Utdanning nr 18 - 2014

Min favorittlærer | 20 – Han lærte meg å reflektere Reportasje | 22 Håp for Sør-Sudan Fotoreportasje | 28 Storbyens grøde Frisonen | 33 Sjakken kom først

utdanningsnytt.no 31. OKTOBER 2014 18

Ønsket som lærere Håndverkere:

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 31. oktober 2014 18

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

12

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: Yrkesfaglærere savnes

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

om fem år vil det mangle rundt 2000 yrkesfaglærere, i tillegg til de 1000 i dag som ikke har godkjent pedagogisk utdannelse. Likevel er yrkesfaglærerne ute- latt i regjeringens satsing på lærernes kvalifikasjoner, Lærerløftet.

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

Frisonen For Atle Grønn ble lidenskapen for sjakk innfallsporten til interessen for Russland. Nå er 43-åringen professor i russisk, og han har beholdt fascinasjonen for kongen av alle brettspill.

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

20

Kronikk

Aktuelt

46

4

Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet

Hovedsaken Kort og godt Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Fotoreportasje 22 Reportasje 26 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 12 18

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

50 55 56

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Min favorittlærer - Du lærte meg å reflektere og forstå at det er flere veier til et riktig svar, sier AUFs nyvalgte leder Mani Hussaini til sin gamle matematikklærer Per Arne Henriksen.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

2 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Det er kommet mange reaksjoner på regjeringens forslag til statsbudsjett, og en av dem som har reagert sterkest, er 15 år gamle Emilie Schei fra Fredrikstad. Hun har en ufør mor og er blant dem som kommer spesielt dårlig ut dersom budsjettet blir vedtatt slik det nå foreligger. I egne artikler både i lokalavisen og på nettet har Emilie fortalt hva som blir konsekvensene for deres familie av det usosiale forsla- get. «Har du lyst til å ødelegge livene til en god del men- nesker i samfunnet du skal styre – bring it on. Hvis ikke du gjør noe, skal jeg selv invitere meg inn på Stortinget hvor jeg skal fortelle deg om hvor stor feilen du holder på å begå er», skrev den engasjerte og tøffe ungdomsskoleeleven i et blogginnlegg om Erna Solberg. Forrige uke fikk Emilie møte statsministeren noen minut- ter på Stortinget, etter et initiativ fra Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal. Da hadde Erna Solberg allerede blitt kraftig «grillet» i spørretimen om akkurat det samme som jenta fra Fredrikstad er opptatt av. Statsministeren hadde også innrømmet at noen av historiene som er kom- met fram etter at regjeringen presenterte sitt forslag, er hjerteskjærende. Likevel ser det ikke ut til at det har gjort mer inntrykk enn at Høyre og Fremskrittspartiet står fast på sitt. Emilie måtte – i alle fall foreløpig – nøye seg med å få med seg en dose verbal forståelse og sympati fra stats- ministerens side. Det spørs om ikke både statsministeren og finansministe- ren snart må innse at de er ute å kjøre, for samarbeidspar- tiene Kristelig Folkeparti og Venstre er blant de sterkeste kritikerne av det som skjer. Venstre-leder Trine Skei Grande har minnet regjeringspartiene om at det er to hovedsaker partiet hadde med seg til forhandlingene om en samar- beidsavtale i fjor høst: Klima og kampen mot barnefat- tigdom. Ikke noe av dette har Skei Grande funnet igjen i budsjettet. KrF-leder Knut Arild Hareide sa i Stortinget at det er stor skuffelse over at regjeringen kutter i barnetil- legget. – Vi får rapporter om at noen må selge huset sitt, sa Hareide med klar adresse til Emilies historie. Det store engasjementet som både Emilie Schei og flere andre ungdommer har vist den siste tiden, er svært positivt. De har tidligere ikke brydd seg så mye om politikk, men forstår nå at det som skjer rundt dem i kommunene, fylkes- kommunene og i Stortinget, har stor betydning for hvordan deres framtid vil se ut. Læringskurven har riktignok vært bratt, men engasjementet er kommet for å bli. Det skal vi alle være glade for, inkludert Erna og Siv. Tøff 15-åring utfordrer statsministeren

Utdanning UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

22

xx

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkrav.Detersvanemerket og100%resirkulerbart. Trykk: SörmlandsGrafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Fotoreportasje Elever ved Ila skole i Oslo gleder seg over markens grøde. Grønnsakene de dyrket tidligere i år, skal nå høstes, tilberedes og spises.

28

Forsidebildet Norge har for få kvalifiserte lærere til å utdanne morgen- dagens fagarbeidere. Foto: Berit Roald/ NTB scanpix

Intern rivalisering og vold har gjort at Sør- Sudan har fått en trang fødsel som selvstendig land. Nå håper myndighetene med støtte fra bistandsorganisasjoner å bygge den nye nasjo- nen gjennom et godt utdanningssystem. Håpet ligger i skolegang

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

Aktuelt

Retten stoppet bygging av skole Glåmdal tingrett har stoppet Kongsvinger kommune i å tegne kontrakt med firmaet ØM Fjeld om ny storskole. Tingretten slår fast at kommunen har brutt anbudsreglene og må nå avlyse konkurransen, skriver avisa Glåmdalen. Den nye Tråstad ungdomsskole skulle etter planen stå klar i 2017.

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Elever som velger fotograf eller medie- grafiker, tar svennebrev etter fire år. Elever som velger et treårig yrkesfaglig løp i skole, blir mediedesignere. De som velger et studieforberedende Vg3 på MK, må gjennomføre 140 timer programfag i tillegg til fellesfagene. Noen velger også et vanlig påbyggingsår med studieforberedende uten de 140 timene i tillegg.

– Det er viktig å holde faget medier og kommunikasjon samlet, understreker nestleder i faglig råd for medier og kommunikasjon i Utdanningsforbundet,

Tor Martinsen. FOTO TOM-EGILJENSEN

– Faget må holdes samlet

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no Ett av forslagene er å flytte de to fagene fotograf og mediegrafiker til utdanningsprogrammet for design og håndverk. Nestleder i faglig råd for medier og kommunikasjon i Utdanningsforbundet, Tor Mar- tinsen, sier et klart nei til å flytte de to yrkesfagene: – Det er viktig å holde faget medier og kommu- nikasjon samlet. Derfor går vi inn for alternativ 2. Med et samlet videregående trinn 1 får elevene også et ekstra år å tenke seg om på. Da er de sikrere på valget videre, sier Martinsen, som til daglig er lærer Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon skal endres fra et yrkesfaglig til et studie- forberedende løp. Fotografer og mediegrafikere skal fortsatt kunne ta svennebrev.

i medier og kommunikasjon (MK) på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Vil ikke ha alternativ 1 De fleste elevene på medier og kommunikasjon velger et løp mot generell studiekompetanse. – Med alternativ 1 vil elevene miste for mye av den praktiske utøvelsen av faget. Elevene må få mulighet til å fordype seg i de fagområdene de er interesserte i, sier Martinsen. – På MK fullfører nå 86 prosent av elevene. Der- for må ikke Utdanningsdirektoratet foreta seg noe som gjør at elevene mister motivasjonen, sier Mar- tinsen, som har vært med på å skrive høringsut- talelse til Utdanningsdirektoratet. To modeller Stortinget besluttet i 2013 å gjøre om utdannings- programmet for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdannings- program. Hvordan det nye utdanningsprogrammet skal utformes, avhenger av tilbakemeldingene i

høringsrunden som nå er i gang. Høringsfristen er 31. oktober 2014. I høringsforslaget har Utdanningsdirektoratet foreslått to modeller: Modell 1: omgjøre utdanningsprogram for MK fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program og ivareta yrkesfagene i MK ved å flytte dem til utdan- ningsprogram for design og håndverk. Modell 2: ivareta yrkesfagene i MK innenfor en felles struktur hvor studieforberedende og yrkesfag kombineres det første året. Modell 1 og modell 2 er lik for elever som ønsker generell studiekompetanse innenfor studieforbere- dende utdanningsprogram. For elever som ønsker svennebrev eller yrkeskompetanse, vil modellene være forskjellige. Begge alternativer innebærer endringer i struk- turen og i fag- og timefordelingen. Utdannings- direktoratet planlegger å iverksette endringene fra skoleåret 2016/17. I høringen skriver direktoratet at de to alternative forslagene ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser for skoleeier.

4 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

søskenmoderasjon kan forsvinne i trondheim I budsjettforslaget for Trondheim kommune for de neste fire årene foreslår rådmannen å fjerne søskenmoderasjonen på SFO fra 1. august 2016, ifølge adressa.no. I dag får barnefamilier i byen 25 prosent søskenmoderasjon fra og med barn nummer to i SFO.

dobbeltstemme hindret nikabforbud i Vest-agder Fylkesordfører Terje Damman fra Høyre brukte dobbeltstemmen sin for å stanse et forslag i fylkestinget om å utrede forbud mot burka og nikab på videregående skoler. Demokratenes Vidar Kleppe sto bak forslaget, som fikk støtte av Frp, SV, Sp og Ap. Høyre, KrF og Venstre stemte nei. (NTB)

KRLE det nye livssynsfaget møter kritikk

Religions- og livssynsfaget l Før 1997: Kristen- domskunnskap og livssynskunnskap. l 1997: Kristendoms- kunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL). l 2007: Dommot Norge i Den europeiske menneskerettighets- domstolen slår fast at kombinasjonen av sko- lens formålsparagraf, KRL-faget og fritaks- reglene er i strid med menneskerettighetene. l 2007: Religionsfaget endres og får navnet Religion, livssyn og etikk (RLE). l Fra 2008: Ny og mer fleksibel fritaksordning. Regelen omminst 55 prosent kristendoms- kunnskap fjernes fra læreplanen. l 2014: Regjeringen foreslår to endringer: Navnet endres til kris- tendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Kristendom skal utgjøre om lag halvparten av undervisningen. (©NTB)

tekst WeraHolst Regjeringen sier at om lag halvparten i det nye livssynsfaget skal være kristendomskunnskap. Navnet endres fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). – Dette er symbolpolitikk. Det er ikke drevet frem av et ønske om mer kvalitet, men en politisk konstruksjon for mer kristendom, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Han mener det er lærerens oppgave å vurdere hvor mye undervisning som skal til for å nå målene i læreplanen. – Det har vært mye støy rundt religionsfag i Norge, men RLE-faget har skapt ro. Jeg er redd for at den nye endringen vil føre til ny uro, legger Handal til. Krav fra KrF – Regjeringen ønsker å gi kristendomskunn- skap større plass enn i dag for å gi forståelse av den norske historien og det norske samfunnet, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han lanserte rammene for det nye faget. Ved regjeringsdannelsen i vår fikk Kristelig Fol- keparti støtte fra Fremskrittspartiet og Venstre i å kreve at 55 prosent av livssynsfaget skulle handle om kristendomskunnskap. Isaksen forklarte at regjeringen hadde gått bort fra å tallfeste kristendomsdelen til 55 prosent med at de ikke ønsker å detaljstyre undervisningen. Likevel er det akkurat det nestleder i Pedagogstu- dentene, Martin Asheim, synes de gjør: – Det er et uheldig signal at innholdet i norsk skole skal defineres fra regjeringen. Regjeringen sender et signal om at kristendomsfaget er vik- – symbolpolitikk, sier nest- leder i Utdanningsforbundet steffen Handal om det nye livssynsfaget som kunnskaps- minister torbjørn Røe isaksen presenterte 22. oktober.

I det nye religions- og livssynsfaget skal rundt halvparten av undervisningen omhandle kristendommen. ill.Foto INgERSTENVOLL

tigst. Lærerne skal undervise mest i kristendom. Vi er negative til at ett livssyn skal settes over andre livssyn. sier Asheim. Upopulært hos studentene RLE-faget i lærerutdanningen vil ikke bli endret utover navneskiftet. Men i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) blir det innført 15 studiepo- eng med kristendom, livssyn og etikk. Det tilsva- rer 25 prosent av faget. I lærerutdanningen er dagens RLE-fag et valg-

fag. En stor del av de spurte lærerstudentene ga i en rundspørring uttrykk for at de ville nølt med å ta faget hvis det endret navn til KRLE, ifølge avisa Dagen. – Hva er din kommentar til det, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen? – Jeg kan ikke utelukke at noen føler det sånn, men det vil ikke bli noen endringer i faget som skulle tilsi at faget skal bli mindre interessant. Jeg tror ikke at dette vil bli et mindre attraktivt fag å undervise i, sier han.

5 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

Aktuelt

Forskjeller i språkkunnskaper minker ikke Forskjellene i språkferdigheter mellomminoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn blir ikke mindre etter to års skolegang. Det viser en fersk doktorgrad av forsker Jannicke Karlsen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, ifølge universitetets nettsted.

Rekruttering Om ti år mangler Norge 38.000 lærere

Den kritiske mangelen på lærere i skoler og barnehager bare øker. Nye tall viser at Norge i 2025 vil mangle rundt 38.000 lærere.

lærere og den beregnede tilgangen på lærere på rundt 50.000. – Må gjøre noe med lønna Leder i Utdanningsforbundet, Ragn- hild Lied, sier dette er høye tall. – Da er det ikke nok med bare store ord og løfter om at det skal satses på lærerne. Det må vises, sier Lied til Utdanning.

Hun mener det er på høy tid å få satt i verk tiltak for å bedre rekrut- teringen. – Hvis arbeidsgiversiden og poli- tikerne vil vise at de tar den kom- mende lærermangelen på alvor, må de være villige til å gjøre noe med lønn og arbeidsvilkår. Det vet vi påvirker rekrutteringen til lærer- yrket, sier Lied.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

sammenlignet med forrige bereg- ning. Endringen har skjedd på til- budssiden, sier Stølen. Øker ytterligere mot 2030 Han sier at de i 2013 regnet ut fra femårsperioden 2007-2011, mens de i årets beregning har tatt utgangs- punkt i femårsperioden 2008-2012. – Det er ingen stor oppjustering av anslaget og alltid usikkerheter i slike tall. Vi kan si at anslaget er litt sikrere enn i or, men at ting fortsatt kan endre seg i en retning som påvirker disse tallene, sier Stølen. Behovet øker ytterligere fremmot 2030. SSB anslår at samfunnet vil ha behov for opp mot 220.000 lærere og barnehagelærere i 2030. Da er gapet mellom etterspørselen etter

Det viser de nyeste tallene fra Statis- tisk sentralbyrå (SSB). I or beregnet SSB lærermangelen til drøyt 30.000 i 2025. I år har de måttet plusse på flere tusen lærere i den beregningen. Dette tallet inkluderer også barne- hagelærere, mens lærere med mas- terutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ikke er inkludert i de 38.000. – Det vi kan si temmelig sikkert, er at hvis ikke flere unge velger å ta lærerutdanning fremover, blir det for få lærere, sier Nils Martin Stølen, forsker i SSB. – Hvorfor er lærermangelen oppjustert? – Vi ser at tilbøyeligheten til å utdanne seg til lærer er noe redusert

SSBs beregning av tilbud og etterspørsel av lærere frammot 2030. Beregningen fra 2013 og 2014 viser at anslaget for fremtidig lærermangel har økt atskillig.

Velger ikke flere unge lærerutdanning fremover, blir det betydelig lærermangel, ifølge Statistisk sentralbyrå. ILLFOTO TOM-EGILJENSEN

6 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

Varsler streik mot dårlige stoler Dårlige stoler og pulter ved Skien videregående skole gjør at elever klager på vondt i ryggen og dårlig konsentrasjon. Nå varsler de streik for en bedring i forholdene. – Dette går ut over konsentrasjonen og læringsmiljøet, sier elevrådsleder Ulrik Johannessen til Telemarksavisa.

Rektor tordner mot kuttforslag Kjell Konstali er svært kritisk til regjeringens ønske om å kutte i folkehøg- skoleelevers studietilskudd, ifølge Stavanger Aftenblad. Han er rektor ved den kristne folkehøgskolen Solborg på Tjensvoll i Stavanger og anslår at dette betyr 10.000 kroner mindre for fremtidige elever.

Rekruttering advarer mot snarveier norge vil mangle snaut 40.000 lærere i skoler og barnehager om ti år, ifølge statistisk sentralbyrå. Forsker dag Roness advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen.

tekst JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

– Det er grunn til bekymring hvis lærermangelen bare eskalerer. Hvis estimatene fra SSB stemmer, må det handles kjapt, sier Dag Roness, før- steamanuensis ved Institutt for peda- gogikk ved Universitetet i Bergen. Han sier Norge så langt har vært skånet for den virkelig store lærermangelen man ser i mange andre land: – Det har ikke vært så ille i Norge, selv om det utenfor de store byene kan være enkelte problemer med rekrutteringen, sier Roness. Han har skrevet doktorgrad om hva sommotiverer folk til å bli lærere. – Må ha fleksible ordninger Roness mener det ligger mange gode intensjoner i Lærerløftet som regje- ringen nylig la fram, men han har også innvendinger. – Det kan bli lagt for ensidig vekt på kunnskap og fagkompetanse hos lærerne. Ved ensidig vektlegging av fagkompetanse fortrenges andre viktige funksjoner lærerne har. Det er minst like viktig hvordan lærerne underviser og tar vare på elevene, sier Roness. – Hva mener du om planene om en fem- årig lærerutdanning? – Det er mye positivt med det. Det er viktig å ha godt kvalifiserte lærere. Men vi må også ha fleksible ordninger, for med den kommende lærermangelen må vi nok rekruttere

lærere fra flere områder i samfunnet, sier Roness. Han mener det må være mulig at folk med relevant utdanning og erfaring kan bli lærer gjennom en sertifiseringsordning eller praktisk- pedagogisk utdanning, slik at slike ressurspersoner ikke må gjennom en fem-årig lærerutdanning for å kunne jobbe i skolen. – For da kommer de ikke til å gjøre det, sier Roness. Samtidig advarer han mot snarveier. –Det må ikke bli opprettet snarveier og lynkurs for å dekke opp det kom- mende behovet for lærere. Da ender man opp med ukvalifiserte lærerkref- ter. Dette er gjort i en del land, blant annet USA, og det er med på å under- grave hele læreryrket, sier Roness. Førsteamanuensis Dag Roness sier det må handles kjapt for å gjøre noe med den kommende lærermangelen. Foto SiSSelmælAND – Snarveier undergraver læreryrket

Den økende lærermangelen uroer forskerne, men de advarer samtidig mot enkle løsninger for å få flere raskt ut i klasserommene. ill.Foto eriKm.SUNDT

Han mener også det kan diskuteres om det er nødvendig med masterut- danning for lærere på alle nivåer i skolen, for eksempel på barnetrinnet. – Det må i hvert fall tas en grundig diskusjon om hva denne masteren skal forankres i, sier Roness. – Hva motiverer folk til å bli lærere? – Min egen forskning viser at de som ønsker å bli lærere, er genuint opptatt av elevene, faget og å formidle dette faget videre. På den andre siden er det mange som peker på at lærere faller fra på grunn av økt fokus på rapportering, dokumentasjon og alle

tidstyvene som ikke er knyttet til selve undervisningen og oppfølging av elevene, sier Roness. – Hva med lønn? – Lønn er viktig, men det er ikke det som skaper motivasjonen for å bli lærer. Å hjelpe elevene i deres utvik- ling er det sommotiverer, og lærerne opplever yrket som veldig menings- fylt. Dessuten må man ikke kun se på rekruttering til læreryrket. Det er også viktig å fokusere på hva som skal til for at lærerne forblir i yrket, sier Roness.

7 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

Aktuelt

Ferieturer får flere elever til å velge spansk på skolen Spansk er blitt det mest populære valgfrie fremmedspråket i ungdomsskolen. De fleste av elevene legger vekt på at språket kan komme godt med på ferie. 97 prosent av de spurte spanskelevene trakk fram dette som en av grunnene til at de valgte språket. Halvparten av dem kunne tenke seg å bo i et spansktalende land, ifølge Debora Carrais doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.

Barnehage

Færre fagarbeidere i private barnehager

– Behov for grunn- leggende kompetanse

Hege Valås, barne- hagelærer og sen- tralstyremedlem i

Utdanningsforbundet, ønsker flere fagarbei- dere i barnehagen. – Vi anerkjenner behovet for en grunnleggende kompetanse i bunnen. Det er behov for et kom- petanseløft i sektoren, men det må ikke gå på bekostning av vårt mål om 50 prosent barneha- gelærere, sier hun. Valås viser til den offentlige innstillingen «Til barnas beste» fra 2012, som hadde som undertittel «Ny lovgivning for barnehagene». Her anbefales det å arbeide for at andelen barnehage- ansatte med fagbrev økes til 25 prosent for å sikre kvalitet i barnehagene.

Å ansette flere barne- og ungdoms- arbeidere i de private barnehagene blir for dyrt, mener PBL.

Private barnehager bruker faglærte barne- og ungdoms- arbeidere i mindre grad enn offentlige barnehager gjør. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

TEKST WeraHolst

En ny rapport fra forskningsstiftelsen FAFO viser at kommunale barnehager har 18 prosent tilsatte med barne- og ungdomsarbei- derfag, mens private barnehager har 10 prosent. – Vi vet ikke hvorfor det er forskjeller i bruken av faglærte i barnehager. Vi vet heller ikke konsekvensene av det lave antallet ansatte med slik utdanning. Men det virker rimelig å tro at fag- brevet bidrar til kvalitet, sier forsker Anna Hagen Tønder, som har utarbeidet FAFO-rapporten sammen med kollega Mona Bråten. Espen Rokkan, direktør for interessepolitikk i Private Barne- hagers Landsforbund (PBL), peker på at en fagarbeider koster mer enn en ufaglært assistent. – Det er et problem for de private barnehagene. Private bar- nehager har mindre penger til rådighet enn de kommunale bar- nehagene. I kommunen gir tariffavtalen automatisk lønn som fagarbeider. I de tilfellene der private barnehager ikke tilbyr betingelser på samme nivå, blir det mer attraktivt å søke jobb i kommunen, sier Rokkan. Fagbrev bare for barnehage Barne- og ungdomsarbeiderutdanningen er rettet mot barn fra 0–18 år. Rokkan mener derfor at fagbrevet i barne- og ung- domsarbeiderutdanningen er ikke spesialisert nok. – Vi ønsker oss et rent barnehagefagbrev. Dette ville påvirke barnehager i større grad. Utdanninga i dag blir ikke oppfattet som et spisset tilbud, sier han.

– Tror du at barne- og ungdomsarbeiderutdanninga hever kvaliteten i barnehagen? – Ja, all relevant utdanning vil nok heve kvaliteten. Hvis man ikke har et slikt utgangspunkt, sier man jo egentlig at utdanning er bortkastet. Det har jeg ikke noe grunnlag for å mene. Likevel hevder Rokkan at ikke å ansette fagarbeidere, ikke nødvendigvis går ut over kvaliteten. – Uansett må vi konkurrere om de mest motiverte arbeids- takerne. Det er ikke nødvendigvis de med fagbrev. Et papir gir ikke automatisk en glimrende medarbeider, men det sier noe viktig om prioriteringer og er dermed positivt, sier Rokkan. Anne-Grete Reinertsen er fylkesseksjonssjef i Fagforbundet Vest-Agder og barne- og ungdomsarbeider i barnehage i Kris- tiansand kommune. Hun oppfordrer private barnehager til å ta inn fagarbeidere. – For at barnehagen skal gi kvalitet, trenger de kompetansen fra barne- og ungdomsarbeiderne. En fagarbeider har med seg teorien og ser når vi må sette inn ekstra ressurser. Det er viktig å gjøre den innsatsen så tidlig sommulig, sier hun. Reinertsen sier hun er sjokkert over at PBL vil forandre utdan- nelsen til et rent barnehagefagbrev. – Det er en fordel at barne- og ungdomsarbeiderutdanningen tar for seg barn fra 0–18 år. Vi ser hele mennesket og vet for eksempel hvor viktig det er å ha begrepsforståelse for å knekke lesekoden, sier Reinertsen.

Espen Rokkan. FOTO PBL

8 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

Omega-3 og omega-6 kan hjelpe barn med ADHD I den halvtårs lange undersøkelsen deltok 75 barn og ungemed diagnosen ADHD. – Hos 35 prosent forbedret symptomene seg så mye at vi kan snakke om en klinisk relevant bedring, sier forsker Mats Johnson ved Sahlgrenska akademiet, Göteborgs universitet, i en pressemelding.

Norske masterstudenter jobber mest i Norden Masterstudentene bruker i gjennomsnitt 14 timer i uka på å jobbe ved siden av studiene, mens danskene og svenskene bruker kun 9 timer. Det viser statistikk fra undersøkelsen Eurostudent V, ifølge en rapport fra nettstedet til Statistisk sentralbyrå.

Privatskoler KrF ogVenstre er positive til ny privatskolelov

Venstre ville helst hatt en lov som gir alle rett til å starte privatskole. KrF er derimot veldig glade for at akkurat dét ikke er med i forslaget.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

– Vi trenger friskoler som utgjør et reelt alternativ til den offentlige skolen, men KrF ønsker ikke noe frislipp, sier Tyvand. Han mener forslaget er et godt skritt i retning sentrumspartiene. – Vi har poengtert at vi ikke vil støtte et forslag om frislipp. Det har Røe Isaksen tatt til seg, og dette forslaget er mer i tråd med det KrF ønsker, sier Tyvand. Venstre vil hindre profitt Venstre-politiker Iselin Nybø er nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen. Hun sier Ven- stre er positive til en lov som utvi- der mulighetene for større mangfold i privatskolesektoren. – Vi har gått til valg på at vi ønsker en ny lov som åpner for større mangfold av friskoler. Vi ønsker ikke at friskoler kun skal være forbeholdt religiøse alternati- ver, sier Nybø. Hun er imidlertid ikke helt for- nøyd med at forslaget ikke legger opp til en generell rett til å starte privatskole. – I vårt program går vi lenger i ret- ning av en rettighetslov, men det er mange positive elementer i forslaget, sier Nybø. Hun sier de i samtalene med regjeringen særlig har vært opptatt av to ting: Begrensninger på mulig- het til å ta ut utbytte, og kommune- nes og fylkeskommunenes mulighet

Ingen av regjeringens støttepartier vil garantere støtte til den nye loven i Stortinget. – Vi må se på innspillene i høringsrunden før vi tar endelig stilling, sier Anders Tyvand, utdan- ningspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti (KrF). Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har uttalt at det i for- arbeidet til lovforslaget har vært løpende kontakt med støttepartiene KrF og Venstre. Tyvand sier det er glede i KrF over at regjeringen har skrinlagt planen om en rettighetslov. Det vil si en lov som gir alle rett til å starte privat skole. Ny friskolelov ut på høring Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) åpner for private videregående yrkesfagskoler og spesialiserte «profilskoler» fra barneskolealder i sitt forslag til ny privatskolelov. Ifølge lovforslaget skal dagens godkjenningsordning videreføres. Det skal fortsatt være forbudt å ta ut utbytte fra privatskoledrift og å drive med annen virksomhet. Regjeringen vil også heve kravet til minste elevtall fra 15 til 30, melder NTB.

En ny privatskolelov er foreslått av regjeringen. Ingen av støttepartiene vil imidlertid garantere oppslutning om forslaget når det skal behandles i Stortinget. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

til å begrense det privatskolene hvis de går utover offentlig skole. – Vi vil ha aktører som driver fri- skole på grunn av skoleformål, ikke på grunn av profitt, sier Nybø. – Vil dere støtte dette i Stortinget? – Nå vil vi lytte til høringssva- rene. Deretter skal dette behandles i Stortinget. Vi gir selvsagt ikke ube- tinget støtte til det Høyre og Frem- skrittspartiet legger fram, sier Nybø. Arbeiderpartiet frykter frislipp Ifølge NTB er Arbeiderpartiets sko-

lepolitiske talsmann Trond Giske glad for at forslaget er mer moderat enn hva regjeringspartiene ble enige om i Sundvolden-erklæringen. Likevel er han redd lovforslaget vil føre til et frislipp. – Det er bra at man går bort fra at private skoler skal ha en rett til statsstøtte hvis man møter visse krav. Men utgjør det å innføre en skjønnsvurdering en stor forskjell? Begrepet «profilskoler» høres for meg ut til å kunne inneholde det aller meste, sier Giske til NRK.

9 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

Aktuelt

– Jødiske barn i Norge er redde Jødiske skolebarn i Norge er redde grunnet sin trostilhørighet, ifølge det jødiske miljøet i Oslo. – En ny, global undersøkelse fra Anti-Defamation League viser at 15 prosent av folket i Norge har antisemittiske forestillinger, sier Ervin Kohn, leder for Det Mosaiske Trossamfund, til Aftenposten. (NTB)

Sande ordsaken Nye skjemaer uten kryss

Skole- og barnehageutvalget i Sande ord går inn for en ny form for halvårsvurdering. De nye skjemaene har ikke avkrysningsfelt.

var godt for elevene, og de nektet å bruke skjema- ene. Ledelsen i kommunen advarte demom at dette kunne koste dem jobben. Arbeidsgruppe En bredt sammensatt arbeidsgruppe utarbeidet forslag til nye skjemaer, der elevene ikke skal gra- deres etter måloppnåelse med kryss, men at det i stedet er åpne svarfelter. Forslaget ble enstemmig vedtatt i skole- og barnehageutvalget 22. oktober. Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i San- de ord, Heidi Narten, er en av dem som har sittet i gruppen. Hun var også til stede på møtet i skole- og barnehageutvalget. – Vi er fornøyd med at de nye skjemaene ble vedtatt. Det ble også bestemt at disse skulle evalu-

eres høsten 2015. Men jeg lurer på omdet ikke er litt for snart. Lærerne rekker bare å benytte skjemaene én gang på våren før de skal evalueres, sier Narten til Utdanning. Fra neste skoleår Halvårsvurderingen presenteres for foresatte og elever i et møte med lærer. Det nye systemet for halvårsvurdeing blir gjel- dende fra og med skoleåret 2014/2015. Saken skal behandles videre i formannskapet 11. november, før den vedtas i bystyret 27. november. Utdanning har prøvd å få en kommentar fra leder av skole- og barnehageutvalget og kommuneadmi- nistrasjonen, men har ikke lyktes.

TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no

Sande ord kommune innførte våren 2012 skrift- lige halvårsvurderinger som innebar at elever i bar- neskolen skulle vurderes etter måloppnåelse med skjemaer der det skulle settes opptil 70 kryss. To lærere mente systemet ikke fremmet læring og ikke

Fredsprisen 2014:

Hjetland jubler for vinnerne

– Jeg har kjent Kailash Satyarthi i over ti år. Han er en varm og beskjeden mann, genuint opptatt av barns ve og vel, sier Helga Hjetland, tidligere leder i Utdanningsforbundet.

TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no

– Hans sterke drivkraft for å få barn ut av barne- arbeid og inn i utdanning, står det stor respekt av. Han har kjempet mot slaveri i tekstilindustrien og mot menneskehandel, sier Hjetland. – Han var styreleder og jeg styremedlem i styret for Global Campaign for Education. Sammen har vi deltatt på møter i mange ulike land, sier Hjet- land og fortsetter: – At Satyarthi nå får Nobels fredspris, var like overraskende for meg som for ham. Men prisen er velfortjent. Den er også en anerkjennelse av betydningen av utdanning og av den innsatsen lærere gjør, sier Hjetland til Utdanning. Hun er også glad for at Satyarthi deler prisen med Malala Yousafzai, som kjemper for jenters rett til utdanning. – Det er flott med en Nobels fredspris som retter søkelys mot jenters rett til utdanning. Arbeidet for

Helga Hjetland. ARKIVFOTO MARIANNERUUD

Kailash Satyarthi snakker om kampen mot barnearbeid på et møte i Education International i Paris i 2011. ARKIVFOTO MARIANNERUUD

å få jenter inn i utdanning står sentralt for begge, sier Hjetland. – Skal du delta på fredsprisutdelingen 10. desember? – Jeg har ingen invitasjon, men skulle gjerne vært til stede, sier Hjetland. Også Haldis Holst, tidligere nestleder i Utdan- ningsforbundet, har samarbeidet med Satyarthi i flere år. Holst, som nå er visegeneralsekretær i

Education International, samarbeider med Saty- arthi om å få slutt på barnearbeid verden rundt. Nylig var Indias president Pranab Mukherjee (78) i Norge på statsbesøk. Til VG sa han: – Jeg gleder meg over at Nobelkomiteen har gitt fredsprisen til en indisk og en pakistansk stats- borger som skal dele den. Dette er en stor aner- kjennelse av de to personene.

10 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

Aktuelt navn

Vil være byråkratirydder Anne TingelstadWøienmener det er på høy tid at regjeringen rydder i byråkratiet i skolen. Ett av hennes forslag er å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver.

tekstogFoto MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Hvilken skolepolitisk sak brenner du for? Avbyråkratisering av skolen. Det økende byrå- kratiet er med på å undergrave den profesjonelle yrkesutøvelsen som lærer. Hvorfor vil du gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver? I statsbudsjettet står det at vurderingssystemet nå omfatter nasjonale prøver, kartleggingsprøver, læringsstøttende prøver og karakterstøttende prø- ver. I tillegg kommer internasjonale tester. Skal vi få ned byråkratiet, må vi kutte ut noe. For elevene er de læringsstøttende prøvene viktigst. Derfor har jeg foreslått å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgs- prøver. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg skulle gjerne hørt på Nelson Mandela eller Mahatma Gandhi. En annen stor tenker som jeg gjerne skulle hatt som lærer, er Hans Børli. Hvem ville du gitt straffelekse? Lekser er ikke straff. Jeg foreslår gjensitting. Regje- ringen fortjener å sitte igjen på grunn av alle skole- kuttene de foreslår, blant annet til folkehøyskolene, studieforbundene og voksenopplæringen. De har også foreslått å kutte i borteboerstipendet. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Timen skal handle om verdien av fagarbeid. Blant annet hvorfor direktøren og økonomen vil ha behov for en anleggsgartner, en snekker eller en bilmeka- niker. Jeg er skikkelig skuffet over at regjeringens yrkesfagløft bare er prat.

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Senterpartiet og Bondelaget. Jeg var medlem av Utdanningsforbundet, men meldte meg ut da jeg begynte som heltidspolitiker fordi jeg ønsker å være uavhengig. Hvilken bok har betydd mest for deg? Er nok mest opptatt av den boka jeg leser i øyeblik- ket. Jeg er glad i krim og er i gang med «På grensen til evigheten», Ken Folletts siste bind i trilogien om det 20. århundret. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg går en tur, skriver et leserinnlegg eller fremmer et forslag. Hvem er din favorittpolitiker? Det er lokalpolitikeren som har sagt ja til å påta seg dette vervet. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg går eller sykler til jobb og kildesorterer. Men jeg kjører nok litt for mye bil. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg har lagt ut et bilde av meg fra en middag på Slottet, en sak om at jeg deltok på en paneldebatt i Kristne friskolers forbund og en sak om at jeg demonstrerte mot kuttet til folkehøyskolene. Hva ville du vært dersom du skulle velge et annet yrke? Jeg synes jobben som lærer var givende, men kunne godt tenkt meg å være en godt betalt kunstmaler. Eller en eneveldig statsminister. Nei, ikke skriv det. Kanskje noe med helse- miljø og sikkerhet? Det ville jeg like.

Anne Tingel- stad Wøien (49)

Hvem Stortingsrepresentant for Senterpartiet. Tidligere lærer i grunn- skolen. Medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Aktuell Hun vil gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver.

«Det økende byråkratiet er med på å undergrave den profesjonelle yrkes- utøvelsen som lærer.»

11 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

Hovedsaken

For få dyktige For å utdanne flere fagarbeidere trengs det i løpet av fem år 2000 flere

yrkesfaglærere. I regjeringens nye satsing «Lærerløftet» nevnes ikke yrkesfaglærerne med ett ord.

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

ender

ill.foto berit roald / NtbscaNpix

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken yrkesfaglærere

Frafallet er høyest i yrkesfagene. Bransjene skriker etter håndverkere. Ti prosent av yrkesfaglærerne mangler lærerkompetanse.

tEKSt Kariolivvedvik |kov@utdanningsnytt.no

yrkesfaglærerne glemt av regjeringen

Undersøkelsen «Fram i lyset!» viser at over 1000 er ansatt som yrkesfaglærere uten å ha lærerkom- petanse. Nesten halvparten av de ikke-kvalifiserte var ikke i gang med utdanning høsten 2013. På skolebenken En som imidlertid begynte på treårig yrkesfaglæ- rer den høsten, var Arnfinn Gilberg (29). – Jeg begynte i jobben i januar 2013 under for- utsetning av at jeg utdannet meg til lærer, forteller Gilberg til Utdanning. Gilberg er i full jobb ved Stovner videregående skole i Oslo og studerer på full tid ved siden av. Han underviser i teknikk og industriell produk- sjon (TIP). – Timeplanen er tilpasset meg sånn at jeg får til begge deler. Hver fredag har jeg undervisningsfri og drar på samlinger på høyskolen, sier Gilberg. Utdanningen tar han ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som er én av de to utdan- ningsinstitusjonene som tilbyr treårig yrkes- faglærerutdanning. Den andre er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglæ- rere (PPU-y) tilbys ved 15 utdanningsinstitusjoner. Gikk ned i lønn Mens Arnfinn Gilberg var hjemme i pappaperm med sitt første barn, begynte tankene om en annen karrière å dukke opp. – Jeg har alltid skrudd, så lenge jeg kan huske. Derfor var det å utdanne meg til bilmekaniker rik- tig da jeg var yngre, men etter hvert som jeg ble eldre, ville jeg jobbe med mennesker. Jeg jobbet i kundemottaket før jeg gikk ut i permisjon, fortel- ler tobarnsfaren, som gikk kraftig ned i lønn da han begynte som lærer. – Jeg gikk faktisk ned over 100.000 kroner i året. Allikevel anså jeg muligheten til å jobbe samtidig som jeg tok høyere utdanning som veldig

interessant, sier mannen som underviser elever både på 1. og 2. trinn. – Det er veldig moro. I min klasse med 15 elever som tok videregående 2 Kjøretøy, fikk 14 lærling- kontrakt før de var ferdige med skolen. Den siste hadde bestemt seg for å ta påbygging. Det er skik- kelig givende å jobbe med unge mennesker og se dem lære og utvikle seg. Vurderer mastergrad I likhet med mange andre komGilberg inn på stu- diet etter en vurdering av realkompetansen hans. For å klare studiet blir mange kvelder og helger studietid. Mellom samlingene treffer han medstu- dentene i kollokviegruppa for å studere. – Det er såpass moro å studere at jeg vurderer å ta en mastergrad. Hvis vi kan finne like gode løs- ninger her på jobben som nå, er det store mulig- heter for at jeg går videre, sier den unge læreren. I tillegg til teori, er studentene ute i praksis. Noe av praksisen tar han på egen skole og noe hos bedrifter der han trenger ekstra kompetanse. – Jeg har blant annet vært på et lastebilverksted – Det viktigste for å lykkes som lærer er at du må ville det og like ungdommer. Jeg ser for meg at jeg kommer til å jobbe med undervisning resten av livet. Når jeg er ferdig med bachelor, vil jeg gå opp i lønn og nesten være på samme nivå som da jeg jobbet på bilverksted. Både lønn, muligheten til lange friperioder for å nullstille hode og kropp, i tillegg til gleden ved å se noen lykkes, er noe som flere burde bli informert om, sier Gilberg. Rapport om yrkesfaglærerutdanning ble oversett Status og behov i lærerutdanningen for yrkesfag ble nylig kartlagt. Resultatet er rapporten «Fram i lyset!», som kom i april 2014. I alt 6640 yrkesfag- lærere svarte på undersøkelsen. Svarprosenten i for å lære meg mer om hydraulikk. – Hva skal til for å få flere til læreryrket?

Yrkesfag- lærere

● 1000 yrkesfag- lærere fyller ikke kravene for fast tilsettelse som lærer. ● Flest ikke-kvalifi- serte yrkesfaglærere er å finne i programfag for bygg- og anleggs- teknikk, teknikk og industriell produksjon, samt elektrofag. ● innen teknikk og industriell produk- sjon er 24 prosent av lærerne over 60 år. ● om fem år vil det mangle ytterligere 2000 yrkesfaglærere. Kilde: Rapporten «Fram i lyset!» 2014

14 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

Full jobb og fulltidsstudent. arnfinn Gilberg har fagbrev som bilmekaniker, for å undervise på yrkesfag utdanner han seg til lærer. Nå vurderer han å ta en mastergrad. foto KariolivvedviK

undersøkelsen var på 80. Den viser blant annet at om fem år vil det mangle ytterligere 2000 yrkes- faglærere. Kunnskapsdepartementet bestilte rapporten, men i departementets satsingsdokument «Lærer- løftet» står det likevel ingenting om yrkesfaglærere. Yrkesutdanningsmiljøene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og NTNU sto for kartleggingen. Lederen for institutt for yrkesfaglærerutdanning ved HiOA, Sidsel Øiestad Grande, er én av dem som står bak rapporten. – Den politiske oppmerksomheten er så å si fra- værende. De fikk ingen plass i lærerløftet . Jeg hadde håpet at yrkesfaglæreren og utdanningen av dem skulle løftes fram. Det er skuffende at dette ikke får mer oppmerksomhet, sier Grande til Utdan- ning. I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi 100.000 kroner i årlig stipend til dem som utdan- ner seg til yrkesfaglærere. – I tillegg mener vi at for dem som alt jobber som yrkesfaglærere, men uten lærerutdanning, burde det etableres ordninger tilsvarende den i videreutdanning i realfagene. De som skal bli yrkesfaglærere, har allerede én yrkesutdannelse Sterkt kritisk til politikernes behandling av yrkesfag

og må ta enda en, forklarer Grande. I 2013 var det 150 studenter i treårig yrkesfag- lærerutdanning ved HiOA i 2013 og 50 på NTNU. Høsten 2014 ble det tatt opp 150 studenter ved HiOA og 62 ved NTNU. Nytt i år er at HiOA i tillegg tilbyr desentralisert utdanning i Rogaland. – Der har vi startet en klasse på 26 studenter. Det er slike grep vi må ta for å rekruttere. Husk at dette er godt voksne folk som alt er etablerte i yrkeslivet, sier Grande. De fleste som utdanner seg til yrkesfaglærere, tar PPU-y. Om lag 20 prosent tar en treåring yrkes- lærerutdanning. Av dagens yrkesfaglærere har 10 prosent treårig yrkesfaglærerutdanning. – De to lærerutdanningene for yrkesfag er like- verdige, men vi mener at flere bør ta den treårige lærerutdanningen. Elever som skal bli gode fag- arbeidere, trenger lærere med solid kompetanse. – Vi som lærerutdanning skal gjøre alt vi kan for å rekruttere og tilrettelegge slik at vi får flere dyktige yrkesfaglærere. Da må også politikerne komme på banen og hjelpe oss. Dessuten må alle begynne å framsnakke læreryrket. Det må bli stas å bli lærer igjen, sier Grande. – Trenger lærere med solid kompetanse

Sidsel Øiestad Grande foto hioa

«Vi som lærerutdanning skal gjøre alt vi kan for å rekruttere og tilrettelegge slik at vi får flere dyktige yrkesfaglærere. Da må også politikerne komme på banen og hjelpe oss.» Sidsel Øiestad Grande, instituttleder

>

15 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

Hovedsaken yrkesfaglærere «For byggfag, elektro og teknisk-industrielle fag er situasjonen spesielt kritisk.» Solveig Eldegard, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet

Næringslivet vil ha fagfolk NHO har gjennomført en undersøkelse for å kart- legge behovet for fremtidig kompetanse. 5300 medlemsbedrifter svarte på undersøkelsen som ble publisert i april i år. Kun åtte prosent av medlemsbedriftene rappor- terer at kompetansebehovet er dekket. 38 prosent av bedriftene har måttet utsette eller skrinlegge prosjekter på grunn av manglende kompetanse. Like mange anslår at de har tapt kunder av samme grunn. Bedriftene i undersøkelsen anslår at om fem år vil det være håndverkere og sivilingeniører bransjene etterspør. 36 prosent anslår at de vil ha mest behov for arbeidere med videregående opp- læring eller fagbrev. Deretter kommer arbeidere med fagskole på 21 prosent, 13 prosent ansatte med utdanning på bachelornivå og 10 prosent på mastergradsnivå. Kun én prosent med doktorgrad vil det være behov for om fem år, ifølge NHO- bedriftene. – Prioriter nå – De kloke hodene og de sterke hendene finnes blant de dyktige fagarbeiderne. Vi må jobbe aktivt for å vise fram kvaliteten, kompleksiteten og mulighetene som yrkesfagene gir for den enkelte, for næringslivet og samfunnet for øvrig, sier Sol- veig Eldegard i Utdanningsforbundets sentralstyre. Solveig Eldegard har selv bakgrunn som yrkes- faglærer og mener det haster med å få fortgang i satsingen på yrkesfag og skoleringen av flere lærere til de ulike studieprogrammene. – Jeg kan ikke se noe til den lovte satsingen på yrkesfaglærere verken i statsbudsjettet eller «lærerløftet» regjeringen har lagt fram. Det må prioriteres, og det burde ha skjedd nå. Vi er alle- rede sent ute, sier Eldegard. At Lærerløftet prioriterer etter- og videreutdan- ning i basisfag med realfag i særdeleshet, er vel og bra, men Eldegard synes det er synd at yrkesfa- gene og lærerne der ikke har fått større oppmerk- somhet. – Det er utrolig viktig og avgjørende med kvali- fiserte, motiverte og dyktige lærere innen yrkesfag. For byggfag, elektro og teknisk-industrielle fag er situasjonen spesielt kritisk. Her er mangelen på kvalifiserte lærere størst og kommer til å bli enda større i nær fremtid. – De dyktige fagarbeiderne er etterspurt både i næringslivet og skolen. Hva skal gjøres for å få dem til å bli lærere? – Vi må kartlegge hvor de er og gjøre det prak-

tisk mulig for dem å utdanne seg til lærere. Første bud er å sikre oss gode lærere, skal vi få de fagar- beiderne vi trenger, mener Eldegard. Mange bransjer opplever konjunktursvingnin- ger. Innen oljerelatert industri er det nå en ned- gang. – Der vil det være mulig for skolene å rekruttere aktuelle kandidater, vel å merke hvis vi kan legge til rette for fleksible og gjennomførbare utdan- ningsløp. I alle bransjer er det svingninger, og det vil da være lettere å få fagarbeidere til å vurdere en lærerkarrière. – I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi 100.000 kroner årlig i stipend til dem som utdanner seg til yrkes- faglærere. Kan det øke interessen for yrkesfaglærerutdan- ningene? – Ja, det tror jeg. Det skulle ikke være noe i veien for å tilby stipendordninger også til denne gruppen. Yrkesstatus – Det kan virke som det i enkelte samfunnslag ikke gir status å jobbe som håndverker. Hva kan gjøres med det? – Det er noe alle må jobbe med, og det gjøres allerede mye bra i dag. Jeg tror at om vi får fram innholdet i og mulighetene de enkelte yrkesfag gir, vil flere dyktige ungdommer søke en attraktiv yrkesfagutdanning. Ingeniøren og arkitekten har ingen verdi om de ikke kan stole på og samarbeide med dyktige fagfolk. Fagarbeideren er helt avgjørende for kva- liteten på den samlete verdiskaping i samfunnet. Vi er gjensidig avhengig av hverandre, påpeker Eldegard. – Jeg er veldig fornøyd med at kunnskapsminis- ter Torbjørn Røe Isaksen har sagt at han ikke vil senke kvalitetskravene til utdanningene. Hånd- verkere bør ha en utdanning som ikke bare gir dem et instrument til å utføre et bestemt yrke, men som også gjør dem i stand til å delta i sam- funnet med innsikt og selvtillit. I dag er det størst frafall på yrkesfag i videregå- ende opplæring. – Det gjøres mye godt arbeid på skolene for å motivere og ta vare på elevene for å få flere igjen- nom. Det er mulig at mange har havnet i et fag de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om, motivasjon for eller ferdigheter til å gjennomføre. Rådgivere er ett av virkemidlene Eldegard trek- ker fram for å sikre at elever tar riktige yrkesvalg. – For de elevene som har gått studiespesialise- ring og ønsket seg en yrkesrettet utdanning, skulle jeg også ønske at det var mulig å ta et omvalg. Jeg

Solveig Eldegard. foto tom-eGiljeNseN

Ettertraktede fagarbeidere. For at næringslivet skal få den arbeidskraften de etterspør må det finnes lærere med god og oppdatert kompetanse innen sine fagfelt. ill.foto bjørN-eiviNdårtuN / NtbscaNpix

16 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

skulle ønske det fantes et løp tilsvarende påbyg- ging yrkesfag, der elevene fikk godskrevet noe av de fagene de hadde tatt og gitt muligheten til å utdanne seg til fagarbeidere. Her er det et uutnyttet potensial for å rekruttere dyktige fagarbeidere som vi vil trenge enda flere av fremover, sier Eldegard. Rekruttering Det vil være behov for om lag 2000 nye yrkesfag- lærere de neste fem årene. I dag er det flest uten kvalifikasjon innen utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Det er også innen disse programmene det vil være størst behov for nyre- kruttering, grunnet høy alder på dem som i dag underviser der. Verken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak- sen eller politisk ledelse hadde anledning til å kommentere saken om yrkesfaglærere da Utdan- ning kontaktet dem for et intervju. Avdelingsdirektør Ann Helen Elgsæther i opp- læringsavdelingen svarte. – Har kunnskapsministeren planer for hvordan han skal gå fram for å rekruttere yrkesfaglærerne? – Riktig kompetanse er skoleeiers ansvar.

Yrkesfaglærere må også tilbys muligheter for fag- lig utvikling i skolen. Vi har derfor satset på etter- utdanningstiltak for yrkesfaglærere. I 2015 har vi også bevilget 8 millioner kroner til å etablere faglige nettverk mellom skoler i fylket og virk- somheter innenfor samme utdanningsprogram. Lønn og andre forhold ved arbeidssituasjonen er selvfølgelig også viktig for å rekruttere flere lærere, men dette er partenes ansvar, svarer Elgsæther. – Hva vil et eventuelt yrkesfagløfte inneholde? – Yrkesfagløftet er ikke et dokument eller en melding som kommer på en bestemt dato eller i et bestemt budsjett. Vi vil særlig jobbe mot tre mål: tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. – Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet og innført et stimuleringstilskudd til nye lærebedrif- ter og økt potten for tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov. I tillegg økte vi bevilgningene til hospitering for yrkesfaglærere og forsøk med vekslingsmodeller, svarer hun. – I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi 100.000 kroner i året i stipend til dem som utdanner seg til yrkes- faglærere. Er dette noe dere har sett på?

Dette svarer ikke Elgsæther på. I stedet sier hun: – Departementet vil kontinuerlig vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å øke rekrut- teringen til yrkesfaglærerutdanningene. – Kan det være aktuelt å opprette et alternativt studie- løp på videregående for elever som har tatt studieforbe- redende og har lyst til å ta et omvalg til yrkesfag? Et slags påbygging yrkesfag for å få flere fagarbeidere? – Ett av tiltakene i stortingsmelding 20 «På rett vei» sier at departementet skal «samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkes- faglige utdanningsprogrammer og vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen». – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra departementet samlet erfaringer med slike over- ganger, og departementet vurderer ulike alterna- tiver for hvordan det kan bli lettere å gå over fra studieforberedende til yrkesfaglige utdannings- programmer. Å tilby et eget løp til elever som har fullført studieforberedende utdanningsprogram, men ønsker fagbrev, vil innebære en utvidelse av retten til videregående opplæring. Dette er ikke noe vi har planer om å gjøre per i dag, sier Elg- sæther.

17 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014