneholder mer tekst enn oppgaver i Timss. Sva- rene på oppgavene ligger som regel i den teksten. Vi har konkludert med at (frigitte) PISA-oppgaver måler kompetanse i lesing og logikk. Det naturfag- lige nivået i PISA krever trolig mindre aktive fag- kunnskaper enn det som kreves i Timss. I tillegg til rent faglige oppgaver besvarer elever (foreldre for 4. trinn), lærere og skoleledere spør- reskjemaer. Et viktig forskningsområde for både P & T handler om det vi her kaller læringsatferd: læringsstrategier, læringstrykk, lekser, lærings- miljø, med mer. Noen spørsmål er knyttet til elev- enes interesse for og holdninger til fagene. 2 Det er mange likheter og få ulikheter for PISA og Timss. Derfor er det rimelig å spørre om vi trenger begge testene i årene som kommer. Primært til retorisk bruk? Det er hevet over tvil at de to testene har påvir- ket den norske skoledebatten, både for leg og lærd. Mange realfagslærere ønsket testsjokket «velkommen» fordi resultatene bekreftet noe de hadde hevdet i årevis uten å bli hørt. Resultater fra undersøkelsene er ofte referert til i skoledo- kumenter, og er fagpolitisk og partipolitisk vist til som grunnlag for å styrke norsk skole generelt og realfagene spesielt. Til disse hører vårt omfat- tende skolebyråkrati, ikke minst Udir. Dessuten har resultatene over tid vært presentert og disku- tert i allehånde fora og media og er tatt til inntekt for både det ene og andre. Det er viktig å diskutere realfagenes plass og posisjon i norsk skole. Det er også nyttig og nød- vendig at man gjennom disse kartleggingene går inn på hvilke forhold som best fremmer elevenes læring. Samtidig har debatten om P & T også min- dre heldige sider ved at den nesten frikobles fra den læreplanen lærere og elever er underlagt. I

Gunnar Grepperud professor

FOTO YNGVARNATLAND

ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no

Odd Valdermo lærerutdanner

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har fra slutten av 1980-tallet hatt betydelig innflytelse på norsk skoleutvikling. i Som eksempel tar vi læreplanendringene på 1990-tal- let med vekt på målstyring og klarere lærings- mål, noe mange slutter seg til i dag. Det er neppe noen overdrivelse å hevde at OECD er med oss hele tiden. Høsten 2011 la Utdanningsdirektoratet (Udir), lydhør somman er for OECD, framOECDs tre nye anbefalinger til norsk skole. ii OECD har vært og er på flere måter involvert i prosjekter i norsk skole. Fra 2000 har OECD vært til stede i norsk og internasjonal skoleutvikling gjennom elevtesten PISA (Programme for International Student Assessment). PISA-testen har, sammen med realfagtesten Timss, avgjort mye av den sko- lepolitiske dagsorden i vårt og i andre land. De har, langt på vei, både blitt oppfattet som «fasit» på den realfaglige tilstanden, og for hva som må rettes på. Etter flere år med mest ukritisk hyllest av disse undersøkelsene, har enkeltforskere som Svein Sjø- berg bidratt til en noe mer kritisk og nyansert til- nærming. Sjøbergs innlegg viser med all tydelighet behovet for å gå nærmere inn på både bakgrunn, premisser og resultat. Dette sporet har vi fulgt opp, blant annet gjennom tre kronikker der vi har gått nærmere inn på PISA- og Timss-forskernes arbeid om læringsatferd. iii I denne kronikken spør vi om og hvor mye PISA og Timss har betydd for norsk grunnskolehverdag. Likheter og ulikheter Hva dreier PISA og Timss (P & T) seg om? For- skerne bak P & T forsker på elevers kompetanse i realfag, og sammenligner resultater fra mange og stadig flere land. Timss, som drives av en forsker- organisasjon iv , startet lenge før PISA. En betydelig del av kritikken mot PISA har å gjøre med OECDs mulige innflytelse over landenes skolesystem.

ARKIVFOTO WILLIAMGUNNESDAL

«Verken PISA eller Timss gir følgelig et brukbart svar på hva slags læringstrykk som kan bidra til bedre læringsresultater.»

>

1 Literacy: Kunne lese, oppfatte og uttrykke seg om aktuelle (faglige) forhold. 2 Leseforskning og problemløsning ikke tatt med her.

48 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014