Utdanning nr 19 - 2014

Gylne øyeblikk

I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes særlig godt med.

En morgen med forviklinger Vanligvis var det et yrende liv utenfor klasserommet når Randi Tangvik Tellefsen kom på jobb. Denne dagen fantes det ikke én elev der.

TEKST YlvaTörngren |yt@utdanningsnytt.no FOTO Privat

Allierte Der sto de. Alle elevene i en stor ring og med bal- longer i hendene. – Straks de så meg, heiv de ballonger i lufta og begynte å synge, alle sammen: «Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere» … Rørt satte jeg fra meg korga og ble stående og snufse så smått. Rommet var pyntet med enda flere fargerike ballonger og levende lys. To langpanner med kake ventet. – Da de hadde sunget ferdig, gikk jeg rundt og ga hver eneste elev en klem. Deretter satte vi oss til med skuffkake, som kakene kalles her. Én av dem var sjokoladekake, husker jeg. – Hvordan visste de fødselsdatoen din! – Jeg vet ikke! En eller annen hadde vel snappa det opp. Under kakespisinga fikk Randi Tangvik Tellefsen vite mer. Elevene hadde forberedt overraskelsen i flere dager. De hadde alliert seg med vaskehjelpen og med andre ansatte, blant annet for å bli låst inn i klasserommet. Og alle hadde møtt opp, ikke for seint slik Randi trodde, men altså ekstra tidlig. Utdanning ber henne formulere et par setninger om «Godt å tenke på» (se annet sted på siden). Det synes hun ikke er vanskelig. Deretter sammenfat- ter hun enda en gang: – Og folk spør meg, hvorfor jeg ennå jobber i ungdomsskolen!

Moralen til den velfungerende og egentlig så greie 10.-klassen hadde falt noe i det siste. Elevene kom oftere for seint og glemte både det ene og det andre. Dette hadde lærerne tatt tak i, og det hadde gitt resultater, men tydeligvis ikke denne dagen. – Jeg hadde hatt en hektisk morgen hjemme. Det var 50-årsdagen min, med pakker og kringle på senga, men tida gikk, og jeg måtte ty til den gamle vriompeisen av en bil vi har. Den slo seg vrang. Jeg fikk ikke låst bildørene og kjørte til skolen med dørene festet med tjukke strikker med metallkro- ker på. Farlig og helt sikkert ulovlig! sier Randi i rask fart. Sur, surere, surest – Da jeg kom inn på skolen i hurten og sturten var jeg ganske stressa, men likevel fortsatt fornøyd etter morgenen hjemme, fortsetter hun. Hun gjør som regel alt hun trenger til undervis- ningen klart på forhånd i en korg. Den hentet hun på arbeidsrommet og strente av gårde den korte veien bort til klasserommet. – Likevel, da jeg skjønte at ikke én eneste elev hadde møtt opp i tide, fyrte jeg meg skikkelig opp! sier hun. Humøret sank og irritasjonen vokste. Hun tok i døra til klasserommet. Pussig nok var den låst. Tangvik Tellefsen sier hun surnet enda et par hakk mens hun fiklet med nøklene før hun fikk låst opp. Deretter …

Randi Tangvik Tellefsen (53) Hvem: Lærer ved Selsbakk ungdomsskole i Trondheimmed samfunnsfag, faget religion, livssyn og etikk, og norsk og tysk. Underviser i år i de to sistnevnte fagene. Godt å tenke på: Der elevene er trygge, trives og bryr seg om sine medmennesker, skapes et godt klasse- og læringsmiljø, hvor også jeg storkoser meg og blir en bedre lærer.

Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk».

33 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014