Utdanning nr 18 - 2014

ker som våpen

Daniel Garang var barnesoldat. Nå jobber han for at barn i Sør-Sudan skal få utdanning og en bedre barndom enn han.

En tidligere barnesoldat, utdanningsministeren og Miss Sør-Sudan er helt enige om én ting. Utdanning er nøkkelen til fred og utvikling i landet.

TEKST OG FOTO Nina Bull Jørgensen

– Denne gutten er meg, sier Daniel Beek Garang. Med et stort smil og et streif av sørgmodighet i blikket legger læreren hånda på skulderen til en av elevene i klassen. Han kjenner seg igjen i den unge gutten. – Han er like gammel og like høy som jeg var, den første gangen jeg holdt et våpen, forklarer Garang. Den tidligere barnesoldaten har gjort et stort sprang. I dag er han utdannet lærer og ansvarlig for Redd Barnas utdanningsprogram i flyktningleiren Mingkaman i Awerial, noen timers kjøretur nord for hovedstaden Juba. Sør-Sudan er det landet i verden som scorer lavest i utdanningsstatistikken. «Drep før du selv blir drept» Året var 1989. Borgerkrigen herjet mellom de kristne i sør og Sudans muslimske regjering i nord. Daniel var 10 år gammel og trodde han skulle til Etiopia for å gå på skole. I stedet havnet han i en flyktningleir der unge gutter ble trent opp til å bli geriljasoldater som skulle kjempe for frigjørings- bevegelsen SPLA. – «Ta dette våpenet for å forsvare deg. Det er bedre å drepe, før du selv blir drept», var beskje- den vi fikk. Da geriljaledernemente at barna var store og kraf- tige nok, ble de sendt til fronten for å kjempe mot soldatene fra nord. Én etter én fikk våpen. Ingen sa nei. Mange var ikke mer enn 11–12 år gamle.

– Jeg husker fortsatt den dagen min beste venn ble drept. Det gikk flere dager før jeg klarte å spise eller snakke, forteller den tidligere barnesoldaten. Flyktet fra livet som barnesoldat Etter tre år i SPLAs «Red Army» bestemte Daniel seg for å legge ned våpenet og rømme. Som 14-åring, alene og til fots, komhan seg over grensen til Kenya. Han hadde ett mål. – Da jeg forlot mine foreldre i landsbyen min, sa jeg til dem at jeg ville gå på skole, få meg utdan- ning. Det var et mål jeg ikke ville gi opp, sier Daniel Garang. På egen hånd i nabolandet kom han seg på både grunnskole og videregående skole. Deretter valgte han å ta lærerutdanning. Og da Sør-Sudan ble selv- stendig, etter 50 år med blodig konflikt, bestemte han seg for å reise tilbake. – Jeg hadde en vond barndom, men noe godt kom ut av det. Jeg fikk meg utdanning, så jeg kan bidra til å bygge landet mitt og gi Sør-Sudans barn en bedre barndom enn den jeg hadde. Skjønnhet og solidaritet Hun er 180 centimeter på strømpelesten, pluss ti centimeter med sorte pumps. I elegant oransje drakt sitter hun ved et slitt kafé- bord i grønn plast. Vi er i Sør-Sudans hovedstad Juba. Det er minst 40 varmegrader. Bladene fra et palmetre svaler litt, men ikke mye. >

Flyktningbarna i Awerial har sett og opplevd mye vondt. Den provisoriske skolen i flyktningleiren gir demmuligheten til å tenke på noe annet - og et håp for fremtiden.

23 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014