Utdanning nr 17 - 2014

Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

Noter: i Se f.eks. Jarning, H. (2010): Resultater som teller – Kunnskapskontroll og resultater i skolens århundre. I Elstad & Sivesind (2010): PISA – sannheten om skolen ii http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/ Ovrige-forfattere/Tre-rad-til-norsk-skole-OECD-rapport/ iii Nr 1 i Utdanning 09/2014, 2 og 3 i Bedre Skole (utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/ Arkiv/20131/). Totalt fire forfattere involvert. iv IEA http://www.iea.nl/ v Paneldebatt på NFSUN juni 2014. NFSUN star for Nordic Research Symposium on Science Education, en nordisk organisasjon for forskere i naturfagdidaktikk. vi Evaluering av satsingen på læringsmiljø er relevant her: udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/Ovrige-forfattere/ Evaluering-av-satsing-pa-bedre-laringsmiljo/ vii Nettadr. til rapport fra Telemarksforskning viii udir.no/Upload/Nasjonale%20pr%C3%B8ver/5/ nasjonale_prover_pa_ny_prove_rapport_ILS. pdf?epslanguage=no

En av Udir sine hovedoppgaver er å ha tilsyn med skoleeier. Vi finner Udir involvert i mange innspill, som for eksempel til læreplaner, rammeverk, lese- opplæring med fler, altså nye tiltak. Men vi har pro- blemer med å finne oppfølginger hos Udir i form av evalueringsrapporter for tilsynet med at Lærings- plakaten følges oppmht. læringsstrategier vi , ut over spørsmål i Elevundersøkelsen (Udir) siste år. Deri- mot har vi funnet én – 1 – kommune, Skien, som fra før loven kom, har gjort en stor innsats på dette feltet. Tiltaket ble evaluert i 2007 vii . Arbeidet synes godt fulgt opp, lærerne er rimelig fornøyde. Det er likevel usikkert hva de har oppnåddmed hensyn til læringsresultater, og vi har ikke fulgt opp hva situa- sjonen er i denne kommunen i dag. Evalueringsrap- porten antydet at man har lyktes best med dette på barnetrinnet, naturlig nok. På høyere trinn blir det ikke tid, ironisk nok. Av mange grunner er det nå, etter snart 10 år, av interesse med ei grundig evalu- ering av tiltak utformet i Læringsplakaten. Timss-funn har vist at få norske elever ligger på høyeste kompetansenivå i realfag, mens mange lig- ger svært lavt sammenlignet med fordeling i andre land. Dessuten viser norske elever, særlig jenter, liten interesse for realfag. Også her er det gjort til- tak av ulike slag, ikke minst gjennom nasjonale sentre. Nasjonale prøver i blant annet regning er ett tiltak. Disse fikk en heller dårlig start av flere grunner. Fra 2006 er nasjonale prøver i regning (for 5., 8. og 9. trinn) knyttet til grunnleggende ferdigheter i flere fag. Udir har gjennom flere år gjennomført evaluering av disse prøvene. Vi trek- ker spesielt fram rapporten i sluttnote vii , både som meget leseverdig, og fordi flere av forskerne har bakgrunn fra PISA. Ut fra hva som blir publisert av prøveresultater, ser ikke forskerne bak rapporten stor verdi i disse prøvene for skolene. Heller ikke lærerne finner at prøvene bidrar med ny kunn- skap. Det blir heller ikke nevnt at disse prøvene er oppfølging av P/T-forskning. Kritikken ommanglende oppfølging kan muli- gens også gjelde den store realfagssatsingen fra begynnelsen av 2000-tallet, som delvis var inspi- rert av P & T.

videreføre forskningsresultat til praktisk hand- ling. Vi er, generelt sett, overrasket over at P & T-forskernes studier av læringsatferd har fått så lite kritikk. Det gjelder både forskningsmetodiske spørsmål, begrepsbruk og måten usikre resulta- ter er presentert i media. Selv om forskningen er høyst relevant, ser vi liten hensikten med fortsatt ressursbruk på dette slik forskning på lærings- atferd har vært utført til nå. Timss-studien som gjennomføres i 2015 koster over 20 millioner kro- ner over en fem-årsperiode. For det andre mener vi det er nødvendig å finne ut langt mer om i hvilken grad og i hvilket omfang P & T-forskningen er fulgt opp og har fått gjen- nomslag i norsk skole. Dersom «tung», interna- sjonal skoleforskning som den om PISA og Timss ikke finner veien til skolen, hvilken forskning skulle da klare det? Dessuten: I hvilken grad er forståelse og bruk av P & T-forskningen i norsk skole i tråd med opprinnelige forskningsresul- tater? Udir har sine nasjonale sentre for matema- tikk og naturfag til disposisjon. Men de har bare formidling av forskningsfunn i sine mandater, ikke egen forskning eller oppfølging av annen forskning. Disse sentrene kan være riktig sted å legge et oppfølgingsansvar for interessant fors- kning av høy kvalitet på realfagsundervisning. Da må mandatene endres. Etisk sett bør de da ikke drive forskning selv. For det tredje er vi i tvil om hensiktsmessig- heten av å videreføre både P & T i årene fram- over. Når vi uformelt spør sentrale personer i norsk utdanningsbyråkrati om betydningen av P & T, sier man at lite ville vært annerledes om disse internasjonale undersøkelsene ikke fantes. Allikevel ønsker de å videreføre dem. Om man ønsker å fortsette kun med testing av fagkompe- tanse, er Timss alternativet som vil skape minst støy, uten å si at man skal fortsette i det nåvæ- rende sporet. Med små endringer av testoppgaver vil Timss-testen også kunne ivareta det PISA-for- skerne søker. Men det holder med én slik studie hvert 7. år. Det vil skape mindre stress i skolen. Slik det nå er, kommer nye P/T-studier fem – 5 – ganger fram til 2021! Om nye undersøkelser skulle vise endringer i elevenes faglige prestasjoner, vet vi likevel ikke hvorfor, noe som svekker verdien av disse studiene?

Trenger vi både PISA og Timss? Til hva og hvor ofte?

I denne kronikken har vi pekt på noen trekk ved P & T som vi mener det er nødvendig å vie større oppmerksomhet. For det første er det en del forskningsmessige svakheter som det er viktig å være klar over, ikke minst dersomman ønsker å

51 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014