Utdanning nr 17 - 2014

Aktuelt

20 prosent av barneskoleelevene opplever dårlig inneklima Hver femte elev i Norden mener inneklimaet er veldig dårlig, og hver tredje elev sier de ikke lærer nok av samme årsak, ifølge en rapport fra danske Center for Undervisningsmiljø. Danskene har de verste skolene, Norge er midt på treet, og svenske skoler har minst inneklimaproblemer, ifølge VVS- forum.no

Lærerløftet Forsker mener regjeringen p

Regjeringen vil bruke én milliard kroner årlig på lærernes etterutdanning. Professor Thomas Nordahl er redd det er å kaste bort pengene. TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Bakgrunn Nylig presenterte

regjeringen «Lærerløf- tet», en liste med tiltak for skolen: O Alle lærere i barne- skolen skal ha minst 30 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk. O På ungdomstrinnet kreves 60 studiepoeng i fagene. 38.000 lærere må derfor få videreut- danning. Regjeringa vil lovfeste rett og plikt for lærere til dette. O I dag kan kompetan- sekravene til lærere fravikes. Denne ordnin- gen avvikles i løpet av en tiårsperiode. O Regjeringa vil også opprette et veiled- ningskorps som skal hjelpe kommuner som sliter med å få gode resultater i skolen. Fylkesmennene skal få plikt til å identifisere disse kommunene.

Ett av tiltakene i regjeringens «Lærerløft» inne- bærer at titusenvis av lærere må etterutdannes med 30–60 studiepoeng innen norsk, matematikk og engelsk. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltids- studier. Målet er at lærerne skal få mer kunnskap i fagene de underviser i. Tiltaket vil koste rundt én milliard kroner årlig. I pressemeldingen begrunner Kunnskapsde- partementet (KD) tiltaket med at «det er grundig dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke». KD viser blant annet til John Hatties metaanalyse fra 2009. – Sett ut fra metaanalysene fra feltet, er den for- muleringen for sterk. I Hatties analyse står dette langt, langt nede på listen over hva som virker på elevenes læring, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, til Utdan- ning. Ikke nok forskning Den mest omfattende analysen i utdanningsforsk- ningen er John Hatties «Visible learning». Han sammenfattet over 800 metaanalyser av hva som påvirker elevenes læring. Hattie konkluderte med at det er vanskelig å finne bevis for at lærernes fagkunnskap er viktig for elevenes læring. I et intervju med Utdanning i 2011 sa Hattie at man likevel bør anta at de med sterke fagkunnska- per har større potensial som lærere, men at lærere først og fremst må få trening i hvordan de best kan undervise. Han får støtte av en annen anerkjent ekspert i utdanningsforskning, Dylan Wiliam, som er pro- fessor ved Institute of Education ved University of London. Han mener det har vært en feilslutning at man de siste tjue årene har basert kursing av lærere på at de mangler viktig fagkunnskap. «Resultatet har vært lærere med mer kunnskap, men som ikke er mer effektive i praksis» skriver Wiliam i «Teacher quality: why it matters, and how to get more of it». Han mener at et bedre læringsutbytte for elevene, først og fremst er avhengig av at lærere må bli enda bedre i hva de gjør i klasserommet.

– I internasjonal forskning vil man nok si at lærernes fagkunnskap har begrenset effekt på elev- ers læring. Kombinert med andre kompetanser en lærer har, vil det kunne gi effekt, sier Nordahl. – Begrenset effekt – Regjeringen undervurderer betydningen av å utvikle den kollektive skolekulturen. Politikerne risikerer at dyre tiltak ikke får de resultatene de har ambisjoner om, sier Nordahl. – Hva slags effekt får 30 til 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk på lærerkvaliteten? – Hvis du skal stole på internasjonal forskning, vil det være relativt begrenset. Vi vet at læreren er viktig, men dette er et tiltak som kun støtter indi- viduelle lærere. Lærere er avhengig av gode sko- ler med god skolekultur, hvor lærere samarbeider, reflekterer og prøver ut ting, sier Nordahl. Han mener tiltakene mer bør rettes mot å utvikle god skolekultur. Støtter tiltakene Direktør for Kunnskapssenter for utdanning, Sølvi Lillejord, mener regjeringens skjerping av kompe- tansekravene for lærerne er fornuftig. – Internasjonale sammenligninger, blant annet Timss, viser at norske lærere har for dårlig fag- kunnskap. Mange lærere i Norge underviser på litt for høye trinn med litt for lav formell kompetanse. Dette er en fornuftig vei å gå, sier hun. Hun understreker at manglende fagkunnskap ikke er lærernes skyld: – Det er noe politikerne må ta ansvar for gjennom de veivalgene som er gjort, sier hun. Hun synes det er vanskelig å uttale seg om at det er grundig dokumentert i forskning at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. – Dette er et uoversiktlig felt, og det er store dis- kusjoner internasjonalt om disse tingene. Vi vet ikke nok om dette ennå, sier Lillejord. Hun mener det blir kunstig å skille mellom en lærers fagkunnskap og pedagogisk kunnskap. – Dette veves sammen i yrkesutøvelsen. Her

– Regjeringen under- vurderer betydningen av å utvikle den kollektive skolekulturen, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk. ARKIVFOTO TOM-EGILJENSEN

handler det om å være dyktig på begge områder, og særlig om samspillet mellom fag og pedagogikk, sier hun. Hun tror at lærere med god fagkunnskap føler seg tryggere i jobben. Mener å ha dokumentasjon Kunnskapsdepartementet svarer i en e-post at de har dokumentasjon for å bruke begrepet grundig dokumentert. De viser blant annet til en forsk- ningsoppsummering fra Dansk Clearinghouse som påpeker en sammenheng mellom faglig dyktige lærere og elevenes læringsutbytte. De mener også å ha støtte i en studie fra år 2000 som viser en positiv sammenheng mellom lærernes faglige og pedagogiske ferdigheter og elevenes læringsut- bytte. Departementet skriver at Hatties forskning

8 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014